Knuser «myten» om store, definerte gytefelt
Data fra 16 år med innsamling av torskeegg fra sør til nord i landet har gitt mer kunnskap om gytefelt.
Fotograf: Terje van der Meeren/Erling Svensen/Erlend A. Lorentzen/HIPublisert: 27.04.2026 Oppdatert: 29.04.2026
Lenge har man lagt til grunn at fisk samler seg for å gyte på noen få store områder. Man har kart med tydelige avgrensninger; Gytefelt. Ryddig og greit.
Men det kan se ut til at virkeligheten er hakket mer komplisert enn så.
Ny forskning tyder på at torsken ofte gyter både mer lokalt og variert enn først antatt.
Jaktet egg fra Oslo til Porsanger i 16 år
– På Havforskningsinstituttet er vår store styrke at vi er der det skjer! For vi drar vi ut på havet hele året, år etter år, for å overvåke norske kyst- og havområder. Når gytetiden kommer, er vi ute for å finne fiskeegg, forklarer forskningssjef og «egg-jeger» Sigurd Heiberg Espeland.
HI har samlet inn egg på kysten siden 2007.
– Nettopp det lange tidsspennet, og det at vi har vært i hver eneste fjord i Norge, gir oss enestående datasett. Vi får en dypere innsikt i natur og biologi i stor skala enn hva mer kortsiktige forskningsprosjekt kan gi, sier Espeland fornøyd.
For etter seksten år med innsamling av egg, har havforskerne kunne analysere 10.000 prøver av torskeegg, samlet inn fra over seks tusen ulike steder.
– Vi har dekket hele kystlinjen, fra arktiske Porsangerfjorden i nord til det varmere Sørlandet og ikke minst, Oslofjorden, med all sin menneskelig påvirkning.
Utfordrer antatt sannhet
– Resultatene våre utfordrer den grunnleggende tanken om at "torsk samler seg i noen større, tydelig definerte gytefelt".
– Det ensidige bildet finner ikke vi. Skreien samler seg og gyter utenfor Lofoten, men vi ser også at kysten er full av små gytefelt uten klare fellestrekk. Områdene er ulike, forklarer HI-forskeren.
Alle de små feltene forskerne har funnet, har de plottet inn underveis.
– I utgangspunktet var tanken at vi skulle finne og kartlegge de store, viktige gytefeltene. Men ettersom vi jobbet, endret bildet seg. Denne vitenskapelige artikkelen vi kan presentere i dag er en oppsummering av all kunnskapen vi har fått på bordet gjennom de seksten årene vi tar for oss.
HI holder fortsatt på med årlig «eggjakt», men for å ha et tidsspenn å analysere, tar artikkelen for seg data i perioden 2007 til 2023.
En torsk er ikke bare en torsk – den er også lokalpatriot
Forskerne fant klare regionale forskjeller i gyteadferd. Det tyder på at torsken er lokalt tilpasset, noe som igjen forklarer hvorfor de mange, små feltene er så ulike.
«Porsangertorsken» og «Oslofjordtorsken» har altså ikke samme plan for hvor og hvordan den vil gyte.
Det lokale miljøet og klimaet spiller inn. Temperatur, strømforhold, avstanden inn til land og hvor salt vannet er, er forhold som virker inn på torskens «gytestil».
Viktig kunnskap for forskning og forvaltning
Den nye kunnskapen som tilsier at gytefelt er mer innviklet enn greie streker på kartet, kan få betydning for hvordan vi tar vare på vår atlantiske torsk.
Dersom en torskebestand er lokalt tilpasset den ene fjorden, er det ikke sikkert de uproblematisk kan skyves bort til den neste.
– Dette understøttes også av annen fersk forskning fra HI, som funnet vi fikk publisert i Science i 2023, om at gamle hunntorsker bruker flere gytefelter. I sum peker disse studiene på at gytefelt faktisk ikke er en enkelt ting, men et lappeteppe av små felter med ulike funksjoner.
– Disse tingene er viktige at vi tenker på og tar høyde for når vi skal ta vare på det store, biologiske mangfoldet vi har på kysten. Vi oppdaterer selvsagt gytekartene våre, men vi må også med oss kunnskapen inn i videre arbeid og forvaltning, avrunder HI-forskeren.