Hvordan gikk det med den blå skogen i 2025?

Rødlista for naturtyper er en oversikt over naturtyper som risikerer å gå tapt fra Norge.

Da lista ble revidert i 2025, ble 22 typer blå skog vurdert. Dette er undervannsbestander av tang, tare, ålegress, tidevannsenger og tidevannssump. To ble ansett som sterkt truet, to som sårbare og tre som nær truet.

Utsatt for mange typer negativ påvirkning

At disse naturtypene er utsatt, skyldes blant annet formørkning av kystvannet, marine hetebølger, historisk overfisking og overgjødsling – altså for høy tilførsel av næringsstoffer som nitrogen og fosfor. 

– Listeføringen øker synligheten av og anerkjennelsen av blå skoger som sentrale naturtyper i havet. Blå skoger er viktige både som oppvekst- og leveområder for mange arter, for balansen i økosystemet og fordi de lagrer karbon for oss, sier Cecilie Wathne fra HI.

Wathne leder Norsk nettverk for blå skog, som nå har ute en fersk rapport om positive og negative trender for «trærne» i den blå skogen.

Trusselnivået like høyt som før

– Hovedtrenden er at trusselnivået for tang- og tareskogene er minst like høyt som ved forrige oppdatering av rødlista i 2018, sier Wathne.

For eksempel er en del sukkertareskog i Norskehavet, det sørlige Barentshavet og Skagerrak fortsatt vurdert som sterkt truet. 

I 2018 var undervannsenger samlet i én bred kategori som fikk status som «livskraftig». I 2025 er undervannsengene delt opp i mer detaljerte naturtyper, og én av disse – undervannseng i nokså brakt vann i Skagerrak – er nå vurdert som sårbar. 

Selv om sukkertare- og stortareskog i deler av Nord-Norge gradvis har kommet tilbake, er fortsatt rundt 5000 km² tareskog borte etter kråkebolleinvasjonen som begynte på 1970-tallet.

Ruglbunn også på rødlista

– Det er også verdt å merke seg at ruglbunn nå er på lista. I 2018 hadde man ikke gode nok data om denne naturtypen, men nå er kunnskapsgrunnlaget bedre, og ruglbunn er klassifisert som nær truet, sier Wathne.

Selv om ruglbunn ikke selv er blå skog, regnes naturtypen som en viktig «hotspot» for makroalger som for eksempel tare, og kan fungere som frøbank for blå skoger.

Nedgang i Nordsjøen

Ellers tyder data på nedgang i både fingertare og stortare i Nordsjøen. – Nye data viser at totalarealet for stortare i Nordsjøen er redusert med rundt 20 prosent fra 1990 og tarens tetthet med rundt 30 prosent. 

– Årsakene er ikke kjent i detalj, men formørkning av kystvannet har sannsynlig påvirket voksedypet. Den blå skogen trenger lys for å vokse, sier Wathne.

Mange verktøy – lite målrettet bruk

Blå skoger omfattes av en rekke lover og forvaltningsverktøy, fra kommunal arealplanlegging til nasjonale miljøregelverk. 

– Med unntak for regelverket for tarehøsting, er verktøyene i liten grad målrettet mot disse økosystemene. Det gjør det krevende å sikre helhetlig forvaltning, og gir en risiko for at blå skoger ikke prioriteres på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, sier Wathne. 

Blå skog som utvalgt naturtype?

Wathne trekker også frem muligheten til å bruke naturmangfoldloven, som blant annet kan gi naturtyper særskilt beskyttelse gjennom status som «utvalgt naturtype»:

– Så langt er det kun én marin naturtype som har fått denne statusen: korallrev, som ble utpekt i 2025. Ingen blå skog-naturtyper har tilsvarende status, til tross for at flere altså er vurdert som truet på rødlista.

Se også disse sakene: 

Den blå skogen gjev oss gode verd 7 milliardar kroner kvart år

Marine hetebølgjer gjer vondt verre: «Lurv» tek over for tare og fisken skrumpar