Få områder har god beskyttelse av biologisk mangfold

Sjarker til kai i nakent, steinete landskap med litt snø i bakgrunnen — Det er særlig kysten som er lite dekket, slik havforskerne vurderer det. Her fra Repparfjord i Finnmark.
Fotograf: Tor Even Mathisen / Havforskningsinstituttet

Særlig kysten og grunnere havområder er i liten grad beskyttet av arealbaserte reguleringer.

Publisert: 18.08.2026 Oppdatert: 24.08.2026 Forfatter: Stine Tjelmeland Hommedal

Norge har signert den internasjonale naturavtalen, og er forpliktet til å bidra til det globale målet om å bevare 30 prosent av verdens kyst- og havområder.

Det er to måter man kan beskytte marine områder på, gjennom egne verneområder, som nasjonalparker – og gjennom OECM-tiltak.

Hva er OECM-tiltak?

OECM står for «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak», forkortet OECM (fra engelsk; Other effective area-based conservation measures).

OECM er ulike tiltak eller reguleringer som kan ha en positiv effekt på økosystemer og biologisk mangfold.

Tiltakene kan gjelde for en sektor, for eksempel for fiskeriene, eller for olje- og gassnæringen.

Et potensielt OECM-område er et stykke hav som ikke er et verneområde, men der naturen likevel har en grad av beskyttelse.

I Norge har vi identifisert en rekke områder som kandidater til å være OECM-områder. Dersom kandidatene kvalifiserer som OECM-områder, teller de med i nasjonale og globale mål for marin bevaring.

Har vurdert ut ifra kravene i FN-konvensjonen

Når havforskerne har vurdert i hvor stor grad de ulike områdene er beskyttet, har de målt kandidatene opp mot kravene fra konvensjonen om biologisk mangfold.

– I denne rapporten gir vi en naturfaglig vurdering om OECM-kandidater oppfyller kravene C1, om bevaringseffektivitet, og C3, om reguleringene omfatter

områder viktig for biologisk mangfold, forklarer HI-forsker Mette Skern-Mauritzen.
For å identifisere områder som er særlig viktige for biologisk mangfold har havforskerne tatt utgangspunkt i områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er).

Men hvor godt beskyttet er de ulike norske havområdene gjennom slike tiltak, i dag?

Det har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) vurdert, med bidrag fra Norsk polarinstitutt (NP).

Les mer: Tilstanden til norske havområder i dag varierer - og det handler om summen av alt

Ingen er høyt eller fullt beskyttet – norskekysten lite dekket

Slik vurderer havforskerne OECM-kandidatområdene:

Ingen av de aktuelle områdene er høyt eller fullt beskyttet i dag.
98 prosent av alle områdene er minimalt beskyttet, her forventer ikke forskerne positive bevaringseffekter.
Forskerne finner at 1 prosent av arealet er lettere beskyttet, der kan det forventes noen grad av positive bevaringseffekter

– Det er særlig grunnere havområder og kysten vår som er lite dekket, sier forsker Mette Skern-Mauritzen ved HI.

– For representativt vern og bevaring av marint biologisk mangfold blir det viktig å få etablert marine bevaringsområder på sokkel og kyst.

Slik har havforskerne vurdert områdene

Klassifisering av OECM-kandidaters beskyttelsesgrad og overlapp med SVO-er.

Til venstre: Vurderte OECM-kandidater skravert i forhold til beskyttelsesgrad og overlapp med SVO-er (grønne polygoner).

Oppe til høyre: Regulering “Verneområder bunnhabitat – stengte områder” er klassifisert som lettere beskyttet (oransje skraverte områder) og overlapper med SVO-er rundt Svalbard.

Nede til høyre: Regulering “fredningsområder hummer” (oransje skraverte områder) som overlapper med SVO (grønne polygoner) i Ytre Oslofjord.

– Paradoksalt med skytefelt i korallområde

I rapporten understreker forskerne hvor viktig det er å se forvaltningen samlet – på tvers av ulike næringer og sektorer.

– For eksempel er det i flere områder innført reguleringer på fiskeriene for å beskytte naturverdier. Men så er det samtidig åpnet opp for olje- og gassnæringen i samme område, sier HI-forsker Alf Ring Kleiven.

– Vi ser også at Forsvarets skytefelt sammenfaller med korallområdet Iverryggen, som er beskyttet mot fiskeri, som et annet eksempel.

– Disse eksemplene viser at OECM-tiltak blir mindre effektive om de blir «nullet ut» av annen aktivitet. Havforskningsinstituttets klare anbefaling er at ulike tiltak virker best, om vi ser på den samla belastningen på økosystemet.

fjære over og under vann med koraller og svaberg — Liv i fjæra. Foto: Erling Svensen/HI

Nye tiltak kan styrke beskyttelsen

Havforskerne har ikke bare vurdert dagens status. De peker også på tiltak som kan gjøres for å styrke beskyttelsen av et område.

– Et eksempel på styrkende tiltak er at det tråles etter reker i flere områder definert som fiskeforbudssoner rundt Bjørnøya og Svalbard. Her vil et forbud som inkluderer reketråling øke beskyttelsesgraden, sier HI-forskerne.

– Generelt svak beskyttelse av marint biologisk mangfold i Norge

HI-forskere har også nylig gjennomført den første nasjonale kartleggingen av alle norske verneområder .

Kartleggingen viste at omtrent 91 % av Norges marine verneareal har et svakt vern.

– En nasjonal innsats må til om Norge skal bidra med bevaring av marint biologisk mangfold i henhold til Naturavtalen, sier HI-forsker Alf Ring Kleiven.

Referanse

Skern-Mauritzen, M., Kleiven, A. R., von Quillfeldt, C., & Korsbrekke, K. (2026). "Områder under vurdering som beskyttet av «andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak – forventet bevaringseffektivitet og viktighet for biologisk mangfold". Rapport fra havforskningen, 2026-3.

FN-målet om «30 innen 2030»

Norge er part i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1993.
I 2022 vedtok landene som har sluttet seg til denne FN-konvensjonen et globalt rammeverk for biologisk mangfold.
Et av 23 delmål her – som ikke er rettslige forpliktelser - er at 30 prosent av verdens kyst- og havområder skal være bevart innen 2030.
Dette kan skje gjennom marine verneområder eller via andre typer av forvaltningstiltak, som fiskerireguleringer.

Metoden havforskerne har brukt

Havforskerne har vurdert dagens beskyttelsesgrad i OECM-kandidatområdene opp mot kravene C1 og C3 i CBD.
Vurderingene er basert på internasjonalt anerkjent metodikk (MPA Guide), gjeldende sektorreguleringer og kandidatenes overlapp med Særlig Verdifulle og Sårbare Områder (SVO-er).
Ved å bruke denne tilnærmingen vil bevaringspotensialet til både marine verneområder og OECM-kandidater bli analysert etter samme metodikk og være sammenlignbare.
Også dette kan styrke beslutningsgrunnlaget, siden begge typer bevaringstiltak sammen skal bidra til måloppnåelse av Naturavtalen.

Havforskernes konklusjon

OECM-kandidater som er minimalt beskyttet, oppfyller ikke kriterium C1. Her er det ikke grunnlag i forskningslitteraturen for å argumentere for forventede bevaringseffekter på biologisk mangfold.
Kandidatene som er lettere beskyttet kan føre til positive bevaringseffekter og kan vurderes opp mot kravet C1 knyttet til bevaringseffektivitet.
De best egnede kandidatene for OECM vurdert opp mot kriteriene C1 og C3 i dette arbeidet er kandidater som bidrar til lettere beskyttelse og som overlapper med SVO-er.
Disse områdene utgjør mindre arealer av områdene dekket av OECM-kandidatene. Eksempler på områder er “Verneområder bunnhabitat –stengte områder” og utvalgte “fredningsområder hummer”.
Siden bevaringseffektivitet i områder som er lettere beskyttet er usikker, bør det likevel vurderes tiltak i slike områder som kan styrke bevaringseffekten. Her kan det gjerne fokuseres på områder som også overlapper med SVO-er.

Utvikling i kunnskapsgrunnlaget

Tilbake i 2023 leverte HI en rapport om OECM-tiltak hvor konklusjonen var at en rekke av reguleringene som gjelder for norske fiskerier, bidrar til å bevare natur og biologisk mangfold.

Endringene fra rapporten i 2023 og til den nyeste rapporten i dag skyldes at vi i det ferskeste arbeidet har benyttet en ny og mer omfattende tilnærming som også tar inn annen sektoraktivitet i analysen, i mer detaljert grad sett på ulike typer fiskeri, og i tillegg fokusert på OECM-tiltak som omfatter områder anerkjent som viktig for biologisk mangfold (SVO-er).