Går ut med foreløpig toktrapport fra makrelltoktet

kurv med makrell — Prøve fra en av trålfangstene under årets tokt.
Fotograf: Arne Johannes Holmin / Havforskningsinstituttet

Forskerne så et svakt lyspunkt i ungmakrellen – fortsatt lite eldre makrell.

Publisert: 27.08.2026 Forfatter: Erlend A. Lorentzen, Are Salthaug, Hector Pena

Den foreløpige toktrapporten fra årets internasjonale makrell- og økosystemtokt i Norskehavet og tilstøtende havområder er nå klar

Vi minner om at resultatene fra dette toktet er én av flere datakilder som går inn i ICES sin bestandsberegning for makrell, som igjen er grunnlaget for kvoterådet. Resultatene fra toktet kan derfor avvike fra den endelige bestandsvurderingen.

Kvoterådet for makrell i 2027 blir offentliggjort 30. september klokka 12.

Forskere Are Salthaug og Hector Pena oppsummerer her funnene:

Toktet med den engelske tittelen «International Ecosystem Summer Survey in the Nordic Seas (IESSNS)» ble gjennomført i perioden 29. juni til 30. juli 2026.

Fra Norge deltok HI med de to innleide ringnotfartøyene «Eros» og «Vendla».

Om makrelltoktet (IESSNS)

IESSNS er et pelagisk tråltokt med deltakelse fra Norge, Island, Færøyene og Danmark (EU). Fra Norge deltok de to innleide ringnotfartøyene «Eros» og «Vendla». Både "Eros" og "Vendla" har deltatt på toktet en rekke ganger de siste årene.

Hovedmålet i toktet er å måle mengden og den geografiske fordelingen til makrell basert på tråling i overflaten. Metoden kalles "swept-area". Hvert trålhal varer 30 min og gir et mål på lokal tetthet av makrell. Alle disse trålhalene brukes deretter til å beregne antall makrell per aldergruppe i dekningsområdet, som kalles mengdeindekser siden de anses som relative mål på antall.

Det blir også utført en rekke andre undersøkelser i tillegg til mengdemåling av makrell: akustisk mengdemåling av sild og kolmule, swept-area-estimat av rognkjeks, kartlegging av Atlantisk laks, observasjon og telling av sjøpattedyr, måling av dyreplanktonmengde og oseanografiske undersøkelser (temperatur, saltholdighet med mer).

Alle fartøyene utførte totalt 257 trålhal i løpet av toktet, hvorav 214 overflatehal til swept-area-beregninger (se faktaboks) og 43 hal i ulike dyp for å ta prøver av særlig kolmule.

Noe mer makrell i Nordsjøen

Den geografiske fordelingen av makrell i 2026 var noenlunde lik den som ble observert i 2025.

De høyeste konsentrasjonene var i den sørøstlige delen av dekningsområdet.

Under årets tokt observerte vi mer makrell i Nordsjøen sammenlignet med tidligere år. Dette var hovedsakelig 1-3 år gammel fisk.

Den totale biomassen (mengden fisk i vekt) og det totale antallet makrell som ble målt i 2026 var noe høyere enn under toktet i 2025.

Usikkerheten i målingene var vesentlig lavere i år sammenlignet med fjorårets tokt.

Så en del mer toårig makrell

Et mål det på forhånd var knyttet stor spenning til er mengdeindeksen for toåringer fra hele toktområdet (både Nordsjøen og Norskehavet).

Denne blir brukt som mål på rekruttering av 2024-årsklassen i ICES sin bestandsberegning.

Mengden toåringer var en del høyere sammenlignet med de foregående tre årene, og noe over gjennomsnittet for perioden 2018-2026. Dette er et positivt tegn for påfyll av ungfisk til bestanden.

Når det gjelder eldre makrell, var resultatene i toktet fortsatt lave mengder, som forventet.

Sjekket også sild og kolmule med ekkolodd

Toktet er også et akustisk tråltokt der vi beregner mengden sild og kolmule.

Disse mengdeestimatene inngår ikke i ICES sine bestandsvurderinger for nvg-sild og kolmule.

Den estimerte biomassen av sild økte med rundt 28 prosent sammenlignet med fjorårets tokt. Det var fire- og femåringer (2021- og 2022-årsklassen) som dominerte i trålfangstene.

Viser samme trend for kolmula som annet tokt

Mengden kolmule var rundt 14 prosent høyere sammenlignet med fjorårets tokt, og det var ett- og toåringer (2024- og 2025-årsklassen) som dominerte.

Toktet tyder altså på at rekrutteringen til bestandene av kolmule og nvg-sild virker å være god. Dette stemmer godt med resultatene fra maitoktet i Norskehavet, (link: Går ut med foreløpige resultater fra maitoktet i Norskehavet | Havforskningsinstituttet).

Norges Sildesalgslag finansierte en utvidelse av den norske innsatsen på makrell- og økosystemtoktet i 2026. Det gjorde at vi fikk vesentlig lavere avstand mellom trålstasjonene i de områdene vi forventet å finne mest makrell. Dette var trolig en årsak til at presisjonen i årets tokt var høyre enn i fjor.