Matsikkerhet og ernæring

EMIL4192_4616 Seksjon for matsikkerhet og ernæring Fotograf Emil Weatherhead Breistein.jpg

To milliarder mennesker i verden lider av usynlig sult. Det betyr at inntaket av vitaminer og mineraler er for lavt. Usynlig sult kan påvirke barns utvikling, og fysisk og psykisk helse hos voksne. Ved å høste mer mat fra havet kan vi sikre nok og næringsrik mat som gir bedre ernæring og matsikkerhet, men da må vi vite hva denne maten inneholder.

Matsikkerhet betyr at folk til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse (World Food Summit 1996).

Matsikkerhet forveksles ofte med mattrygghet. Mattrygghet viser til at maten vi spiser ikke skal utgjøre helsefare ved å inneholde sykdomsfremkallende stoffer som mikroorganismer, miljøgifter og andre uønskede stoffer, og er bare ett av flere kriterier som skal ivaretas i matsikkerhet.

Ernæringssikkerhet er et begrep som brukes for å rapportere forekomst av underernæring hos personer med utilstrekkelig inntak av energi, protein og mikronæringsstoff, og hvordan dette påvirker helsetilstand. Ernæringssikkerhet involverer også indikatorer på ernæringstilstand som forekomst av akutt og kronisk underernæring og undervekt (vekt for alder) hos barn, og anemi, overvekt og fedme i befolkningen.

Mat- og ernæringssikkerhet utfyller hverandre ved å referere til elementene i matsikkerhet (stabil tilgjengelighet av nok og næringsrik mat) i tillegg til å fremheve sammenhenger mellom disse elementene og ernæringsstatus, helsetilstand og tilgang på helsetjenester.

Formål

Vår forskning skal sikre bedre ernæring og matsikkerhet både nasjonalt og globalt ved å bidra med kunnskap om effekter av fisk og sjømat på ernæringsstatus og human helse.

Vi skal bidra med representative og oppdaterte verdier på næringsinnhold i sjømat. Disse tallene er viktige verktøy for ernæringsforskning for å kunne estimere inntak av næringsstoffer, studere sammenhenger mellom sjømatinntak, ernæringsstatus og potensielle helseeffekter, og for å utvikle god ernærings-, forvaltnings- og matsikkerhetspolitikk.

I dag utgjør mat fra havet en relativt liten andel av verdens matforsyning. For å vurdere nye arter til humant konsum er det viktig å vite hva de inneholder av næringsstoffer og kontaminanter. Vi analyserer fisk og nye arter fra norske og internasjonale farvann for å dekke disse kunnskapshullene.

Forskning

Vi har lang erfaring med observasjonsstudier, og intervensjonsstudier med sjømat, utvikling og validering av matfrekvensskjema mot biologiske markører, og jobber med utfordringer og for å tette kunnskapshull på næringsinnhold i sjømat.

Nasjonalt undersøker vi hvordan næringsstoff fra sjømat kan påvirke helseutfall gjennom livsløpet. Vi leverer validerte matvaredata til den norske matvaretabellen samarbeid med Mattilsynet, og vi analyserer næringsinnhold og kontaminanter i disse matvarene.

Internasjonalt jobber vi blant annet gjennom EAF Nansenprogrammet for å dokumentere næringssammensetningen av de mest konsumerte marine matfiskene i Afrika og Asia. Programmet implementerer også nye ressurser, som mesopelagiske arter.

Ressurser

Gruppa består av seniorforskere med professorkompetanse, forskere, stipendiater og masterstudenter.

Vi har spesifikke Biobanker knyttet til prosjektene våre med biologiske prøver av serum, røde blodceller, hår, morsmelk og urin fra spedbarn, barn, ungdom, gravide og kvinner. Vi har kompetanse til å organisere og sette opp mobilt laboratorium for å samle blod, hår, urin og morsmelk fra mennesker i alle aldre.

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt referanselaboratorium for en rekke analysemetoder for å analysere næringsstoff, kontaminanter og mikroorganismer i sjømat, og omkring 60 metoder er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEG 17025. Forskingsgruppa vår er ansvarlig for å overvåke næringsinnhold i sjømat og har i tillegg analyseprosjekt i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet.

Vi veileder Ph.d- og masterstudenter i biologi og human og klinisk ernæring i samarbeid med Universitetet i Bergen, Addis Ababa University, University in Ghana, Københavns Universitet og Universitetet i Oslo. For Universitetet i Bergen bidrar vi også med undervisning i ernæringsfag. Vi er ekstern sensor for bachelor- og masteremner, og bachelor- og masteroppgaver ved blant annet Universitetet i Bergen og Høgskolen på Vestlandet.

Formidling

All vår forskning skal publiseres i open-access tidsskrift. Målgruppe for forskningen vår er forskere nasjonalt og internasjonalt, forvaltning, beslutningstakere og meningmann.

Vi ønsker å fremme mat fra havet som en kilde til matsikkerhet og bedre ernæring i tilgjengelige kanaler som dagsaviser og sosiale media. Vårt mål er å løfte mat fra havet i alle diskusjoner om bærekraftig matproduksjon for å bedre ernæring og matsikkerhet for en befolkning i vekst.

Gruppa deltar på nasjonale og internasjonale konferanser, møter og symposier som har matsikkerhet og ernæring som tema.

Verv og medlemsskap

Våre forskere har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk gjennom deltakelse i vitenskapelige komiteer, styrer og ernæringsorganisasjoner.

-          VKM

-          Nasjonalt råd for ernæring

-          CGIAR (et globalt forskningspartnerskap for en matsikker fremtid)

-          NSE (Norsk Selskap for Ernæring), FENS (Federation of European Nutrition Societies) og IUNS (International Union of Nutritional Sciences)

-          Nasjonalt fokalpoint i det globale jodnettverket (IGN)

-          Vitenskapelig fokalpoint og sekretariatfunksjon i det globale handlingsnettverket «Sustainable Food from the Ocean and Inland Waters for Food Security and Nutrition»

-          EuroFIR (European Food Information Resource)

Våre prosjekter

EAF Nansen (2017 – ) blir utført av FAO i samarbeid med HI og er finansiert av Norad. Målet med programmet er å fremme bærekraftig bruk av marine ressurser og forbedre beskyttelsen av det marine miljø. Vi leder og har det faglige ansvaret for tema 8; «Ernæring og mattrygghet». Ansvarlig forsker er Marian Kjellevold. Kontakt på e-post marian.kjellevold@hi.no

Mammas Mat (2015 – 2023) er en randomisert kontrollert studie som undersøker jodstatus hos mor og kognitiv utvikling hos barnet. En gruppe fikk torsk til middag 2 ganger i uka fra uke 19 i svangerskapet, mens den andre gruppa fulgte sitt vanlige kosthold. Hovedmålet med studien er å undersøke om man kan oppnå tilstrekkelig jodstatus i graviditeten ved å spise 2 måltid mager fisk i uka. Studien er et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom HI og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) og Uni Research Helse. Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (www.fhf.no). Ansvarlig forsker er Maria Wik Markhus. Kontakt på e-post maria.wik.markhus@hi.no

Liten i Norge (LiN 2011 – 2025) er en stor populasjonsstudie av norske mødre og spedbarn (n=1036) hvor forskningsgruppa vår er ansvarlige for ernæringsarbeidet i prosjektet «A longitudinal population study of infant vunerability and palisticity from pregnancy to age 18 months». Vi undersøker hvordan sjømatinntak påvriker ernæringsstatus og postpartum depresjon hos mødre, og ernæringsstatus og motorisk utvikling og emosjonell motgang hos barna. Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (www.fhf.no). Ansvarlig forsker er Marian Kjellevold. Kontakt på e-post marian.kjellevold@hi.no

Tang og tare i kostholdet (2019 - ) er et nytt prosjekt hvor vi skal undersøke innholdet av ulike metaller og sporstoff, med spesielt fokus på jod, i et utvalg tang- og tareprodukter som finnes på det kommersielle markedet. Alger, tang og tare er spennende ny mat fra havet, men vi vet foreløpig lite om inntaket av slike produkter blant forbrukere. Vi vet at innholdet av jod, arsen, bly, kvikksølv og kadmium kan være svært høyt i disse produktene, og at inntak av store mengder av disse stoffene kan gi skadelige helseeffekter. Vi vil derfor kartlegge inntaket og beskrive jodstatus og tyreoideafunksjon hos forbrukere av tang- og tareprodukter.  Ansvarlig forsker er Inger Aakre. Kontakt på e-post inger.aakre@hi.no

InnoTørk (2019 - 2022) er et samarbeid med ORKLA Foods, Algetun, NOFIMA, HI og ILVO i Belgia hvor målet er å utarbeide innovative og bærekraftige metoder for tørking av mat som gir høyt næringsinnhold og gode sensoriske egenskaper sammenlignbart med hjemmelaget mat. Forskningsgruppa vår har ansvar for gjennomføring av analyser fra ferske og tørkede produkter, og bidrar med faglig ernæringskompetanse. Prosjektet er finansiert av NF suR. Ansvarlig forsker er Marian Kjellevold. Kontakt på e-post marian.kjellevold@hi.no

Sjømatkonsum (2019 - ) skal kartlegge sjømatinntak blant fritidsfiskere i Norge for å estimere deres eksponering av fremmedstoff og næringsstoff. Fritidsfiske er populært i Norge. Høyt konsum av selvfanget sjømat kan gi eksponering for uønskede stoffer, for eksempel kvikksølv. Denne studien samler kostholdsdata på individnivå, som er nødvendig for å gjøre inntaksberegninger og risikovurderinger for ulike grupper med hensyn til alder og konsum, som VKM, EFSA og WHO/FAO (JECFA) kan benytte seg av. Prosjektet er en delstudie til NFR-prosjektet RecFishScience (prosjektnummer, NSD 58760). Ansvarlig forsker er Maria Wik Markhus. Kontakt på e-post maria.wik.markhus@hi.no

I Fish Intervention Studies (FINS) – spiseforsøk med fisk (2013 – 2017) undersøkte vi i vår arbeidspakke hvordan mager og fet fisk påvirket kognitiv utvikling hos barnehagebarn og skolebarn. I en randomisert kontrollert studie fikk barnehagebarn enten fet fisk eller kjøtt tre ganger i uka i 16 uker. I studien med ungdommer fikk skoleelever fisk, kjøtt eller kapsler med omega-3 3 ganger i uka i 12 uker, med mål om å undersøke kognitiv ytelse (oppmerksomhet), psykisk helse og markører av ernæringsstatus. Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (www.fhf.no). Ansvarlig forsker er Lisbeth Dahl. Kontakt på e-post lisbeth.dahl@hi.no

Sjømatdata (2017 - ) inneholder data fra 2006 – 2018 på konsentrasjon av næringsstoffer og kontaminanter i mer enn 30 fiskearter, 25 forskjellige skalldyrarter og nesten 40 ulike sjømatprodukter. Data på mer enn 70 næringsstoffer og 70 kontaminanter er tilgjengelig i databasen. Ansvarlig forsker er Lisbeth Dahl. Kontakt på e-post lisbeth.dahl@hi.no

Den norske matvaretabellen inneholder en oversikt av næringsstoffer i de mest vanlige maten som spises i Norge. Gruppa vår er ansvarlig for den årlige oppdateringen av analysetall på næringsstoff og tungmetaller i utvalgte matvarer i samarbeid med Mattilsynet. Ansvarlig forsker er Lisbeth Dahl. Kontakt på e-post lisbeth.dahl@hi.no

Prosjekt Saltpartnerskapet (2014 – 2018). Helsedirektoratet lanserte Saltpartnerskapet med mål om å redusere saltinntaket i den norske befolkningen i samarbeid med industrien og forskere. Vår gruppe har vært ansvarlige for analyse av salt i omtrent 200 ulike matvarer på 4 ulike tidspunkt, og hatt ansvar for rapporten som skal publiseres fra prosjektet i mai 2019. Ansvarlig forsker er Lisbeth Dahl. Kontakt på e-post lisbeth.dahl@hi.no

Globalt handlingsnettverk «Sustainable Food from the Oceans and Inland Waters for food security and Nutrition” (2017 – 2025). Norge tok i 2017 initiativ til å etablere et globalt handlingsnettverk som skal jobbe for å mobilisere og inkludere akvatisk mat som en viktig matkilde for å oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring i forbindelse med Ernæringstiåret (2016 – 2025) og Bærekraftsmålene.   Forskningsgruppa vår har faglig ansvar for matsikkerhet og ernæring, og innehar sekretariatfunksjonen for nettverket. Ansvarlig forsker er Marian Kjellevold. Kontakt på e-post marian.kjellevold@hi.no