Forslag til reguleringsområder for utslipp av lakselus

De eksisterende 13 produksjonsområdene er fastsatt etter anbefalinger fra Havforskningsinstituttet (Ådlandsvik 2015, 2019, 2022), på oppdrag fra NFD. Hovedkriteriet for produksjonsområdeinndelingen var å gi minst mulig smitte mellom anlegg i ulike områder, og grensene ble satt ut fra en nettverksanalyse. Den opprinnelige bestillingen omfattet altså bare smitte mellom anlegg, og ikke smitte fra anlegg til villfisk. I tillegg lå det en føring fra NFD om at antall områder burde være mellom 11 og 13. I den nye bestillingen er målet å redusere smitte fra anlegg til villfisk. Dette gjør at vurderingene rundt områdeinndeling blir noe annerledes enn tidligere.

Et «optimalt» reguleringsområde er karakterisert av to kriterier:

1. Homogenitet: Effekten av lakselus på villfisk er lik uansett hvor i området utslippet[1] skjer.
2. Uavhengighet: Utslipp inne i området påvirker ikke villfisk utenfor området.

Det første kriteriet (homogenitet) gjør det mulig å bruke samme reguleringsbetingelser for alle anlegg i området, fordi konsekvensen av utslippet er lik for alle anlegg. Det andre kriteriet (uavhengighet) gjør at akseptabelt utslipp kan fastsettes uten å ta hensyn til utslipp som skjer i andre områder.

Kriteriene er dessverre vanskelig å oppfylle i praksis, i alle fall samtidig:

Store reguleringsområder gjør det enklere å oppfylle uavhengighetskriteriet, men vanskelig å oppfylle homogenitetskriteriet. I et stort område har det avgjørende betydning hvor utslippet skjer (se f.eks. Skardhamar m.fl. 2018 for Altafjorden), og en reguleringsbetingelse (avgift eller kvoter) må ta høyde for at hovedtyngden av utslippet kan bli konsentrert på et lite område som er følsomt for smitte.

Små reguleringsområder gjør det enklere å oppfylle homogenitetskriteriet, men vanskelig å oppfylle uavhengighetskriteriet. Små områder gir betydelig utveksling av smitte på tvers av grensene, og importsmitten må derfor tas hensyn til når akseptabelt utslippsnivå skal fastsettes.

De eksisterende produksjonsområdene er definert på bakgrunn av uavhengighetskriteriet, siden dette er det mest relevante kriteriet når det gjelder smitte mellom anlegg. For smitte mellom anlegg og villfisk er homogenitetskriteriet vel så viktig, og en god områdeinndeling må balansere hensynet til både homogenitet og uavhengighet.

I denne rapporten gir vi først en kort oversikt over forskjellene mellom ulike typer laksefisk, og hvilke konsekvenser det har for smitteberegning. Med dette som utgangspunkt viser vi hvordan kriteriene for optimal områdeinndeling kan formuleres mer presist og matematisk, og hva som blir konsekvensene når kriteriene ikke er oppfylt. Deretter legger vi fram et forslag til ny områdestruktur basert på nettverksanalyse av smittekontakt mellom dagens aktive anlegg (2020 – 2025) og habitat for villfisk.

[1]Et «utslipp» av lakselus skjer når lakseluslarver klekker og slippes løs i vannmassene.

Laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta) finnes langs hele Norskekysten, mens sjørøya (Salvelinus alpinus) hovedsakelig finnes i Nordland (sør til Bindalen), Troms og Finnmark. Til tross for at Atlantisk laks, sjøørret og sjørøye er anadrome fiskearter (dvs. at de gyter og klekker i ferskvann, og oppholder seg i saltvann på næringsvandring), har de vesentlig forskjellige livshistorier som påvirker vurderingene av størrelsen på reguleringsområdene og lakseluskvotene. Kunnskapen om sjørøyas vandringer i havet er begrenset, og vurderingen av reguleringsområdene er derfor hovedsakelig basert på kunnskapen om laksens og sjøørretens områdebruk.

Laksen smoltifiserer og vandrer ut i havet vanligvis to til fem år etter at den klekker, avhengig av de fysiske og biologiske forholdene i elva. Laksesmolten er vanligvis 10 til 16 cm når den vandrer ut i havet om våren, men kan også være noe større (Thorstad et al. 2011). Med unntak av noen hannlaks, som kjønnsmodner i elva som parr, vandrer all laks ut i havet hvor de vanligvis oppholder seg ett til tre år før de vandrer tilbake til hjemelva for å gyte om høsten. Avhengig av vassdragenes geografiske plassering, f.eks. langt inn i fjorder, ute ved kysten og produksjonsområdets lokalisering, vil postsmolt av laks om våren/forsommeren oppholde seg fra noen dager til noen få uker i sjøområder med mye lakselus. Laksens næringsvandringer i havet kan være på mer enn 2000 km.

Dette vandringsmønsteret er annerledes hos ørret og røye. I de aller fleste sjøørret- og sjørøyevassdrag finnes både stasjonære og anadrome individer. De stasjonære individene blir i ferskvann hele livet. I de fleste ørretbestandene er det stor genflyt mellom stasjonære og anadrome individer, dvs. at de i stor grad gyter med hverandre. Dette synes også å være tilfelle for mange av røyebestandene, men i noen vassdrag er bestander av sjørøye og stasjonær røye mer genetisk atskilte (Svenning et al. 2013). Størrelsen på førstegangsvandrende smolt av sjøørret og sjørøye varierer mer enn for laks, og er blant annet avhengig av leveforholdene i vassdraget. For eksempel, i vassdrag med innsjøer kan sjøørret være fra 10 til mer enn 25 cm første gang den vandrer ut i sjøen om våren, mens den i andre vassdrag kan være mer lik laksesmolten i størrelse (Jonsson et al. 2005, Paterson et al. 2021).

Sjøørret og sjørøye skiller seg vesentlig fra laksen ved at de oppholder seg kystnært og potensielt påvirkes av lakselus under hele sjøoppholdet. Samtidig vil det marine habitatet for unge sjøørret ofte være i tilknytting til estuarier hvor det er mindre smitte, på grunn av ferskvannsavrenning. Lengden på næringsvandringen til sjøørret og sjørøye i sjøen kan variere fra noen få hundre meter til 20-30 km eller mer, og kan vare i flere måneder eller over et år (sjørøye har vanligvis noe kortere sjøopphold enn sjøørret). De vil derfor være utsatt for lakselus i lengre perioder enn laksen. Vassdragenes nærhet til oppdrettsanleggene vil også i større grad kunne virke inn på de enkelte bestandene av sjøørret og sjørøye. Ved høye lakseluspåslag vil deler av sjøørret- og sjørøyebestanden avbryte sjøvandringen og vandre tilbake til områder med stor ferskvannspåvirkning for å avluses.  Sjøørret og sjørøye har ofte flere sjøvandringer før de blir kjønnsmodne, og etter kjønnsmodning kan sjøørreten ha flere repeterte sjøvandringer enn laksen. Kunnskapen om sjørøyas livshistorie er mer begrenset enn for laks og sjøørret, men det er kjent at den er mer følsom for varmere vann og vandrer ofte tilbake til ferskvann etter en til to måneder i sjøen.

For å komme fram til en inndeling i reguleringsområder som er bedre egnet enn produksjonsområdene til å oppnå miljømålet, har vi gjort en nettverksanalyse der modellert overlapp mellom villfiskområder og lakselus fra oppdrettsanlegg er brukt som grunnlagsdata. Vi har benyttet HI sitt modellsystem for spredning av lakselus, som er beskrevet i en rekke rapporter og publikasjoner (se bla. Albretsen et al. 2011, Asplin et al. 2020, Johnsen et al. 2020, Myksvoll et al. 2018, Sandvik et al. 2020, 2021), og som også er grunnlaget for HI sine leveranser til Trafikklyssystemet. Når det gjelder vandringsmønster for villfisk har vi benyttet HI sin vandringsmodell for laksesmolt og NINA sin modell for sjøørret. Det eksisterer pr. i dag ingen vandringsmodell for sjørøye, og nettverksanalysen er derfor basert på kunnskap om ørret og laks. Det antas at leveområdet for sjørøye vil ligne mye på sjøørretens leveområde. Det finnes enkelte sjørøyevassdrag som ikke har ørret, disse er ikke inkludert i nettverksanalysen.

3.1 - Smittematrise

Nettverksanalysen tar utgangspunkt i en smittematrise som uttrykker sammenhengen mellom utslippsraten på et anlegg og smittepresset på fisk som kommer fra en bestemt elv. Utslippsraten er totalt antall produserte luselarver delt på lengden av tidsperioden. Smittepresset er lusekonsentrasjon ganger eksponeringstid. Smittematrisen (A) er definert slik at

P_i = ∑_j A_ij L_j

der P_i er forventet smittepress på en fisk fra elv i (lus⋅s/m³), L_j er utslippsraten for lus fra anlegg j (lus/s), og A_ij er tilsvarende element i smittematrisen.

Sammenlignet med leveransene i Trafikklyssystemet er dette en forenklet modell for å gjøre den senere nettverksanalysen mer håndterbar. For det første varierer ikke smittematrisen over tid. Vi har i stedet valgt å beregne en smittematrise basert på gjennomsnittsverdier over flere år, i de tidsperiodene som er relevante for påvirkning på villfisk. Videre fokuserer vi på sammenhengen mellom utslippsrate og gjennomsnittlig smittepress, ikke antall voksne hunnlus på anlegget og dødelighet/fitness på villfisk. Smittepress og dødelighet samvarierer, men er ikke direkte proporsjonale, særlig dersom utslippet er svært ujevnt fordelt over tid eller innen reguleringsområdet. For eksempel vil et moderat smittepress gi lav dødelighet ved jevn fordeling, men noe høyere dødelighet dersom smittepresset er konsentrert rundt enkelte regioner eller tidsperioder. På den andre siden vil et høyt, jevnt smittepress gi høy dødelighet overalt, mens en ujevn fordeling vil gi lavere smittepress noen steder og dermed lavere gjennomsnittlig dødelighet totalt sett. Vår vurdering er at forenklingen er akseptabel når det gjelder analyse av nettverksstruktur, men at flere detaljer må inkluderes når nivået av akseptabelt luseutslipp/lusekvoter skal tallfestes.

Smittematrisen beregnes på bakgrunn av overlapp mellom lus fra anlegg og villfisk i sjø,

A_ij = ∑_x T_ix C_xj

der det summeres over alle modellens gitterceller x. Variabelen C_xj er forventet konsentrasjon av smittsomme luselarver (lus/m³) i celle x ved en utslippsrate på 1 lus/s på anlegg j, og T_ix er forventet oppholdstid (s) i celle x for en fisk fra elv i. Vi beregner separate smittematriser for ørret og for laks.

3.2 - Lusekonsentrasjon

Vi har beregnet lusekonsentrasjonsfelt per anlegg ved å benytte spredningssimuleringene fra HI sine leveranser til Trafikklyssystemet i årene 2020 til 2025. Vi har hentet spredningssimuleringer fra tidsperioden fra 1. mai til 1. august. Dette er noe kortere enn tidsperioden som ble brukt til å beregne grensene for produksjonsområdene (Ådlandsvik 2015, 2019, 2022), siden vi her fokuserer på effekter på villfisk og ikke smitte mellom anlegg. Simuleringene er bare brukt til å beregne spredningsmønsteret (romlig fordeling av lus), ikke utslippsmengde. Det er derfor ikke kritisk at start- og sluttdato sammenfaller nøyaktig med utvandringsperioden/beiteperioden. For å gjøre spredningsmønsteret mindre følsomt for småskalavariasjoner har vi dessuten glattet lusefeltet med et gaussisk filter med standardavvik 10 km.

Simuleringene er gjort på bakgrunn av reelle lusetall per anlegg, og anlegg som ikke har hatt lus i perioden er derfor ikke inkludert. For hvert anlegg har vi regnet gjennomsnittlig konsentrasjonsfelt for lus som er sluppet i perioden og skalert med gjennomsnittlig utslippsrate, slik at vi får et konsentrasjonstall som tilsvarer gjennomsnittlig utslippsrate på 1 lus/s. Med andre ord,

C_xj = ( ∑_t c_xjt ΔT ) / ( ∑_t N_jt )

der c_xjt er konsentrasjon av smittsomme luselarver som kommer fra anlegg j, i gridcelle x, i tidssteg t. Variabelen N_jt er antall luselarver som klekker i anlegg j, i tidssteg t, og ΔT er lengden av tidssteget.

3.3 - Oppholdstid

For å beregne forventet oppholdstid for laks har vi brukt HI sin modell for smoltutvandring (Johnsen et al. 2020). Laksen er forventet å vandre korteste vei fra elvemunning mot åpent hav, med en viss tilfeldig bevegelse, i de øvre 2 meter av vannsøylen. Midlere utvandringshastighet er 0.14 m/s (ca. en kroppslengde pr. sekund), og hver gridcelle tilordnes en verdi for forventet oppholdstid basert på modellen. Formelen er

T_ix = ( ∑_t f_ixt ΔT ) / ( ∑_t F_it )

der f_ixt er antall fisk fra elv i i gridcelle x ved tidssteg t. Variabelen F_it er antall fisk som går ut av elv i i løpet av tidssteg t, og ΔT er lengden av tidssteget.

Forventet oppholdstid for ørret har samme matematisk form som oppholdstid for laks, men modellen for vandringsmønsteret er annerledes. Romlig fordeling av fisk i sjø er hentet fra modellen i Bolstad et al. (2025a, 2025b). Total tid i sjø er satt til 294,5 dager minus 3,5 dager per breddegrad (f.eks. 67 dager ved 65 °N), som er en forenklet versjon av modellen i Bolstad et al. (2025b). Høyt lusepress vil i virkeligheten kunne føre til at ørreten vandrer tidligere tilbake til elva enn den ellers ville gjort. Dette er ikke tatt hensyn til i beregningen, her er det antatt at ørreten befinner seg i sjøen i hele den definerte beiteperioden uavhengig av lusepresset.

3.4 - Smitteeffekt og eksponeringsgrad

Lus fra forskjellige anlegg gir ulik smitteeffekt, og villfisk fra forskjellige elver kan ha ulik eksponeringsgrad. Et anlegg har lav smitteeffekt dersom utslippene ikke overlapper i særlig grad med noen villfiskområder, og en elv har lav eksponeringsgrad dersom oppholdsområdet ikke overlapper i særlig grad med noen utslippsområder. Matematisk tallfester vi smitteeffekt og eksponeringsgrad ved å summere radene og kolonnene i smittematrisen:

Eksponeringsgrad elv i = ∑_j A_ij

Smitteeffekt anlegg j = ∑_i A_ij

Med denne definisjonen er eksponeringsgraden til elv i det samme som forventet smittedose ved konstant utslipp på 1 lus/s fra alle anlegg. Tilsvarende er smitteeffekten til anlegg j det samme som summen av all villfisksmitte som kommer fra dette anlegget, dersom alle elver vektes like mye.

Lav eksponeringsgrad og lav smitteeffekt handler vanligvis om at det er stor avstand mellom elver og potensielle utslippskilder, men det kan også handle om at saltholdigheten i området er så lav at lakselus unngår de øvre vannmassene, at strømforholdene gir stor fortynningseffekt, eller at strømmen transporterer lakseluslarvene bort fra villfiskområdene. Antallet har også stor betydning: Mange anlegg i samme område gjør de nærliggende elvene svært følsomme, og mange elver i samme område gir høy smitteeffekt for nærliggende anlegg.

3.5 - Homogenitet og uavhengighet

En god områdeinndeling må balansere hensynet til homogenitet innad i området, og hensynet til uavhengighet mellom områdene. Homogenitet og uavhengighet kan måles på ulike måter, men i denne rapporten har vi valgt noen måltall som både har en presis matematisk definisjon og som samtidig har en forståelig tolkning.

Homogenitet handler om hvor vidt et gitt utslipp har lik effekt uansett hvor i området utslippet skjer. Svak homogenitet kan gi utslag både på anleggssiden og på villfisksiden. For eksempel kan effekten av utslipp være kraftigere i en trang fjord enn ved åpen kyst der fortynningseffekten er mye større. Videre kan det være noen elver som ligger langt fra oppdrettsanlegg, og disse vil være mindre påvirket av utslipp enn elver som ligger nærmere. Svak homogenitet kan også oppstå dersom smitte fra anlegg har stor påvirkning på noen få nærliggende elver, men liten påvirkning på resten av elvene i området.

Uavhengighet handler om at utslipp skal ha minst mulig påvirkning utenfor reguleringsområdet. Perfekt uavhengighet oppnås når utslipp fra anlegg i området ikke påvirker elvene utenfor området (ingen eksportsmitte), og utslipp fra andre områder ikke påvirker elvene innenfor området (ingen importsmitte). I et område med høy grad av importsmitte kan ikke miljømålet nås uten å sette begrensninger både på interne og eksterne utslipp.

Både homogenitet og uavhengighet påvirker usikkerheten i beregninger av miljøpåvirkning. Enhver utregning av «akseptabelt utslipp» innenfor et reguleringsområde må gjøre antagelser om fordelingen av luseutslippet: Kommer alle anlegg til å slippe ut like mye, eller vil det være ujevnt fordelt? Hva med anleggene i nærliggende reguleringsområder, vil de slippe ut så mye de har lov til, eller vil de overoppfylle[2] miljømålet? Høy grad av homogenitet og uavhengighet reduserer usikkerheten siden fordelingen av luseutslipp vil ha mindre betydning.

Det er likevel en vesentlig forskjell på usikkerhet knyttet til fordeling av luseutslipp mellom områder (uavhengighet) og usikkerhet knyttet til fordeling av luseutslipp innenfor et område (homogenitet). Det første er direkte under forvaltningsmyndighetenes overvåkning og kontroll, siden det handler om hvor vidt næringsaktørene oppfyller reguleringsbegrensningene, og hvor mye de bruker av tildelte kvoter. Det andre er knyttet til hvilke anlegg innenfor reguleringsområdet som kommer til å ha høye luseutslipp. Over tid har det blitt identifisert flere faktorer som bidrar til skjevheter i påslag: naturgitte forskjeller i saltholdighet, temperatur, strøm og fortynning, episodiske hendelser med f.eks. innstrømming av luserikt vann inn i en fjord, og ikke minst ulike strategier hos næringsaktørene i forhold til avlusing og koordinert brakklegging. Dette er forhold som forvaltningsmyndighetene ikke har direkte kontroll over, og som det er knyttet store usikkerheter til.

I denne rapporten har vi tallfestet homogenitet ved å se på forholdet mellom et «pessimistisk scenario» og et «gjennomsnittsscenario». I gjennomsnittsscenariet er utslippet fordelt jevnt på alle anlegg og deretter regnes gjennomsnittlig påvirkning på alle bestander. I det pessimistiske scenariet slippes lus fra den halvparten av anleggene som gir kraftigst effekt, og deretter regnes gjennomsnittlig påvirkning på den halvparten av elvene som har størst eksponeringsgrad[3]. Matematisk ser det slik ut:

Homogenitet i område k = A^(kk) / A_Q25^(kk)

der uttrykket over brøkstreken er gjennomsnittsverdien av alle elementene i delmatrise (k, k), det vil si at både anlegg og elv befinner seg i reguleringsområde k. Uttrykket under brøkstreken er gjennomsnittet av de 25% største elementene i delmatrise (k, k). Forholdstallet har en minsteverdi på 0,25 (ekstremt dårlig homogenitet) og en maksverdi på 1 (perfekt homogenitet).

For å tallfeste uavhengighet har vi brukt forholdet mellom internsmitte og totalsmitte i den områdeaggregerte smittematrisen. Det vil si: For hvert reguleringsområde antar vi at utslippet er fordelt jevnt på alle anlegg, og vi regner gjennomsnittlig påvirkning på alle elver i samme område. Deretter bruker vi forholdet mellom internsmitte og totalsmitte som et mål på uavhengighet,

Uavhengighet for område k = 2A^(kk) / ( ∑_p A^(pk) + ∑_q A^(kq) )

der A^(pq) er gjennomsnittsverdien av alle elementene i delmatrise (p, q), det vil si smitte til elver i reguleringsområde p, fra anlegg i reguleringsområde q. Tallverdien går fra 0 (all smitte er ekstern) til 1 (all smitte er intern). Det er en fordel at uavhengigheten er større enn 0,5 for alle reguleringsområder, altså at internsmitten er større enn eksternsmitten. Dette gir en såkalt diagonaldominant matrise, og det finnes da en naturlig fordelingsnøkkel av kvoter mellom reguleringsområdene (rekkesummen av den inverterte matrisen).

3.6 - Klyngeanalyse

Vi har benyttet Dhillon-algoritmen (Dhillon, 2001) slik den er implementert i python-pakken scikit-learn, til å definere naturlige grupperinger av elver og anlegg. Antall klynger må gis på forhånd, deretter vil algoritmen finne den grupperingen som passer best. Metoden er valgt fordi den er tilpasset systemer der det finnes én gruppe av kilder og én gruppe av mottakere, i dette tilfellet oppdrettsanlegg og villfisk fra ulike elver. Algoritmen har et element av tilfeldighet, derfor kan den gi noe ulike resultater fra gang til gang. Særlig i områder der det ikke finnes noen sterke geografiske skillelinjer, eller der det er få oppdrettsanlegg, vil klyngeanalysen kunne gi litt sprikende resultater. Vi har kjørt algoritmen mange ganger og valgt en oppdeling i reguleringsområder basert på mønstrene som er framkommet, i tillegg til generell fagkunnskap om strøm og smittemønstre. Grensene er hovedsakelig valgt på bakgrunn av klyngeanalysen, og unntaksvis endret basert på en ekspertvurdering.

Vi har valgt å ta utgangspunkt i de eksisterende produksjonsområdene, siden disse allerede representerer en form for områdeinndeling, og er godt etablert i næring og forvaltning. Der analysen gir grunnlag for det, foreslår vi oppdeling av de eksisterende områdene i mindre områder. Vi har deretter regnet ut homogenitet og uavhengighet for hvert av områdene, som beskrevet i avsnittene ovenfor.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor fin-inndelt en områdeinndeling bør være, siden homogenitet og uavhengighet må veies mot hverandre. Inndelingen vi presenterer er altså bare et av mange mulige alternativer.

[2]Det kan høres urealistisk ut at anleggene i et oppdrettsintensivt reguleringsområde overoppfyller miljømålet i betydelig grad. Men dersom reguleringsområdene er svært små, er det høyst realistisk at en klynge av anlegg kan ha lite eller ingen lus over en lengre periode, selv i et oppdrettsintensivt område.

[3]Dette er en noe forenklet tolkning av det pessimistiske scenariet; ligningen angir den presise matematiske definisjonen.

4.1 - Nettverksanalyse

Nettverksanalysen inkluderer 982 oppdrettsanlegg. Dette er anleggene som rapporterte tellinger av lakselus til Mattilsynet i perioden 2020-2025. Analysen inkluderer totalt 1028 ørretelver og 401 lakseelver. Smittematrisen har dermed 982 × 1028 elementer for ørret, og 982 × 401 elementer for laks. De fleste elementene er null, siden hvert anlegg bare smitter et fåtall av elvene i systemet.

4.2 - Lusekonsentrasjon

Figur 1 viser forventet lusekonsentrasjonsfelt i øvre 2 meter av vannsøylen, for hele landet dersom alle anlegg slipper ut 1 lus/s. Områder med særlig høy tetthet er typisk områder med mange anlegg, der det i tillegg er lite strøm og høy saltholdighet. Fjorder med mange store elver har ofte lav saltholdighet i overflaten, som gjør at lakselus svømmer dypere og får mindre overlapp med villfisken. Elveavrenning setter dessuten opp en utadgående strøm i øvre vannlag, som bidrar til å transportere lus ut av fjorden.

4.3 - Oppholdstid

Figur 2 viser sum av forventet oppholdstid for alle elver. Oppholdstid for laks er konsentrert rundt tynne striper av utvandringsruter, og oppholdstid for ørret er konsentrert rundt elvemunningen. Usikkerheten i habitatmodellene er delvis ivaretatt ved glattingen av lusefeltet, som gjør resultatene mindre følsomme for romlig fordeling av villfisk. Forventet oppholdstid i sjø er mye lenger for ørret enn for laks, noe som er en av grunnene til at sjøørret vanligvis eksponeres for større doser av lakselus enn utvandrende postsmolt av laks.

4.4 - Smitteeffekt og eksponeringsgrad

Figur 3 til Figur 6 viser smitteeffekt (samlet lusepåvirkning per anlegg) og eksponeringsgrad (samlet lusepåvirkning per elv) for ørret og for laks. Figurene viser samlet påvirkning fra anlegg til villfisk ved konstant utslipp av 1 lus/s fra alle anlegg. Verdiene er svært ujevnt fordelt, noe som indikerer at konsekvensen av lakselusutslipp er svært avhengig av hvor utslippet skjer.

Median modellert smitteeffekt (ved utslipp av 1 lus/s fra alle anlegg) er 108 lus⋅s/m³ for smitte til vill laks og 1892 lus⋅s/m³ for smitte til vill ørret, med betydelig spredning (Figur 7). Faktorer som bidrar til lav smitteeffekt er stor hydrodynamisk blanding/fortynning, lav saltholdighet, og strøm som transporterer lakselus bort fra oppholdsområder for villfisk. For laks ser vi at anlegg som ligger like innenfor et større fjordsystem ofte har stor smitteeffekt, fordi saltholdigheten er høy, fortynningen moderat, og det er en rekke utvandringsruter for laks som passerer gjennom anleggene sine spredningsområder (Figur 4). For ørret ser vi det samme mønsteret med tanke på saltholdighet og fortynning, men her spiller nærhet til elvemunningen en mye større rolle (Figur 6). I tillegg er variasjonen i smitteeffekt større siden oppholdsområdene er mer lokalisert.

Median modellert eksponeringsgrad (ved utslipp av 1 lus/s fra alle anlegg) er 274 lus⋅s/m³ for bestander av laks og 1932 lus⋅s/m³ for bestander av ørret, men også her er det store variasjoner (Figur 7). Mekanismene som driver eksponeringsgrad er de samme som for smitteeffekt (fortynning, saltholdighet og strøm). I tillegg ser vi tydelig en effekt av oppdrettstetthet; Utslipp på 1 lus/s fra alle anlegg har større konsekvenser når det er mange anlegg som sprer lus til oppholdsområdet. For laks ser vi at elver i nasjonale laksefjorder kan være sterkt påvirket selv om elvemunningen ligger langt fra nærmeste oppdrettsanlegg, siden postsmolten må vandre forbi mange oppdrettsanlegg på vei til havet (Figur 3). For ørret ser vi derimot at nasjonale laksefjorder av en viss størrelse virker beskyttende, og luseutslipp har begrenset effekt på disse gitt eksisterende lokalitetsstruktur (Figur 5).

4.5 - Klyngeanalyse

Vi har gjentatt klyngeanalysen for flere ulike antall klynger (8, 16, 32, 64). Som forventet vil flere klynger gi større homogenitet innenfor klyngene, men også større avhengighet mellom klyngene. Klyngene svarer stort sett til grupper av fjordsystemer. Analysen med 16 klynger bekrefter at grensene for de eksisterende produksjonsområdene er naturlige avgrensninger også for smitte mellom anlegg og villfisk, ikke bare mellom anlegg. Når antallet klynger økte til 64, foreslo algoritmen å dele enkelte fjorder inn i indre og ytre områder, men stort sett foreslo algoritmen at både indre og ytre områder var samlet i samme klynge.

Etter en samlet vurdering av homogenitet og uavhengighet ble det bestemt å bruke klyngeanalysen for 32 klynger som utgangspunkt for områdeinndelingen (Figur 8 og Figur 9). Som beskrevet tidligere gir algoritmen noe sprikende resultater i enkelte områder, siden det er et element av tilfeldighet hver gang analysen gjentas. Vi har derfor slått sammen noen av klyngene som er foreslått av algoritmen og foretatt mindre justeringer av grensene mellom dem basert på faglig skjønn. Det endelige resultatet består av 28 ulike reguleringsområder som vist i Figur 10. Koordinater for reguleringsområdene er gitt i appendiks.

Vi refererer til hvert av de nye reguleringsområdene med et tall og en bokstav, der tallet representerer det produksjonsområdet som reguleringsområdet er en del av. For eksempel foreslår vi at produksjonsområde 4 deles opp i reguleringsområdene 4A, 4B, 4C og 4D, mens produksjonsområde 2 bare består av reguleringsområdet 2A.

4.6 - Homogenitet og uavhengighet

Tabell 1 viser uavhengighet og homogenitet for de eksisterende produksjonsområdene og Tabell 2 viser uavhengighet og homogenitet for de nye reguleringsområdene. Merk at noen av områdene inneholder svært få oppdrettsanlegg, og tallene for disse områdene må tolkes med varsomhet.

De eksisterende produksjonsområdene er svært uavhengige, mellom 0,94 og 1,00 for ørret, og mellom 0,75 og 1,00 for laks. De nye reguleringsområdene har større grad av eksternsmitte, med uavhengighet ned mot 0,60 for ørret (område 10B) og 0,56 for laks (område 11A). Likevel er det internsmitten som dominerer i alle områder, også med de nye reguleringsområdene.

De eksisterende produksjonsområdene har lav homogenitet. Verdien er nær 0,25 for ørret i alle områder, som er det matematisk laveste mulige tallet. Smitten er altså dominert av anleggene med størst smitteeffekt, og elvene med størst eksponeringsgrad. Homogeniteten er mellom 0,27 og 0,46 for laks. De nye reguleringsområdene har betydelig sterkere homogenitet for laks, og noe sterkere homogenitet for ørret. Homogeniteten er likevel svakere enn ønskelig; systemet er fortsatt følsomt for flytting av utslipp fra et anlegg til et annet, også med de nye reguleringsområdene. Dessverre er det ikke åpenbart hvordan homogeniteten kan forbedres betydelig uten at områdene gjøres så små at eksternsmitten dominerer.

Homogeniteten kan forbedres uten å gjøre reguleringsområdene mindre, dersom man innfører vekting av kvoter innenfor et område. For eksempel: Dersom et luseutslipp skal flyttes fra et anlegg med lav smitteeffekt, til et anlegg med høy smitteeffekt, må kvoten først ganges med en skaleringsfaktor.

Tabell 1. Homogenitet og uavhengighet for de eksisterende 13 produksjonsområdene. Antall anlegg viser til anlegg som er inkludert i nettverksanalysen, det vil si anlegg som har rapportert lusetall til Mattilsynet i perioden 2020-2025.

Tabell 2. Homogenitet og uavhengighet for de foreslåtte 28 reguleringsområdene. Antall anlegg viser til anlegg som er inkludert i nettverksanalysen, det vil si anlegg som har rapportert lusetall til Mattilsynet i perioden 2020-2025.

Vi foreslår å dele hvert av de eksisterende produksjonsområdene inn i 1-4 reguleringsområder, til sammen 28 områder (Figur 10). Dette gir økt homogenitet i forhold til de opprinnelige 13 produksjonsområdene, det vil si at påvirkningen på villfisken er mindre følsom for flytting av utslipp fra et anlegg til de andre. Men også med de nye områdene vil fordelingen av utslipp innenfor et område ha stor betydning, og reguleringsbestemmelsene bør ta høyde for dette.

Albretsen et al. (2011). NorKyst-800 Report No. 1: User Manual and technical descriptions. Fisken og havet 2011-2. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/fisken-og-havet/2011/fh_2-2011_til_web.

Asplin, L. et al. (2020). The hydrodynamic foundation for salmon lice dispersion modeling along the Norwegian coast. Ocean Dynamics 70(8). https://doi.org/10.1007/s10236-020-01378-0.

Bolstad, G.H., Diserud, O.H., Paterson, R.A. et al. (2025a). A Fitness-Based Indicator for the Effect of Aquaculture-Produced Salmon Lice on Wild Sea Trout. ICES Journal of Marine Science 82(5). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsae192.

Bolstad, G.H., Holstad, A., Diserud, O., Eldøy, S., Karlsen, Ø., Sandvik, A.D., Haraldstad, T., Haugen, T., Hawley, K.L., Karlsson, S., Lamberg, A., Paterson, R.A., Sægrov, H., Ugedal, O., Ulvan, E.M., Urke, H.A., Vollset, K.W. og Næsje, T.F. (2025b). Foreløpige indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i produksjonsområdene i 2021 og 2024. NINA Rapport 2635. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3215425

Johnsen, I.A. et al. (2020). Salmon lice-induced mortality of Atlantic salmon during post-smolt migration in Norway. ICES Journal of Marine Science 78(1). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsaa202.

Jonsson, N., Jonsson, B., Knutsen, J.A., Knutsen, H. og Olsen, E.M. (2005). Sjøørretens habitatbruk og ernæring i kystnære farvann. NINA Temahefte 31: 39-47.

Myksvoll, M.S. et al. (2018) Evaluation of a national operational salmon lice monitoring system—From physics to fish. PLOS ONE, 13(7). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0201338.

Paterson, R.A., Berntsen, H.H., Næsje, T.F., Berg, M. og Finstad, B. (2021). Factors influencing return rate and marine residence duration in sea trout populations in Central Norway. Journal of Fish Biology 99.

Produksjonsområdeforskriften (2017). Forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret (FOR-2017-01-16-61) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-16-61

Sandvik AD, Johnsen IA, Myksvoll MS, Sævik PN, Skogen MD. 2020. Prediction of the salmon lice infestation pressure in a Norwegian fjord. ICES Journal of Marine Science 77(2). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsz256.

Sandvik, A.D. et al. (2021). The development of a sustainability assessment indicator and its response to management changes as derived from salmon lice dispersal modelling. ICES Journal of Marine Science 78(5). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsab077.

Skarðhamar, J. et al. (2018). Modelled Salmon Lice Dispersion and Infestation Patterns in a Sub-Arctic Fjord. ICES Journal of Marine Science 75(5). https://doi.org/10.1093/icesjms/fsy035.

Svenning, M.-A. et al. (2013). Sjørøye – økologisk og/eller genetisk segregering? NINA Rapport 957.

Thorstad, E. B., Whoriskey, F. G., Rikardsen, A. H. og Aarestrup, K. (2011a). Aquatic nomads: the life and migrations of the Atlantic salmon. In Atlantic Salmon Ecology (Aas, Ø., Einum, S., Klemetsen, A. og Skurdal, J. eds), pp. 1–32. Oxford: WileyBlackwell.

Vollset, K.W. et al. (2021). Predicting the nationwide outmigration timing of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts along 12 degrees of latitude in Norway. Diversity and Distributions 27(8). https://doi.org/10.1111/ddi.13285.

Ådlandsvik, Bjørn (2022). Havbruk til havs – yttergrense for produksjonsområdene. Rapport fra havforskningen 2022-2. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-2.

Ådlandsvik, Bjørn (2019). Havbruk til havs – smittespredning. Rapport fra havforskningen 2019-58. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-58.

Ådlandsvik, Bjørn (2015). Forslag til produksjonsområder. Rapport fra havforskningen 2015-20. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen/2015/produksjonsomrader_rapp_20-2015.

7.1 - Koordinater for reguleringsområder

Reguleringsområde 1A: POLYGON((7.20000, 57.94511), (7.20000, 58.75064), (8.00000, 58.75000), (10.00000, 60.00000), (11.00000, 60.00000), (11.53282, 59.17483), (11.52025, 58.91235), (11.25200, 59.09400), (11.22800, 59.08800), (11.15000, 59.08000), (11.13000, 59.03000), (11.12000, 59.02000), (11.09000, 58.99000), (11.08000, 58.99000), (11.07000, 58.98000), (10.98000, 58.96000), (10.95000, 58.95000), (10.92000, 58.94000), (10.88000, 58.94000), (10.85439, 58.93360), (10.53188, 58.94733), (10.23430, 58.96003), (10.16402, 58.94937), (10.16312, 58.94924), (9.94736, 58.91974), (9.63869, 58.83793), (9.57025, 58.81964), (9.33966, 58.68593), (9.11082, 58.55181), (8.88374, 58.41729), (8.68201, 58.29658), (8.67985, 58.29540), (8.49861, 58.20555), (8.49828, 58.20539), (8.27251, 58.09563), (8.26990, 58.09448), (8.26707, 58.09349), (8.26479, 58.09285), (8.20561, 58.07781), (8.20545, 58.07777), (8.03067, 58.03373), (8.02919, 58.03338), (7.71711, 57.96417), (7.69730, 57.95974), (7.69684, 57.95964), (7.65740, 57.95120), (7.65500, 57.95074), (7.62375, 57.94557), (7.62047, 57.94513), (7.61786, 57.94492), (7.56798, 57.94198), (7.56461, 57.94188), (7.56393, 57.94189), (7.22629, 57.94485), (7.20206, 57.94503), (7.20000, 57.94511), (7.20000, 57.94511))

Reguleringsområde 1B: POLYGON((7.20000, 58.75064), (7.20000, 57.94511), (7.19870, 57.94515), (7.19599, 57.94539), (6.99773, 57.96761), (6.99446, 57.96808), (6.99217, 57.96852), (6.67933, 58.03680), (6.65880, 58.04124), (6.65858, 58.04129), (6.64962, 58.04328), (6.64657, 58.04405), (6.64555, 58.04436), (6.61076, 58.05542), (6.60796, 58.05642), (6.60642, 58.05708), (6.57477, 58.07151), (6.57422, 58.07177), (6.32165, 58.19175), (6.06738, 58.31122), (5.85270, 58.41108), (5.85087, 58.41200), (5.83992, 58.41794), (5.83881, 58.41858), (5.67776, 58.51524), (5.67682, 58.51583), (5.63503, 58.54323), (5.63303, 58.54469), (5.63210, 58.54550), (5.52116, 58.64916), (5.52019, 58.65014), (5.50954, 58.66180), (5.50822, 58.66346), (5.50821, 58.66349), (5.46244, 58.73185), (5.46169, 58.73300), (5.48900, 58.75200), (7.20000, 58.75064), (7.20000, 58.75064))

Reguleringsområde 2A: POLYGON((5.36318, 58.72839), (5.36061, 58.73267), (5.35993, 58.73399), (5.29768, 58.86086), (5.29695, 58.86242), (5.24471, 58.97986), (5.08142, 59.09460), (4.78362, 59.21228), (4.77048, 59.21744), (4.76979, 59.21771), (4.76880, 59.21813), (4.76646, 59.21911), (4.76307, 59.22054), (4.76300, 59.22057), (4.75819, 59.22288), (5.19300, 59.14800), (5.27000, 59.18000), (5.26000, 59.35000), (5.29600, 59.37500), (5.34000, 59.43000), (5.91000, 59.61000), (7.00000, 60.00000), (8.00000, 58.75000), (7.19999, 58.75064), (5.48900, 58.75200), (5.39253, 58.68477), (5.36318, 58.72839), (5.36318, 58.72839))

Reguleringsområde 3A: POLYGON((4.75140, 59.88034), (5.36445, 59.99525), (5.43596, 59.96722), (5.90000, 60.07000), (5.80032, 60.41009), (6.80000, 60.70000), (8.00000, 60.70000), (7.00000, 60.00000), (5.91000, 59.61000), (5.34000, 59.43000), (5.29600, 59.37500), (5.26000, 59.35000), (5.27000, 59.18000), (5.19300, 59.14800), (4.75819, 59.22288), (4.59131, 59.25147), (4.58141, 59.29219), (4.60520, 59.34328), (4.71397, 59.51385), (4.80662, 59.65772), (4.78094, 59.78346), (4.75140, 59.88034), (4.75140, 59.88034))

Reguleringsområde 3B: POLYGON((5.80032, 60.41009), (5.90000, 60.07000), (5.43596, 59.96722), (5.36445, 59.99525), (4.75140, 59.88034), (4.73373, 59.93827), (4.67909, 60.11568), (4.62603, 60.28608), (4.61815, 60.30074), (4.53769, 60.44968), (4.53192, 60.46030), (4.90400, 60.44600), (4.92300, 60.45400), (4.93400, 60.45800), (4.94053, 60.46249), (4.95500, 60.45700), (4.96600, 60.44100), (4.98700, 60.45700), (5.03700, 60.45900), (5.07300, 60.46500), (5.23500, 60.45900), (5.27200, 60.46000), (5.33000, 60.45000), (5.33000, 60.41000), (5.80000, 60.41000), (5.80032, 60.41009), (5.80032, 60.41009))

Reguleringsområde 4A: POLYGON((4.54006, 60.70000), (4.92916, 60.70000), (5.24245, 60.58257), (5.47752, 60.63303), (5.65306, 60.90000), (6.80000, 60.90000), (6.80000, 60.70000), (5.80000, 60.41000), (5.33000, 60.41000), (5.33000, 60.45000), (5.27200, 60.46000), (5.23500, 60.45900), (5.07300, 60.46500), (5.03700, 60.45900), (4.98700, 60.45700), (4.96600, 60.44100), (4.95500, 60.45700), (4.94053, 60.46249), (4.93400, 60.45800), (4.92300, 60.45400), (4.90400, 60.44600), (4.67315, 60.45500), (4.66337, 60.47314), (4.56935, 60.64657), (4.54006, 60.70000), (4.54006, 60.70000))

Reguleringsområde 4B: POLYGON((4.37244, 61.17000), (5.73788, 61.17000), (6.10000, 61.70000), (8.00000, 61.70000), (8.00000, 60.70000), (6.80000, 60.70000), (6.80000, 60.70000), (6.80000, 60.90000), (5.65306, 60.90000), (5.47752, 60.63303), (5.24245, 60.58257), (4.92916, 60.70000), (4.54006, 60.70000), (4.47431, 60.81992), (4.37823, 60.99321), (4.36818, 61.01123), (4.36606, 61.01560), (4.36456, 61.02002), (4.36367, 61.02449), (4.36361, 61.02500), (4.36297, 61.03074), (4.36277, 61.03368), (4.36195, 61.07274), (4.36214, 61.07696), (4.37244, 61.17000), (4.37244, 61.17000))

Reguleringsområde 4C: POLYGON((6.10000, 61.70000), (5.73788, 61.17000), (4.37244, 61.17000), (4.38197, 61.25619), (4.40204, 61.43541), (4.42233, 61.61462), (4.42691, 61.65478), (4.42774, 61.65925), (4.42920, 61.66368), (4.43129, 61.66805), (4.43399, 61.67235), (4.43712, 61.67634), (4.45761, 61.70000), (6.10000, 61.70000), (6.10000, 61.70000))

Reguleringsområde 4D: POLYGON((8.00000, 61.70000), (6.10000, 61.70000), (4.45761, 61.70000), (4.58094, 61.84236), (4.68614, 61.96258), (4.68624, 61.96269), (4.76800, 62.05496), (4.77007, 62.05717), (4.92587, 62.21501), (4.93020, 62.21901), (4.93511, 62.22287), (4.93554, 62.22319), (4.96875, 62.24708), (5.04082, 62.29858), (5.10100, 62.19400), (5.44000, 62.04000), (5.44000, 62.00000), (8.00000, 62.00000), (8.00000, 61.70000), (8.00000, 61.70000))

Reguleringsområde 5A: POLYGON((5.37866, 62.49000), (8.58800, 62.49000), (8.00000, 62.00000), (5.44000, 62.00000), (5.44000, 62.04000), (5.10100, 62.19400), (5.04082, 62.29858), (5.14392, 62.37241), (5.14947, 62.37608), (5.15554, 62.37957), (5.15911, 62.38142), (5.37866, 62.49000), (5.37866, 62.49000))

Reguleringsområde 5B: POLYGON((8.58800, 62.49000), (5.37866, 62.49000), (5.42393, 62.51239), (5.69107, 62.64285), (5.87660, 62.73249), (5.87824, 62.73327), (6.15396, 62.86081), (6.15656, 62.86201), (6.16371, 62.86508), (6.17131, 62.86792), (6.17211, 62.86820), (6.48694, 62.97591), (6.80409, 63.08292), (6.94237, 63.12899), (7.10500, 62.98800), (7.20000, 62.90000), (8.00000, 62.83000), (8.60000, 62.50000), (8.58800, 62.49000), (8.58800, 62.49000))

Reguleringsområde 6A: POLYGON((7.48333, 63.54442), (8.10000, 63.21000), (10.47643, 63.21000), (8.60000, 62.50000), (8.00000, 62.83000), (7.20000, 62.90000), (7.10500, 62.98800), (6.87360, 63.18848), (6.94534, 63.21234), (7.01884, 63.25827), (7.25323, 63.40351), (7.48240, 63.54374), (7.48333, 63.54442), (7.48333, 63.54442))

Reguleringsområde 6B: POLYGON((10.47643, 63.21000), (8.10000, 63.21000), (7.48333, 63.54442), (7.57552, 63.61182), (7.72674, 63.70319), (7.96796, 63.84740), (8.22120, 63.99680), (8.25235, 64.01152), (8.44073, 64.08317), (8.75202, 64.20024), (9.04854, 64.31024), (9.09738, 64.33447), (9.37114, 64.46922), (9.56410, 64.56310), (10.51000, 64.42900), (10.61300, 64.39100), (12.30000, 63.90000), (10.47643, 63.21000), (10.47643, 63.21000))

Reguleringsområde 7A: POLYGON((10.45846, 64.88628), (11.55000, 64.88000), (11.86885, 64.98000), (13.25067, 64.98000), (13.20000, 64.60000), (12.30000, 63.90000), (10.61300, 64.39100), (10.51000, 64.42900), (9.84532, 64.52400), (9.95330, 64.57570), (10.06473, 64.62902), (10.34626, 64.76194), (10.40268, 64.78835), (10.41821, 64.83413), (10.41903, 64.83589), (10.41980, 64.83700), (10.45846, 64.88628), (10.45846, 64.88628))

Reguleringsområde 7B: POLYGON((13.25067, 64.98000), (11.86885, 64.98000), (11.55000, 64.88000), (10.45846, 64.88628), (10.48447, 64.91943), (10.48566, 64.92076), (10.65439, 65.08533), (10.82521, 65.24970), (10.98443, 65.40092), (11.07227, 65.49223), (11.96300, 65.23100), (11.97200, 65.22950), (12.03800, 65.21667), (12.10000, 65.22000), (12.20000, 65.33000), (12.33000, 65.41000), (12.60000, 65.35000), (13.30000, 65.35000), (13.25067, 64.98000), (13.25067, 64.98000))

Reguleringsområde 8A: POLYGON((11.78586, 66.40000), (14.64211, 66.40000), (14.20000, 66.10000), (13.30000, 65.35000), (12.60000, 65.35000), (12.33000, 65.41000), (12.20000, 65.33000), (12.10000, 65.22000), (12.03800, 65.21667), (11.97200, 65.22950), (11.96300, 65.23100), (11.08000, 65.49000), (11.07227, 65.49223), (11.14509, 65.56741), (11.22213, 65.64643), (11.32488, 65.82075), (11.42904, 65.99499), (11.51018, 66.12904), (11.51147, 66.13075), (11.51202, 66.13133), (11.68028, 66.29732), (11.78586, 66.40000), (11.78586, 66.40000))

Reguleringsområde 8B: POLYGON((14.64211, 66.40000), (11.78586, 66.40000), (11.85077, 66.46313), (11.99129, 66.59801), (11.99325, 66.59963), (11.99563, 66.60115), (11.99841, 66.60256), (11.99866, 66.60267), (12.30041, 66.73629), (12.38970, 66.77544), (12.23340, 66.94391), (12.19274, 66.98733), (13.40000, 67.43000), (14.31000, 67.26400), (14.80000, 67.35000), (15.10000, 67.40000), (15.70000, 67.30000), (15.60000, 67.05000), (14.64211, 66.40000), (14.64211, 66.40000))

Reguleringsområde 9A: POLYGON((15.95000, 67.50000), (15.70000, 67.30000), (15.10000, 67.40000), (14.80000, 67.35000), (14.31000, 67.26400), (13.40000, 67.43000), (13.40000, 67.43000), (13.40000, 67.43000), (12.19274, 66.98733), (12.07492, 67.11222), (11.91423, 67.28037), (11.80261, 67.39570), (11.80151, 67.39699), (11.78011, 67.42598), (11.77908, 67.42773), (11.77855, 67.42951), (11.77852, 67.43131), (11.77899, 67.43309), (11.77939, 67.43392), (11.77953, 67.43419), (11.78022, 67.43526), (11.81956, 67.48914), (11.82107, 67.49083), (11.82304, 67.49246), (11.82546, 67.49399), (11.82830, 67.49542), (11.83152, 67.49672), (11.83192, 67.49686), (11.94626, 67.53711), (11.94696, 67.53735), (11.98825, 67.55122), (11.99036, 67.55188), (12.36353, 67.66100), (12.54391, 67.71308), (12.68546, 67.88422), (12.73697, 67.94585), (12.73865, 67.94753), (12.73981, 67.94845), (12.95928, 68.10781), (13.02093, 68.15213), (13.02337, 68.15368), (13.02592, 68.15496), (13.11724, 68.19665), (13.12049, 68.19797), (13.12410, 68.19916), (13.12539, 68.19952), (13.51588, 68.30525), (13.63860, 68.33809), (13.88825, 68.49204), (14.14133, 68.64561), (14.17154, 68.66378), (14.27270, 68.75147), (14.27486, 68.75308), (14.27748, 68.75460), (14.27982, 68.75570), (14.59945, 68.89279), (14.92306, 69.02927), (15.12343, 69.11263), (15.12691, 69.11392), (15.13027, 69.11494), (15.53035, 69.22389), (15.93443, 69.33190), (16.01056, 69.35203), (16.01479, 69.35302), (16.01815, 69.35366), (16.07842, 69.36399), (16.09619, 69.36703), (16.12200, 69.32000), (15.65000, 69.00000), (15.63400, 68.96700), (15.65300, 68.96100), (15.75000, 68.70000), (15.72500, 68.60000), (15.70750, 68.53000), (16.00000, 68.53000), (16.00000, 68.60000), (16.57800, 68.62800), (18.00000, 68.60000), (17.80000, 68.10000), (17.05000, 68.20000), (16.55000, 67.80000), (16.54971, 67.79985), (15.95000, 67.50000), (15.95000, 67.50000))

Reguleringsområde 10A: POLYGON((16.76400, 69.47920), (18.83513, 68.87838), (18.00000, 68.60000), (16.57800, 68.62800), (16.00000, 68.60000), (16.00000, 68.53000), (15.70750, 68.53000), (15.75000, 68.70000), (15.65300, 68.96100), (15.63400, 68.96700), (15.65000, 69.00000), (16.12200, 69.32000), (16.09619, 69.36703), (16.47663, 69.43150), (16.76400, 69.47920), (16.76400, 69.47920))

Reguleringsområde 10B: POLYGON((18.83513, 68.87838), (16.76400, 69.47920), (16.92283, 69.50558), (17.36486, 69.59642), (17.44663, 69.61302), (17.69663, 69.76986), (17.74777, 69.80161), (17.94900, 69.64400), (18.00100, 69.63600), (18.04700, 69.62300), (18.30000, 69.55000), (18.70000, 69.60000), (18.73400, 69.55800), (18.74200, 69.54400), (18.78000, 69.40000), (19.20000, 69.30000), (19.20000, 69.00000), (18.83513, 68.87838), (18.83513, 68.87838))

Reguleringsområde 11A: POLYGON((19.31379, 70.35382), (20.35683, 69.88551), (19.77769, 69.11554), (19.20000, 69.00000), (19.20000, 69.30000), (18.78000, 69.40000), (18.74200, 69.54400), (18.73400, 69.55800), (18.70000, 69.60000), (18.30000, 69.55000), (18.00100, 69.63600), (17.94900, 69.64400), (17.74777, 69.80161), (17.88955, 69.88907), (17.89198, 69.89041), (18.19093, 70.03749), (18.34261, 70.11114), (18.34281, 70.11123), (18.60287, 70.23415), (18.60620, 70.23554), (18.60995, 70.23681), (18.61408, 70.23793), (18.61855, 70.23889), (18.61922, 70.23902), (19.05620, 70.31854), (19.06070, 70.31925), (19.31379, 70.35382), (19.31379, 70.35382))

Reguleringsområde 11B: POLYGON((19.77769, 69.11554), (20.35683, 69.88551), (19.31379, 70.35382), (19.55435, 70.38667), (19.89327, 70.43192), (19.89331, 70.43193), (20.39255, 70.49692), (20.93367, 70.56536), (21.20000, 70.22300), (21.48000, 70.19000), (21.70000, 70.10000), (22.10000, 70.15000), (22.20000, 70.00000), (22.70000, 69.70000), (19.77769, 69.11554), (19.77769, 69.11554))

Reguleringsområde 12A: POLYGON((22.21748, 70.74815), (24.70162, 69.87405), (22.70000, 69.70000), (22.20000, 70.00000), (22.10000, 70.15000), (21.70000, 70.10000), (21.48000, 70.19000), (21.20000, 70.22300), (20.93367, 70.56536), (21.40050, 70.62276), (21.90914, 70.68357), (21.95671, 70.68917), (22.21748, 70.74815), (22.21748, 70.74815))

Reguleringsområde 12B: POLYGON((24.70162, 69.87405), (22.21748, 70.74815), (22.40468, 70.79049), (22.77758, 70.87323), (22.77853, 70.87344), (23.24146, 70.96937), (23.70887, 71.06414), (23.94119, 71.11047), (23.94492, 71.11114), (23.95325, 71.11250), (23.95831, 71.11322), (23.96359, 71.11375), (23.96795, 71.11405), (24.05259, 71.11853), (24.05715, 71.11871), (24.60959, 71.13075), (24.71180, 71.13280), (24.80000, 71.13931), (24.80000, 69.88261), (24.70162, 69.87405), (24.70162, 69.87405))

Reguleringsområde 12C: POLYGON((26.31000, 71.18803), (26.31000, 70.12150), (25.00000, 69.90000), (24.80000, 69.88261), (24.80000, 71.13931), (25.25238, 71.17269), (25.66434, 71.20194), (25.66983, 71.20222), (25.67538, 71.20231), (25.67852, 71.20228), (26.23292, 71.18997), (26.31000, 71.18803), (26.31000, 71.18803))

Reguleringsområde 12D: POLYGON((26.31000, 70.12150), (26.31000, 71.18803), (26.78658, 71.17602), (27.33941, 71.16044), (27.66263, 71.15057), (27.66716, 71.15036), (28.07707, 71.12489), (28.05600, 71.08800), (27.72000, 70.81000), (27.07000, 70.25000), (26.31000, 70.12150), (26.31000, 70.12150))

Reguleringsområde 13A: POLYGON((29.82673, 70.77261), (28.34123, 70.09946), (28.00000, 70.25000), (27.07000, 70.25000), (27.72000, 70.81000), (28.05600, 71.08800), (28.07707, 71.12489), (28.18940, 71.11774), (28.19091, 71.11764), (28.20882, 71.11631), (28.21414, 71.11581), (28.21926, 71.11514), (28.22412, 71.11428), (28.22700, 71.11367), (28.67597, 71.00941), (29.12019, 70.90409), (29.26956, 70.86818), (29.75337, 70.78542), (29.82673, 70.77261), (29.82673, 70.77261))

Reguleringsområde 13B: POLYGON((28.34123, 70.09946), (29.82673, 70.77261), (30.11895, 70.72158), (30.12359, 70.72065), (30.12634, 70.71999), (30.24448, 70.68925), (30.24656, 70.68868), (30.65077, 70.56979), (31.05024, 70.45003), (31.18058, 70.41045), (31.18433, 70.40918), (31.18728, 70.40795), (31.20361, 70.40044), (31.20652, 70.39894), (31.20745, 70.39837), (31.21223, 70.39532), (31.21445, 70.39369), (31.21613, 70.39199), (31.21726, 70.39023), (31.21781, 70.38854), (31.21793, 70.38778), (31.21794, 70.38599), (31.21738, 70.38421), (31.21625, 70.38246), (31.21507, 70.38121), (31.11205, 70.28491), (31.02212, 70.10825), (30.92162, 69.90636), (30.88493, 69.83212), (30.86117, 69.75907), (30.50000, 69.60000), (30.20000, 69.68000), (30.00000, 69.67000), (29.70000, 69.50000), (28.34123, 70.09946), (28.34123, 70.09946))