Kartlegging av Didemnum vexillum (havnespy) i Egersund, Feøy, Røvær og Karmøy

Havnespy  Didemnum vexillum  er en kolonidannende sjøpung med opprinnelse i Japan. Arten er spredd til flere områder i verden slik som Canada, New Zealand, Alaska og vestkysten av USA. I Europa er arten tidligere kjent fra Nederland, Frankrike, Irland, Storbritannia og Sverige. I Norge ble arten første gang funnet i Stavanger i desember 2020. Året etter ble den registrert ved Haugesund og Egersund (Rogaland), på Askøy og i Gulen (Vestland). Arten ble deretter funnet i Florø (Vestland) i 2023 og i Os og på Bømlo (Vestland) i 2025. Basert på temperaturer i utbredelsesområdet antas det at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard. Arten tåler temperaturer mellom -2 og 24 C° og vil trives langs det meste av norskekysten. Seksuell reproduksjon er avhengig av sommertemperaturer over 11 C° og i områder med lavere temperatur vil trolig arten kun formere seg ved hjelp av fragmenter, noe som kan begrense spredningen. Arten tåler saltholdighet ned til 20 psu, men trives best over 25 psu. Den usammenhengende utbredelsen i Norge, med etablering i havner med høy maritim aktivitet og fartøy som ligger lenge ved kai, tyder på at arten spres over større strekninger med skipstrafikk. Når kolonier først er etablert i et område vil arten raskt spre seg med larver eller fragmenter. Arten har kort pelagisk larvefase, og larvene bunnslår i nærheten av opphavskolonien (< 250 m, Fletcher et al. 2012). Arten har derfor lav egenspredning. 

Imidlertid har  D. vexillum  både seksuell og aseksuell formering, og kan raskt kolonisere en stor andel av habitatet etter at arten er introdusert i et område. Arten spres effektivt ved at den gror på fartøy og drypper biter av koloniene ned til bunnen. Arten kan også spres til nye områder med fiskeredskaper, flytebrygger, fendere og drivgods.

Havnespy er vurdert til svært høy risiko av Artsdatabanken på grunn av et stort invasjonspotensial og forventet høy økologisk effekt (Husa mfl. 2023). Vitenskapskomitéen for mat og miljø har også vurdert at det er høy risiko for effekter av havnespy på en rekke naturtyper slik som tareskog, ålegresseng og hardbunnssamfunn i grunne områder, samt at arten kan ha negative økonomiske effekter for akvakultur og skipsfart (VKM 2023).

Arten kan vokse over og fortrenge de fleste andre fastsittende arter (hydroider, blåskjell, østers og sekkdyr) der den etablerer seg. Arten kan også påvirke grunne naturtyper som stortareskog, ålegressenger og ruglbunn. På grus- og steinbunn danner den matteformede overtrekk som kan omforme habitatet for småarter som er avhengige av beskyttelse og tilgang til naturlig substrat. Arten kan regnes som en 'økosystem-ingeniør' ved sin evne til å omforme habitater som invaderes (Bullard mfl. 2007; Auker og Oviatt 2008; Gittenberger 2007; Valentine mfl. 2007).

Havnespy har tidligere vært detaljert kartlagt i Stavanger, Haugesund (Husa og Alfstad 2024 a), Bergen (Husa mfl. 2024b), Gulen og Florø og som en kombinasjon av miljø-DNA undersøkelser på en rekke lokaliteter fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden (Fossøy m. fl. 2022, 2023). Kart fra alle undersøkelser finnes her: Havnespy i Norge - Google My Maps

I Egersund ble arten funnet første gang ved Fuglodden og spredningen har siden blitt fulgt opp av dykker Erling Svensen som har lagt inn nye funn i Artsdatabanken. Egersund Dykkeklubb hadde et initiativ til å fjerne alle synlige kolonier i området ved Fuglodden i 2021, men spredningen lot seg ikke stoppe. I Haugesund er arten massivt etablert, mens det kun er sporadiske funn fra tidligere på Karmøy, Feøy og Røvær.

1.1 - Metode

Det ble utført visuell kartlegging med bruk av en undervannsdrone av modellen Blueye Pioneer fra Blueye Robotics (Figur 1). Video fra hvert transekt ble lagret på dronen og senere overført til PC for mer nøyaktig analysering. Analysen av videoopptakene i etterkant så ut til å stemme med observasjonene som ble gjort underveis i feltarbeidet.

Det ble kjørt båt mellom stasjonene, noe som sørget for høy effektivitet og ga mulighet for å kjøre dronen fra ulike dybder og inn mot land. Transekter ble forsøkt kjørt fra et dypt punkt og innover mot grunnere bunn, eller langs fjæresone, fjell- og kaivegg. Dette ble gjort fordi kameraet på Blueye-modellen som ble brukt ikke kan vippes ned mot bunnen. Dronen mangler også GPS-funksjon. Grunnet dette ble posisjonen hvor dronen ble satt ut og tatt opp plottet i en GPS manuelt. Noen av dronevideoene endte opp uten metadata, som betyr at dybden på enkelte transekter ikke er registrert.

1.2 - Kartlegging i Egersund

14 stasjoner i Egersund kartlagt for havnespy i perioden 10.6 til 11.6.2025. Stasjonene ble både valgt ut ifra hvor det tidligere har blitt observert mye havnespy, og hvor det var usikkert om havnespy hadde etablert seg. Kartleggingen ble satt i gang helt sør i sundet (Skarvøy), og avsluttet nordvest i sundet, med Kvitstein som den nordvestligste stasjonen. Oversikt over stasjoner er gitt i Figur 2 og med detaljer i Tabell 1–15.

1.3 - Kartlegging på Feøy, Røvær og Karmøy

Elleve stasjoner på Karmøy og i Haugesund ble kartlagt for havnespy i perioden 9.12 til 10.12.2025. Noen av stasjonene ble valgt ut fra hvor det tidligere er blitt funnet havnespy i nærområdet, for eksempel ved Røvær og Feøy. Andre stasjoner ble valgt ut fra båttrafikk og mulige spredningskilder, for eksempel i området rundt Kopervik. Kartleggingen ble satt i gang ved Røvær, etterfulgt av Feøy og Ulvøya, Kopervik, Viken og Hasseløy. Antall transekter per stasjon varierer grunnet ulike transektlengder, tilgjengelighet, værforhold og logistikk. Transektene ble både kjørt horisontalt og vertikalt i vannsøylen. Dermed vil den todimensjonale lengden på transektene alene ikke gi en fullstendig representasjon av det arealet som ble kartlagt. Oversikt over stasjoner undersøkt på Røvær, Feøy, Karmøy og i Haugesund er vist i Figur 3 og med detaljer i Tabell 16–27.

2.1 - Egersund

Havnespy ble observert på 9 av 14 stasjoner i Egersund (Figur 4), fra og med Skarvøy (L1) til og med Solkroa (L9). Lenger nord i sundet ble ikke havnespy observert. Resultater fra hver stasjon (L1 til L14) er presentert i hvert sitt delkapittel. Lenke til kart med oversikt over kjørte transekter og funn:

https://www.google.com/maps/d/u/0/viewer?mid=1AV2ZB04NScIKUwHv9iNxz55EXT0eyUo&ll=58.444230801553985%2C5.983442082209067&z=12

2.1.1 - Skarvøy L1

Havnespy ble observert på transekt 1 og 3, på bunnen inni tareskogen. Ved transekt 2 ble det ikke observert havnespy. Dette transektet ble kjørt på dypere bunn (21 m–32 m) (Tabell 2, Figur 5).

2.1.2 - Dyrnes L2

Ved Dyrnes (Tabell 3, Figur 6) var det mye tareskog og derfor vanskelig å kjøre lange transekter med dronen. Havnespy ble observert på sandbunnen mellom noen av tareplantene. De fleste av koloniene var små og spredte.

2.1.3 - Tingelsete L3

To transekter ble kjørt på sørsiden av Tingelsete (Tabell 4, Figur 7). Her var det tett tareskog. Havnespy ble observert på begge transektene på fjellet mellom tareplantene, i form av små spredte kolonier.

2.1.4 - Aker sør L4

To transekter ble kjørt i en liten bukt sør for Aker Solutions (Tabell 5, Figur 8). Her ble det observert mye havnespy, både på bunnen og på selve tareplantene. Koloniene var noen steder spredte og andre steder veldig tett mellom koloniene.

2.1.5 - Rosshagen L5

Ved Rosshagen ble det funnet havnespy på steiner, berg og tareplanter på begge transektene (Tabell 6, Figur 9). Relativt store kolonier ble observert vertikalt på undersiden av steiner, flatt på berg og på tareplanters stilker og festeorganer.

2.1.6 - Ryttervik L6

Ved Ryttervik ble havnespy observert på steiner, fjellvegger og tareplanter. Store mengder havnespy ble funnet vertikalt på fjellveggene (Tabell 7, Figur 10).

2.1.7 - Fuglodden L7

Av alle stasjoner var det her ved Fuglodden det ble observert mest havnespy i denne undersøkelsen (Tabell 8, Figur 11). Dette var også det første stedet i Egersund der havnespy ble observert i 2021. Arten satt festet vertikalt på steiner og fjellvegg. Ved transekt 16 ble det observert svært store mengder på fjellveggen, men også på en strømkabel som gikk langs veggen. Det manglet dybdedata på videoene.

2.1.8 - Fjellparken L8

Ved Fjellparken ble det observert noen mellomstore kolonier av havnespy (Tabell 9, Figur 12). Arten var ikke like utbredt her som lenger sør i sundet. Det så ut til å være mudderbunn med en del store steiner dekket av tare og trådalger. Algeveksten gjorde det vanskelig å få øye på havnespy. Koloniene som ble registrert satt vertikalt på steiner med drypp som hadde dannet nye kolonier under. Det manglet dybdedata på videoene.

2.1.9 - Solkroa L9

Ved Solkroa ble det kun kjørt ett transekt (Tabell 10. Figur 13). Kun en mellomstor havnespykoloni ble registrert vertikalt på en stein mellom tareplanter og trådalger. Store mengder trådalger gjorde det vanskelig å kjøre dronen her. Solkroa var det nordligste stedet i Egersund der havnespy ble observert under denne kartleggingen.

2.1.10 - Flatholmen L10

Utenfor Flatholmen var det mudderbunn med nedslammet tare og mye trådalger. Steiner og andre harde substrater så ut til å være fullstendig tildekket av alger og andre fastsittende organismer. Ingen havnespykolonier ble observert på denne stasjonen (Tabell 11, Figur 14).

2.1.11 - Asprøya L11

Ved Asprøya var det mudderbunn og mye trådalger. Tareplanter og trådalger dekket mye av området. Noen steiner uten særlig påvekst ble registrert steder hvor det var lav lystilgang. Ingen havnespy ble observert på stasjonen (Tabell 12, Figur 15).

2.1.12 - Napparen L12

Det ble først kjørt et transekt på holmen nordøst (t25) og så et transekt på Napparen (t26). Ved t25 manglet det dybdedata på videoen. Her ble det observert steiner med en del kolonier av bløtkorallen dødmannshånd. Ellers var steinene fri for trådalger, og så ut som mulige substrater for havnespy. Lenger opp i fjæra var det en del tare og trådalger. Ved t26 var det tareskog som i stor grad var dekket av trådalger. Bunnen var ikke mulig å få øye på gjennom det tykke laget alger. Havnespy ble ikke observert på stasjonen (Tabell 13, Figur 16).

2.1.13 - Skogbærholmen L13

Nord for Skogbærholmen ble det registrert steiner overgrodd av trådalger, og sandbunn med noen få tareplanter. Havnespy ble ikke observert (Tabell 14, Figur 17).

2.1.14 - Kvitstein L14

Ved Kvitstein var stort sett alt av bunn, steiner, tang og tare dekket av trådalger. Ingen havnespy ble observert her (Tabell 15, Figur 18).

2.2 - Feøy, Røvær og Karmøy

Det ble ikke registrert havnespy på noen av lokalitetene som ble undersøkt på Feøy, Røvær og Karmøy. Havnespy ble kun observert på Hasseløy (L11) i Haugesund, som ble undersøkt som referansestasjon (Figur 19). I Haugesund ble havnespy for første gang registrert i 2021. Informasjon om hver stasjon er presentert i Tabell 16.

2.2.1 - Kanalen LI (Røvær)

Ved Kanalen var det steinbunn, berg, blokkmur, skrog, rør, dekk, tau, kjettinger, teiner, tre- og flytebrygger som mulige substrater. Det var generelt mye påvekst av fastsittende organismer på de harde substratene, blant annet sekkdyr, dødmannshånd, anemoner og sukkertare. Under flytebryggene ved t5 og t6 ble det observert svamp, som kan forveksles med havnespy, men som har ulik konsistens og struktur. Havnespy ble ikke observert (Tabell 17, Figur 20).

2.2.2 - Suggevågen L2 (Røvær)

Suggevågen besto av sandbunn med faste substrater som steiner, berg, tre- og flytebrygger, kjettinger, tau og skrog. Det var stor påvekst av organismer under flytebryggen ved t7, blant annet sekkdyr, sjøanemoner, dødmannshånd og hydroider. Havnespy ble ikke observert (Tabell 18. Figur 21).

2.2.3 - Vindkjeft L3 (Røvær)

Vindkjeft besto av sand- og steinbunn, med steiner, berg, trebrygger, pæler, skrog, rør, tau, dekk og kjettinger som faste substrater. Det ble observert en del sukkertare og hydroider. Havnespy ble ikke observert (Tabell 19, Figur 22).

2.2.4 - Feøy L4

Feøy besto av sand- og steinbunn, med steiner, berg, tre- og flytebrygger, dekk og kjettinger som faste substrater. Under flytebryggen ved t11 ble det observert store mengder sjøanemoner, dødmannshånd og noen sekkdyr. Havnespy ble ikke observert (Tabell 20, Figur 23).

2.2.5 - Ulvøya 1 L5 (Feøy)

På Ulvøya 1 var det mudderbunn, med berg, steiner, tre- og flytebrygger, stiger og tau som faste substrater. Under flytebryggen var det påvekst av anemoner, dødmannshånd og hydroider. Havnespy ble ikke observert (Tabell 21, Figur 24).

2.2.6 - Grønhaugebukt L6 (Feøy)

I Grønhaugebukt ble det kun kjørt ett langt transekt. Her var det sand- og mudderbunn, med steiner, tre- og flytebrygger, tau, kjettinger, skrog og stiger som faste substrater. Havnespy ble ikke observert (Tabell 22, Figur 25).

2.2.7 - Ulvøya 2 - L7 (Feøy)

På Ulvøya 2 var det sandbunn/mudderbunn. Her inkluderte de faste substratene trebrygger med pæler, rør, og noen steiner. Havnespy ble ikke observert (Tabell 23, Figur 26).

2.2.8 - Kopervik 1 L8 (Karmøy)

På Kopervik 1 ble transektene kjørt på innsiden og utsiden av moloen, og under en flytebrygge. Det var sandbunn og mye store steiner rundt moloen. Av kunstige substrat var det tau, teiner, båter og trebrygger. Under flytebryggen ved t23 var det mye sekkdyr, og noen anemoner. Havnespy ble ikke observert (Tabell 24, Figur 27).

2.2.9 - Kopervik 2 L9

På Kopervik 2 var det mudderbunn/sandbunn med mye store steiner, hvor det vokste en del tare. Av kunstige substrat var det stålbjelker, skrot, dekk, bryggekanter, tau og båter. Utenfor kaien ved t25 ble det observert et hvitt belegg av bakterier. Under flytebryggen ved t26 var det mye sjøanemoner og dødmannshånd. Blåskjell og sukkertare vokste også på bryggen. Havnespy ble ikke observert (Tabell 25, Figur 28).

2.2.10 - Viken L10 (Karmøy)

Langs Viken ble det kjørt ett langt transekt. Her var det store pæler under kaien med mye påvekst av bløtkorallen dødmannshånd. Lenger ned var det steinbunn med mye tare. Havnespy ble ikke observert (Tabell 26, Figur 29).

2.2.11 - Hasseløy L11 (Haugesund)

Hasseløy ble kartlagt grundig i 2023, hvor det ble observert mye havnespy. Vi valgte å undersøke denne stasjonen for å sammenlikne med de andre områdene, hvor fremmedarten ikke ble observert. Det ble, gjennom et transekt på kun 9 meter, observert minst 20 kolonier havnespy (Tabell 27, Figur 30). Disse vokste på det meste av harde substrater, som pæler, stein, rør og skrot som lå på bunnen (Figur 31). Arten så også ut til å vokse oppover stilken på noen tareplanter. Havnespy ble observert mellom 0,5 og 10,9 meter.

I Egersund ble havnespy funnet på 10 av 14 stasjoner. Kartleggingen viser at arten nå etablerer seg massivt sør i sundet mellom Egersund og Eigerøya. Havnespy ble ikke funnet på fire stasjoner nord i sundet, noe som trolig skyldes lav saltholdighet på grunn av ferskvann fra elva i Egersund. Det var mest havnespy på Fuglodden, som var det første stedet arten ble registrert i Egersund i 2021, og ved de to industrikaiene Aker sør og Ryttervik. Dette indikerer at havnespy har kommet til Egersund som påvekst på et fartøy, og at arten har spredd seg videre med larver/fragmenter. I Egersund ser det ut til at havnespy etablerer seg i tareskogen selv på ganske bølgeeksponerte lokaliteter. Arten vokser på stilker, festrøtter og blader. En studie viser at havnespy har betydelig negativ påvirkning på det samfunnet som vanligvis lever på tarestilker (Banshova 2025). Det samme fenomenet ses i Haugesund og på Askøy nord for Bergen. Det anbefales å følge spredningen av havnespy i Egersund med regelmessig kartlegging.

Havnespy ble ikke funnet på de ti undersøkte stasjonene på Røvær, Feøy og Karmøy. Man kan likevel ikke utelukke at fremmedarten har spredt seg til disse områdene basert på tidligere funn, men dersom arten var godt etablert ville den blitt observert gjennom denne typen kartlegging. Lokalitetene på Karmøy ble undersøkt etter tips fra publikum om funn i Kopervik og Viken. Havnespy ble derimot ikke observert i transektene som ble kjørt her. Havnespy har hatt en massiv etablering i områdene rundt Haugesund, med spredte funn på vestsiden av Karmøy. Det forventes at havnespy vil spre seg langsomt til nye lokaliteter både på vestsiden og østsiden av Karmøy og videre kartlegging om noen år er å anbefale. På noen av stasjonene ble det observert svamp, som kan ligne veldig på havnespy. Svampen under flytebryggene i kanalen på Røvær var av lokale innbyggere antatt å være havnespykolonier. Etter undersøkelse med ROV konkluderte vi med at det dreide seg om svamp, basert på organismens konsistens, struktur og voksemønster.

Auker, L.A. og Oviatt, C.A. (2008). Factors influencing the recruitment and abundance of Didemnum in Narragansett Bay, Rhode Island. ICES Journal of Marine Science 65: 765–769.

Banshova I.A.Y. (2025). Impacts of the invasive colonial tunicate Didemnum vexillum Kott, 2002 on kelp Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie 1884: photosynthesis and epiphyte diversity. Masteroppgave, UIB.

Bullard, S. G. and 15 authors. (2007). The colonial ascidian Didemnum sp. A: Current distribution, basic biology and potential threat to marine communities of the northeast and west coasts of North America. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342: 99–108.

Fletcher, L., Forrest, B., Bell, J. (2012). Natural dispersal mechanisms and dispersal potential of the invasive ascidian  Didemnum vexillum . Biological Invasions 15: 627–643.   http://dx.doi.org/10.1007/s10530-012-0314-x

Fossøy, F., Sivertsgård, R., Ambjørndalen, V.M., Brandsegg, H., Andersskog, I.P.Ø., Husa, V., Forsgren, E. (2022). Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA. En rask respons undersøkelse. NINA Rapport 2092. Norsk institutt for naturforskning.

Fossøy, F., Husa, V., Andersskog, I.P.Ø., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Legrand E., Svensen, Ø., Dahle Øverby, L., Husby, E. (2023). Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA og visuell inspeksjon Oppfølgende undersøkelser i 2022-23. NINA Rapport 2278. Norsk institutt for naturforskning.

Gittenberger, A. (2007). Recent population expansions of non-native ascidians in the Netherlands. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342: 122–126.

Husa, V., Agnalt, A-L., Falkenhaug, T., Glenner, H., Jelmert, A., Mortensen, S. (2023). Kappedyr: Vurdering av Japansk sjøpung Didemnum vexillum. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1202

Husa V. og Alfstad B. (2024a). Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Haugesund og Karmøy kommune. Rapport frå Havforskningen 2024-02.

Husa V., Fossøy F., Olsen, S.A., Alfstad B., Husby E. (2024b). Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Bergen kommune. Rapport fra Havforskningen 2024-03.

Valentine, P., Collie, J.S., Reid, R.N., Asch, R.G., Guida, V.D., Blackford, D.S. (2007). The occurrence of the colonial ascidian Didemnum sp. on Georges Bank gravel habitat: Ecological observations and potential effects on groundfish and scallop fisheries. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342: 179–181.

VKM, Järnegren, J., Gulliksen, B., Husa, V. Malmstrøm, M., Oug, E., Berg, P.R., Bryn, A., Geange, S.R., Hindar, K., Hole, L.R., Kausrud, K., Kirkendall, L., Nielsen, A., Sandercock, B.K.,Thorstad, E., Velle, G. (2023). Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2023:7, ISBN: 978-82-8259-416-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.