Prosjekt: Up-Sludged

Prosjektbeskrivelse:

Norge produserer store mengder laks som generer betydelige mengder avfall, i form av fiskeslam –  Et produkt bestående av uspist fôr og fiskeavføring. Denne biomassen er rik på næringsstoffer og er i dag en underutnyttet ressurs. Prosjektet Up-Sludged er et tverrfaglig initiativ som skal øke kunnskapen om trygg og bærekraftig bruk av fiskeslam fra norsk ferskvannsoppdrett som fôr til lavtrofiske organismer.  

Lovverket for fôr- og mattrygghet i EU og Norge tillater i dag ikke bruk av avfallsprodukter i fôrkjeden. En sentral del av prosjektet er derfor å fremskaffe data om kjemiske og biologiske risikoer ved bruk av fiskeslam som fôr til lavtrofiske organismer, som insektlarver, marine flerbørstemark og mikroalger, samt å undersøke hvordan hygieniseringsprosesser påvirker disse risikoene. 

Et sirkulært matsystem er også avhengig av offentlig aksept. Prosjektet vil derfor involvere et bredt spekter av aktører for å belyse risikoer og muligheter, og legge til rette for dialog om gjenbruk av avfallsstrømmer i fôrindustrien. Interessenter fra næringsliv, myndigheter og offentligheten inviteres til å delta. Kunnskapen fra prosjektet kan bidra til utviklingen av et mer sirkulært og framtidsrettet fôrregelverk. 

Beskrivelse av arbeidspakker:  

AP 1. Karakterisering av fiskeslam  

AP leder: Ikram Belghit, Havforskningsinstituttet

Målet med arbeidspakken er å øke kunnskapen om kjemisk sammensetning, uønskede stoffer og mikrobiologiske farer i fiskeslam fra ferskvannsbasert lakseproduksjon, og å utvikle et kunnskapsgrunnlag for risikovurdering og bærekraftig utnyttelse. Gjennom kontrollerte fôringsforsøk undersøkes sammenhengen mellom fôrspill, slammets sammensetning og innhold av uønskede stoffer, som metaller, dioksiner og PCB, for å utvikle en prediktiv modell for karakterisering av fiskeslam. Videre samles det inn 20–30 slamprøver fra et representativt utvalg settefiskanlegg i Norge, som analyseres for sentrale næringsstoffer, kjemiske parametere og regulerte og fremvoksende miljøgifter, inkludert PFAS, plastrelaterte kjemikalier og mikroplast. Prøvene undersøkes også for bakterier, sopp, parasitter og utvalgte virus. Ved behov kartlegges relevante legemiddelrester basert på informasjon om sykdom og legemiddelbruk. Prøvene samles til slutt til én representativ fiskeslamprøve som benyttes videre i prosjektet. 

AP2. Hygienisering for å redusere mikrobiologiske farer i fiskeslam.  

AP leder: Kristin Sæbu Pettersen, Veterinærinstituttet 

Målet med arbeidspakken er å evaluere ulike hygieniseringsmetoder for fiskeslam for å redusere mikrobiologiske farer, samtidig som næringskvaliteten ivaretas. Ulike tid- og temperaturkombinasjoner vurderes basert på eksisterende praksis og resultatene fra WP1, og testes i laboratorieforsøk med tilsatte relevante patogener. Effekten av behandlingen undersøkes før og etter hygienisering og lagring. Ved sykdomsutbrudd i oppdrettsanlegg samles det også inn prøver av fisk, slam og avløpsvann for å kartlegge risikoen for mikrobiologiske farer i slammet. Utvalgte hygieniseringsmetoder testes videre i en mindre pilotskala, og effekten på slammets næringskvalitet, inkludert energi, fettkvalitet, aminosyresammensetning og proteinfordøyelighet, vurderes. 

AP 3. Oppsirkulering av fiskeslam til fôrråvare for svart soldatfluelarver

AP leder: Gunnhild Jaastad, NIBIO.  

Målet med arbeidspakken er å utvikle et optimalt substrat for produksjon av sorte soldatfluelarver (BSFL) basert på fiskeslam, i kombinasjon med andre sidestrømmer, samtidig som risiko for overføring av mikrobiologiske farer og akkumulering av uønskede kjemiske forurensninger kartlegges. Fiskeslammets næringssammensetning optimaliseres ved tilsetning av begrensende næringsstoffer og kombinasjon med relevante sidestrømmer, blant annet sidestrømmer fra frukt og bryggeri. Effekten av hygienisering på larvevekst undersøkes ved sammenligning av behandlet og ubehandlet slam. Videre analyseres substrater og BSFL for uønskede stoffer som tungmetaller, dioksiner og PCB, samt N og P, mikrobiologiske farer og fremmedstoffer. 

AP 4. Oppsirkulering av fiskeslam og vannfase fra fiskeslam til fôr for polychaeter og mikroalger.  

AP leder: Andreas Hagemann (SINTEF Ocean)

Målet med arbeidspakken er å undersøke hvordan fiskeslam med ulik grad av hygienisering kan brukes til produksjon av polychaeter og mikroalger. Vekst, overlevelse og næringssammensetning hos polychaeter undersøkes, mens ulike mikroalgearter testes for vekst og fotosyntetisk ytelse i flytende ekstrakter av fiskeslam. De mest lovende artene dyrkes videre i større skala. Polychaeter og mikroalger analyseres for næringsinnhold, regulerte uønskede stoffer som metaller, dioksiner og PCB, utvalgte mikrobiologiske farer og fremvoksende miljøgifter, for å vurdere sikkerheten og potensialet som nye fôrråvarer. 

AP 5. Bærekraftige, attraktive og trygge fôrråvarer for fremtiden 

AP leder: Anne-Jo van Riel (WUR)

Målet med arbeidspakken er å vurdere om fiskeslam kan brukes til produksjon av trygge, bærekraftige og attraktive fôrråvarer. Ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA) og materialstrømsanalyse (MFA) sammenlignes utnyttelse av fiskeslam til produksjon av insekter, polychaeter og mikroalger med bruk til biogass og gjødsel, med særlig vekt på ressursutnyttelse og miljøpåvirkning. Gjennom dialog med forskning, forvaltning, industri og andre interessenter undersøkes også holdninger, risiko og tillit knyttet til bruk av fiskeslam i fremtidige fôr- og matsystemer. Til slutt vurderes samlet kjemisk og mikrobiologisk risiko, gjeldende regelverk og regulatoriske barrierer for bruk av fiskeslam som fôrråvare, samt kunnskapsbehov og mulige veier videre. 

AP6. Prosjektledelse. Veronika Sele (IMR):  

Arbeidspakken skal sikre god koordinering, fremdrift og gjennomføring av prosjektet, samt at prosjektets resultater får ønsket effekt.