Ny doktorgrad: Mekanismer som knytter sammen de lokale bestandene av torsk på sørlandskysten

Kysttorsken beveger seg lite og finner seg som regel en partner i nærområdet. Langs norskekysten finner vi derfor mange små bestander med lite utveksling av arvestoff. Blir en slik liten bestand utryddet, kan den derfor ha større problemer med å bygge seg opp enn større, mer robuste bestander. I sin doktorgrad i biologi ved universitet i Oslo har Heiberg Espeland studert mekanismer som knytter sammen de lokale bestandene av torsk på sørlandskysten. Mekanismene er likevel generelle og kan gjelde torsk i andre deler av landet.

For tiden er kysttorsken mellom annet i Østfold og Vestfold i en presset situasjon med fare for utrydding. I denne situasjonen er det viktig å vite hvordan de små bestandene henger sammen og hvilke tiltak man må gjøre for å bevare den lokale torsken.

Også tidligere er det funnet genetiske forskjeller mellom torsk fra forskjellige steder fra Fredrikstad i øst til Lillesand i vest. Slike forskjeller ville ikke kunne oppstå dersom torsken langs kysten oppfører seg som én bestand. For at det skal bli genetiske forskjeller må nemlig ikke egg og larver fra ulike gytefelt blandes, og voksen fisk må gyte på det samme gytefelt der den selv er født.

I avhandlingen går det fram at torsken velger seg gyteområder der det er lite sjanse for at eggene blir skylt bort og blandet med egg fra andre gytefelt. Undersøkelsen er gjort ved hjelp genetiske studier og studier av merket fisk. Disse studiene tyder på at hver bestand holder seg innenfor et titalls kilometer. Merking av fisk viser også at voksne individer beveger seg lite.

 

Tidspunkt og sted for disputasen:  7. mai. 2010 13:30, Aud. 3, Kristine Bonnevies hus, Oslo