Kysttoktet i desember: Masse, men skrinn ungsei
Én av hovedrolleinnehaverne under kysttoktet.
Fotograf: Arved Staby / HavforskningsinstituttetPublisert: 28.04.2026
Havforskningsinstituttets kysttokt går fra Varanger til Ålesund fra oktober til desember, med sei og kysttorsk som hovedrolleinnhavere.
I en ny toktrapport oppsummerer forskerne siste nytt fra seifronten.
– Alt tyder på at 2022-årsklassen er veldig tallrik, og til dels også 2021-årsklassen. Men samtidig er disse fiskene langt mindre enn det som er vanlig for alderen, sier havforsker Arved Staby.
Rekord i undervekt
Faktisk har forskerne aldri før målt 3 og 4 år gammel sei med så lav vekt under toktet. Det har gått årlig siden 2003 i nåværende form.
– Den lave vekten kan være en effekt av at seien er så mange som konkurrerer mot hverandre – såkalt tetthetsavhengig vekst. Vi har sett tegn til dette før ved sterke årsklasser, men ikke i samme grad, sier Staby.
Intern konkurranse, lite plankton eller begge deler
Han peker på mattilgangen i Norskehavet som en annen mulig forklaring. Det kan også være en kombinasjon av lite mat og mange om beinet.
– Vi ser at mengdene av ulike planktonarter i Norskehavet enten har gått ned, eller holdt seg på lavt nivå de siste årene, sier Staby.
Hovedbyttet til 3 og 4 år gammel sei er krill og andre større krepsdyr som lever av mindre dyreplankton.
– En nedgang i små dyreplankton vil trolig forplante seg til de større krepsdyrene, og påvirke mattilgangen til seien, forklarer forskeren.
I verste fall kan den dårlige kondisjonen betyr økt naturlig dødelighet og på sikt en mindre gytebestand.
Det er dårlig nytt for en bestand som trenger påfyll.
Hvor er storseien?
– Det er i utgangspunktet noe mystisk med seien – som mange fiskere også har påpekt ettersom de sliter med å fylle kvoten. Det er nemlig færre storsei enn det burde være, sier Staby.
Én av grunnene er at 2020-årsklassen var historisk svak.
Staby mener dette kan ha gitt et uforholdsmessig høyt fiske av eldre sei. Det er også mulig at forskerne har overvurdert én årsklasse, og at dette har forplantet seg.
For å se om storseien bare har flyttet på seg, har forskerne også sett etter den i tokt som dekker andre aktuelle områder.
– Vintertoktet dekker Barentshavet og skreitoktet dekker en del av seiens gyteområde. Men vi finner ikke mer storsei der i 2025 sammenlignet med tidligere, sier Staby.
I april møtes seiforskerne i det internasjonale havofrskningsråder (ICES) i Tromsø. Der går de gjennom nyeste kunnskap for å kunne gi en oppdatering om utviklingen i seibestanden og nytt kvoteråd.