Slik bidrar villfisken vår til verdens folkehelse

Portugiserne får jod fra villfisk fra Nordøst-Atlanteren. Innholdet av omega-3-fettsyrer i fisken Litauen importerer fra samme område, tilsvarer 63 prosent av befolkningens behov.

I land uten kystlinje – Moldova, Belarus og Kirgisistan – bidrar fisk fra Nordøst-Atlanteren godt med flere næringsstoffer – selv om folk ikke spiser mye av den.

– Dette viser hvor viktig handel med fisk og sjømat er for verdens folkehelse – og hvor viktig det er å holde forsyningslinjene åpne, sier Michael Bank.

Har kartlagt villfiskhandelen grundig

Bank er en av forskerne bak en ny studie som ved hjelp av data fra internasjonale registre har kartlagt handelen med villfisk fra Nordøst-Atlanteren i perioden 2010-2020.

– Vi så på fem av de viktigste kommersielle fiskeslagene: torsk, hyse, blåkveite, sild og makrell. Totalt var det 155 land som importerte av denne fisken, sier Bank.

Norge største eksportør fra Nordøst-Atlanteren

Norge var den suverent største eksportøren av alle fiskeslagene, flere torskehoder foran land som Russland, Storbritannia, Danmark og Island. 

De som kjøpte mest, var – i synkende rekkefølge – Kina, Russland, Japan, Tyskland, Danmark, Nederland, Storbritannia og Vietnam.

Sprer mange og viktige næringsstoffer

Forskerne ville også finne ut hvordan fisken bidrar til folks ve og vel i ulike land. Derfor koblet de handelsdataene med data om næringsstoffer i ulike typer fisk og informasjon om anbefalt daglig inntak av næringsstoffer.

Her er noen eksempler på hva fiskehandelen betyr for spredning av viktige næringsstoffer: 

• Innholdet av de essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA i eksporten fra 2010 til 2020 tilsvarer nesten 1000 milliarder ganger dagsbehovet (RI=referanseinntak) hos et voksent menneske
• Kalsium tilsvarende 2,84 milliarder RI
• Jern tilsvarende 5,43 milliarder RI
• Selen tilsvarende 75,6 milliarder RI
• Sink tilsvarende 5,11 milliarder RI

– Oppsummert kan vi si at fisken hadde et innhold av jod, selen og omega-3 høyt nok til å kunne dekke behovet i mottakerlandene i moderat til høy grad. Fisken var mindre viktig for spredning av kalsium, jern og sink, sier Bank.

Viktigst for land med liten befolkning

For land med stor befolkning, som Kina og Nigeria, bidro fisken i liten grad til å dekke behovet for næringsstoffer, selv om disse landene var av de største importørene.

– For flere land med liten befolkning er denne fisken derimot viktig i et folkehelseperspektiv, sier Bank.

Sprer lite gift

Fisk inneholder som kjent ikke bare gode stoffer, men også miljøgifter. Derfor kartla forskerne også innholdet av kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB i eksporten.

– Vi fant at fisken i bare liten grad – gjennomgående under 4 prosent – bidro til befolkningens totale eksponering for kvikksølv og andre giftstoffer i importlandene, sier Bank.

Han understreker at det ligger kompliserte analyser bak tallene. Det har vært særlig utfordrende å få oversikt over det som kalles re-eksport av fisk. En del av landene som importerer fisk fra Norge, behandler fisken og selger den videre – eller tilbake til oss. Dette har forskerne tatt hensyn til i beregningene sine.

Se også: Global oppvarming kan gi mer kvikksølv i sjømat

Referanse

Yiou Zhu, Quang Tri Ho, James P.W. Robinson, Marian Kjellevold, Ruirong Chang, Edvin Fuglebakk, Jianmin Ma, Shijie Song, Lisbeth Dahl, Ole Jakob Nøstbakken, Maria W. Markhus, Bente M. Nilsen, Tanja Kögel, Anne-Katrine Lundebye, Atabak M. Azad, Abimbola Uzomah, Jeppe Kolding, Vidar S. Lien, Martin Wiech, Yanxu Zhang, Amund Maage, Livar Frøyland, Michael S. Bank: «Global marine fish trade networks track international pathways of nutrients and contaminants», Eco-Environment & Health 5 (2026), https://doi.org/10.1016/j.eehl.2026.100218