Kystbrisling (Sprattus sprattus) i Hardangerfjorden (omr-lok 08-15, 20, 21) og Sognefjorden (28-39)

Basert på en overvåkningsbasert høstingsregel anbefaler Havforskningsinstituttet at totalfangsten av kystbrisling i 2026 ikke bør overstige 811 tonn i Hardangerfjorden og 222 tonn i Sognefjorden.

Fangstene i 2025 (Figur 1) var på 93,7 tonn i Hardangerfjorden, 94,3 tonn i Sognefjorden og 82,1 tonn i Nordfjorden. I Trondheimsfjorden var det ikke noe fiske.

Hardangerfjorden:

I 2026 ble biomassen av for 1+-gruppen brisling i Hardangerfjorden estimert til 2146 tonn (bootstrap gjennomsnitt, CV 0,10; Figur 2) og antallindeksen til 337 (millioner individer). Bestanden har minket de siste to årene, etter de svært høye estimatene i perioden 2022 til 2024. 1 og 2 år gammel brisling dominerer i antall (henholdsvis 57 og 33 %), mens 3 og 4+ år gammel brisling bidrar med 8 og 2 %. I antall er 56 % av 1+-indeksen under minstemålet på 10 cm og 44 % av 1+-biomassen. Observert biomasse for 0-gruppen (89 tonn) er svært lav og det kan tyde på at 2026-årslkassen i Hardangerfjorden er svært svak.

Sognefjorden:

I 2026 ble biomassen av 1+-gruppe brisling i Sognefjorden estimert til 897 tonn (bootstrap gjennomsnitt, CV 0,17; Figur 2) og antallindeksen til 79 (millioner individer). Bestanden har minket siden 2022, men har i 2026 en liten økning i biomasse. 1 og 2 år gammel brisling dominerer (henholdsvis 33 og 41 %), mens 3 og 4+ år gammel brisling bidrar med 20 % og 6 %. Samtidig bidrar 3 år gammel brisling med 25 % av biomassen. I antall er 11 % av 1+-indeksen under minstemålet på 10 cm og 5 % av 1+-biomassen. Observert biomasse for 0-gruppen (8 tonn) er svært lav og det kan tyde på at 2026-årslkassen i Sognefjorden er svært svak.

I 2019 ble toktet flyttet til rett før brislingfisket (juni-juli i 2019, og fra 2020 i august-september). Før 2019 gikk toktet i november-desember. Dette gjør at tidsserien ikke er direkte sammenlignbar mellom år. Målet med å flytte toktet var å få et best mulig estimat av tilgjengelig mengde brisling like før fisket.

Etter overgangen til et sikksakk-basert toktdesign som dekker hele fjordens bredde, og bruk av ubemannede fartøy (USV) har dekningsgraden i brislingtoktet økt betydelig de siste årene (Kvamme og Berg, 2026). Med denne dekningen kan det akustiske toktestimatet betraktes som et estimat som ligger nær et absoluttmål på mengden brisling i det dekkede området, og ikke bare en relativ indeks for bestandsutviklingen. Det gjenstår likevel usikkerhet knyttet til blant annet målstyrke og fiskens atferd (for eksempel dybdefordeling og eventuell unnvikelse for fartøy), som ikke fanges opp av bootstrap-usikkerheten (CV) som rapporteres for hvert års estimat. Siden metodikken er den samme fra år til år, vil en eventuell systematisk skjevhet fra disse kildene i stor grad være lik mellom år, og den påvirker derfor verken sammenligningen av bestandsutviklingen over tid eller høstingsregelens validerte risikoegenskaper.

I 2026 dekket Havforskningsinstituttet kun de indre delene av både Hardangerfjorden (innenfor Onarheim og Skorpo), Sognefjorden (innenfor Balestrand) og Nordfjord (øst for Stårheim-Isane ferjeruta). De akustiske transektene ble gjennomført med de ubemannede fartøyene USV Frida (i Hardangerfjorden) og USV Frigg (i Sognefjorden og Nordfjorden), mens trålhalene i Hardangerfjorden og Sognefjorden ble tatt med forskningsfartøyet Gunnerus som ble leid inn fra NTNU. Opprinnelig plan var å bruke FF PIA som tidligere år, men PIA havnet på verksted rett før toktstart. I Hardangerfjorden kartla USV Frida områdene to til tre dager før Gunnerus ankom, og de akustiske dataene ble tolket underveis slik at trålstasjonene kunne legges i områder med høy forekomst av brisling. I Sognefjorden var de akustiske dataene ikke tilgjengelige før Gunnerus ankom. Gunnerus trålte derfor i områder med historisk høy forekomst av brisling, noe som ga brisling i alle trålhalene. Ingen biologiske prøver ble tatt i Nordfjord på grunn av redusert tokttid. Mulige biologiske prøver fra et prøvefiske kan brukes til å estimere brislingforekomst ved en senere anledning. Mens USV-en opererte kontinuerlig gjennom døgnet, trålte Gunnerus på nattestid når brislingen står opp mot overflaten. Toktet ble gjennomført uten problemer, og datagrunnlaget kan brukes i rådgivningen. Årets toktestimat må derfor forventes å være noe lavere enn den faktiske bestandsstørrelsen i 2026, altså en underestimering. Siden toktestimatet går direkte inn som biomassegrunnlag i høstingsregelen, vil en slik underestimering kun gi et lavere, mer forsiktig fangstråd, ikke en økt risiko for overbeskatning. Den reduserte dekningen i 2026 vurderes derfor til ikke å ha noen negativ, og mulig en svakt positiv, effekt på beskyttelsen av bestanden.

Høstingsregelen er utviklet på 1+-toktserien 2015 til 2026 (sikksakk toktdesign), og har blitt testet i MSE (Management Strategy Evaluation)-simuleringer. Den eldre kystbrisling-toktserien, med et annet og ikke direkte sammenlignbart toktdesign, er ikke brukt. Tokttidsserien er relativt kort. Det betyr at nye datapunkt kan påvirke MSE-resultatene. Bør overvåkes årlig, slik at en sikrer at valgt høstingsregel fremdeles er bærekraftig.

I 2019 ble toktet gjennomført i juni-juli, i 2020-2026 i august-september.

Den høstingsregelen er utviklet og validert per fjord, med egne parametre og egen Blim for Hardangerfjorden og Sognefjorden, og forutsetter at kvotene fastsettes separat per fjord.

Valg av høstingsregel innenfor variantene som er vurdert til å ha ≥ 85 % sannsynlighet for å holde seg over Blimer et forvaltningsvalg basert på en avveining mellom fangstnivå og stabilitet. Dette rådet legger til grunn høstingsregelen med høyest median fangst innenfor utvalget; en mer forsiktig regel gir lavere, men jevnere, årlige kvoteråd. Ingen forvaltningsmessig fastsatte referansepunkt (MSY, føre-var) er definert for brisling i disse områdene; MSE-rammeverkets egen Blim (Tabell 4) er et internt risikokriterium i simuleringene, ikke et slikt fastsatt referansepunkt.

Havforskningsinstituttets bestandsvurdering og råd er basert på brislingtoktene i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjord og Trondheimsfjorden i 2016-2026. Fra og med 2019 ble toktet flyttet fra desember til rett før sesongstart på kystbrislingfisket, slik at en får et øyeblikksbilde av hva som står tilgjengelig for årets fiske. Det er viktig å huske på at 2019-2026 toktene ikke er direkte sammenlignbare med tidsserien før 2019, da tokttidspunktet er ulikt og det nye toktet gjenspeiler det som er tilgjengelig FØR fisket, mens tidligere indekser gjenspeilet det som stod igjen ETTER fisket. Verdiene er likevel presentert i samme figur og tabell for å lette sammenligningen.

Fra og med 2026 bygger rådet på den MSE-testede høstingsregelen i stedet for den regelen med nullråd eller fast median-fangst. Regelen er dokumentert i sin helhet i rapporten som dokumenterer MSE-simuleringene og virderingene (Berg mfl., 2026).

Biomasseutviklingen fra toktserien er vist i Figur 2. For 2026-indeksen, vises aldersfordelingen i Tabell 5.

Berg, F., Kvamme, C., Ono, K., Trochta, J., Johnsen, E. 2026. Kystbrisling MSE-testing av høstingsregler. Samlet rapport: Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjord og Trondheimsfjorden.

Kvamme, C. og Berg, F. 2026. Toktrapport for brislingtokt i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden i 2026 med FF Gunnerus, USV Frida og USV Frigg.