Vil finne ut hvordan oppdrett påvirker økosystemet i nord

Merket torsk

Torsk som har blitt merket i arbeidet med å finne ut hvordan lakseoppdrett kan påvirke denne arten.

Fotograf: Agnes Marie Mohn / Havforskningsinstituttet

Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.

– Samtidig som interessen for oppdrett i de nordligste delene av landet vårt øker, mangler vi kunnskap om hvilke effekter denne industrien har på økosystemet og marine ressurser i disse områdene, sier seniorforsker Pål Arne Bjørn.

Unik mulighet til før-etter-studier

– Siden oppdrettsnæringen er i startfasen i flere områder i landsdelen, gir det oss en unik mulighet til å undersøke fjorder før og etter at det kommer oppdrett i dem, sier Bjørn.

I tillegg er det gode muligheter til å sammenligne resultatene mellom fjorder med og uten lakseoppdrett.

Har alt merket over 2500 torsk

Olderfjorden
Olderfjorden er en av fjordene der det gjennomføres feltarbeid.
Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

Forskerne har allerede gjennomført flere runde med feltarbeid i tre utvalgte fjorder.

– I Frakkfjorden er det ikke oppdrettsanlegg i dag, men det kan komme dersom aktøren får godkjent søknaden. I så fall kan vi undersøke denne fjorden både før og etter at den har fått oppdrettsanlegg, sier Bjørn.

De to andre fjordene er Langfjorden, der det er oppdrett i dag, og Olderfjorden der det ikke er oppdrett.

–  Vi har allerede tatt prøver av og merket mer enn 2500 torsk. Mange gytetorsk er også merket med avanserte posisjoneringsmerker slik at vi kan studere gytevandringen, sier havforskeren.

  • rusefiske-Rune-Nilsen-HI.jpg

    Forskerne bruker ruser for å fange fisk som skal undersøkes. Her skal de ta opp en av rusene de har ute.

    Fotograf: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet
  • rusefiske-Rune-Nilsen-HI-(2).jpg

    Rusene er de sorte "strekene" på bunnen. Fisken som svømmer inn i disse fanges levende slik at de kan merkes og settes ut igjen.

    Fotograf: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

Interessant område med store naturressurser

På sikt håper Bjørn at det blir mulig å samle og koordinere mange prosjekter på akvakultur- og fjordforskning mellom Kvænangen og Altafjorden. Området er svært interessant fordi fjordene kjennetegnes av store naturressurser og fiskerier, fra storlaksen i Alta og Reisaelva, og til de store torske- og rekefiskeriene i Loppa og Kvænangen, samtidig som oppdrettsaktiviteten øker.

– I et slikt område kan vi over tid studere endringene både som en følge av menneskelig aktivitet og naturlige variasjoner, samtidig som vi skaffer til veie kunnskap som er nødvendig for sameksistens og bærekraft, sier Bjørn.

Samarbeider med videregående skoler

I forbindelse med disse store akvakulturprosjektene har Havforskningsinstituttet innledet et samarbeid med «blå linje», altså akvakultur- og fiske og fangstlinjen ved Nord-Troms videregående skole.

– Etter hvert håper vi også å få enda en skole inn i samarbeidet – slik sett får vi hjelp av framtidens «fiskere og oppdrettere» til datainnsamlingen, kanskje også fremtidens forskere gjennom samarbeidet som vi har med Universitetet i Tromsø, avslutter Pål Arne Bjørn.