Hopp til hovedteksten
Raudåte
Foto: Terje van der Meeren / HI
Utskriftsvennlig versjon

Lettere for fisken å finne mat på fiskebankene

Johanna Myrseth Aarflot disputerer 8. april 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Three-dimensional zooplankton distributions seen through the lens of fish in the Barents Sea”.

Barentshavet er et av de mest fiskerike havområdene på verdensbasis. Johanna Myrseth Aarflot har forsket på mattilgangen til planktonspisende fisk i dette økosystemet, og om bunntopografien påvirker samspillet mellom fisk som jakter på mat og dyreplankton som vil unngå å bli spist. 
 
Hoppekrepsene raudåte (Calanus finmarchicus), ishavsåte (C. glacialis) og feitåte (C. hyperboreus) er fettrike dyreplankton og viktig mat for planktonspisende fisk i nordlige havområder. I avhandlingen har Aarflot vist at disse artene dominerer av dyreplankton i Barentshavet. Hun finner også at det er mer hoppekreps i dypere områder, men betyr det at det er lettere for fisken å finne mat der?
 
Planktonspisende fisk bruker synet i jakten på mat, og søken etter byttedyr begrenses av lys som forsvinner raskt nedover i dypet. Mange dyreplankton vandrer også mellom overflaten hvor de finner mat og ned i dypet hvor det er mørkt; opphold i dypet minimerer risikoen for å bli spist av fisken. For å si noe om mattilgangen til fisken er det derfor viktig å vite hvor dypt dyreplanktonet står i havet. Aarflot viser i avhandlingen at havbunnen begrenser hvor dypt planktonet står i Barentshavet; desto dypere det er, desto dypere står planktonet. 
 
Aarflot har videre beregnet at det er ti tusen ganger mer lys der store dyreplankton står når det er hundre meter dyp sammenlignet med der det er tre hundre meter dypt. Dette gir store utslag for fisken sin søken etter byttedyr. Med teoretisk modellering viser hun at fisken har mye større sannsynlighet for å finne mat på bankene, på tross av at det er mer plankton i de dype områdene. Hun predikerer at fisken vil kunne nyttiggjøre seg av en større del av matfatet i grunne områder hvor planktonet blir presset opp i lyset. Aarflot finner også at fisken har mer hoppekreps i magen i grunnere områder.
 
Resultatene til Aarflot gir nye perspektiver på produksjon og fordeling av fisk i marine økosystem.
 

Tid/sted

Disputas: Mandag 8. april 2019 kl. 10:15 i Auditoriet, VilVite, Thormøhlens gate 51, Bergen
 
Prøveforelesning: Mandag 25. mars 2019 kl. 10:15 i Seminarrom K1/K2, Blokk A, Biologen, med temaet Zooplankton–phytoplankton relationships in a changing climate.
 
 

Personalia

JohannaMAa_ForskerGP2_web.jpg
Johanna Myrseth Aarflot (f. 1983) fra Ålesund har mastergrad i fiskeribiologi og forvaltning fra Institutt for Biovitenskap ved UiB, og en junior-MBA fra ESCP Europe i London. I doktorgraden har hun vært ansatt ved Havforskningsinstituttet (HI), med forskerne Hein Rune Skjoldal og Padmini Dalpadado (begge HI) og prof. Øyvind Fiksen (UiB) som veiledere. Arbeidet har vært finansiert av Havforskningsinstituttets TIBIA-prosjekt (Trophic Interactions in the Barents Sea – steps towards an Integrated Ecosystem Assessment).
 
Opponenter
Professor ph.d. Mark D. Ohman, Scripps Institution of Oceanography, USA
Professor ph.d. Marit Reigstad, UiT - Norges arktiske universitet
 
Øvrig medlem i komiteen: Førsteamanuensis ph.d. Svein Rune Erga, Institutt for biovitenskap, UiB
 
Leder av disputasen: Professor Jarl Giske, Institutt for biovitenskap, UiB