Torungen fyr i Raet nasjonalpark.
Fotograf: Arnbjørg Aagesen / HavforskningsinstituttetPublisert: 18.08.2026 Oppdatert: 24.08.2026
Marine verneområder er et virkemiddel for å bevare biologisk mangfold og økosystem i havet.
Men hvor effektivt er vernet i verneområdene i praksis?
For første gang har havforskerne kartlagt alle norske marine verneområder.
Videre har forskerne vurdert den faktiske beskyttelsen av naturen i de ulike marine verneområdene. Her har også en rekke arealbaserte fiskerireguleringer blitt inkludert.
– Verneområder i sjø i Norge har generelt lav beskyttelse og spesielt fiskeri er lite integrert i verneforskriftene, sier Alf Ring Kleiven, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).
Den vitenskapelige artikkelen er den første validerte listen over alle marine verneområder og -soner i Norge.
Totalt 814 verneområder og 53 soner (for eksempel hummerfredningsområder som ligger innenfor marine verneområder) er med. Det tilsvarer omtrent 4,4 prosent av norsk økonomisk sone.
– Vi har kombinert alle internasjonale, nasjonale og regionale verneområder, forteller HI-forskeren.
Havforskerne har klassifisert områdene ut i fra det internasjonale rammeverket The MPA Guide.
Dette er det samme rammeverket som forskerne brukte til å vurdere de norske OECM-områdene.
– Når det gjelder marin bevaring, er det flere veier til målet; vi har marine verneområder og vi har områder der det er satt inn andre tiltak eller reguleringer som kan bidra positivt til å bevare naturen, såkalte OECM-områder, forklarer Kleiven.
– For å få en helhetlig oversikt over effektiviteten av norsk vern og bevaring må vi vurdere områdene med samme metode, og derfor har vi brukt samme rammeverket. Funnene, samlet sett over marint vern og kandidater for OECM-ene, viser at Norge har en vei å gå for å få på plass effektiv bevaring av marint biologisk mangfold.