Utsetting av videorigg fra
Publisert: 10.08.2026
Sommerens internasjonale bunntråltokt (IBTS-toktet) er over. Toktet foregår to ganger i året, og flere land samarbeider om å dekke hele Nordsjøen. Som tidligere år hadde Norge ansvaret for den nordøstlige delen av toktet.
– Dataene om forekomster, artsfordeling og biologi hos ulike typer fisk og bunndyr brukes direkte i forvaltningen, særlig for verdifulle arter som torsk, sei og hyse.
Det forteller toktkoordinator og havforsker Côme Denechaud, som er tilbake på land etter hektiske dager på forskningsskipet «G.O. Sars».
Toktdeltakerne identifiserte 216 ulike arter av fisk, blekksprut og bunndyr. Av torskefisk var hyse, hvitting og sei de mest tallrike, mens sild og makrell var mest frempå av pelagisk fisk.
– Det var også flere spennende funn. Det dukket opp småflekket rødhai, og på flere stasjoner fant vi slimål på grunne områder som er utypisk for arten. Kanskje har vi også gjort den sørligste observasjonen av en bestemt art av Polymastia-svamp – en kiselsvamp med vortelignende utvekster – som vanligvis bare finnes lenger nord. Vi skal undersøke denner svampen nærmere på laben, sier Denechaud.
Trålen sopte også med seg ting vi helst ikke vil finne i havet.
– Det dukker alltid opp noe søppel, men denne var litt spesiell: En godt utvasket, men fortsatt lesbar pose nudelkrydder for barn, produsert i Nigeria, sier Denechaud.
Et kjapt, KI-assistert nettsøk viste at posen ble produsert i 2019.
– Posen har trolig ligget på havbunnen i flere år allerede, og er en god påminnelse om levetiden av plast og annen forurensning på dybder der det er kaldt og mørkt, sier Denechaud.
I år ble det gjort målinger og tatt prøver fra 47 trålhal. CTD-en som måler temperatur, saltholdighet og dyp, ble sendt over bord på de vanlige stasjonene som besøkes år etter år.
– Rundt en fjerdedel av trålhalene ble gjort med en ny type trål, som etter hvert skal erstatte den typen som er brukt i 30 år. Vi tester og kalibrerer den nye trålen for å sikre at tidsseriene og bestandsvurderingene ikke blir påvirket i særlig grad av trålbyttet, sier Denechaud.
Den gamle tråltypen (GOV) er ikke standardisert lenger, siden ulike land har modifisert den etter behov. Den er også ganske kompleks og dyr å konstruere, og noen deler er ikke lenger å få tak i.
– Ny trål sikrer ny syklus med standardiserte data og lang levetid. Vi får også noen oppgraderinger som en «rock hopper» som hjelper med tråling i steinete områder, forklarer Denechaud.
Etter 14 dager til sjøs på det vanlige IBTS-toktet, inspiserte «G.O. Sars» tre viktige oppvekstområder for torsk som ble delvis vernet mot fiske i 2020.
– Det er snakk om Egersundbanken i nord, Midtbanken i sør og Lille fiskebank i øst. Her brukte vi både trål og metoder som ikke påvirker miljøet på havbunnen, sier Denechaud.
Det ble samlet inn vannprøver som skal analyseres for miljø-DNA. Det vil enkelt forklart si at man leter etter DNA-rester som kan vise hvilke arter som har vært til stede.
Det ble også brukt undervannsvideorigg med lys («BRUV») på de samme stasjonene.
– Det ga oss masse video som gir et bilde av både artsmangfold og antall individer, og som lar oss studere skapningene direkte i det miljøet de lever i, forklarer Denechaud.
Resultatene skal blant annet brukes i det EU-finansierte prosjektet ECO-Catch. De tre datatypene (trål, miljø-DNA og video) skal sammenlignes for å utvikle fremtidige toktmetoder for IBTS.
– Med mer utbygging til havs og stenging av områder på grunn av vern, blir metoder som ikke krever trål viktigere for å sikre god overvåkning av havet på sikt, sier Denechaud.
Timevis med video fra sommerens tokt skal analyseres i høst, men toktkoordinatoren har allerede merket seg noen godbiter:
– Vi har fine opptak av eremittkreps i «boksekamp», nysgjerrig pigghå ved riggen og en skjevmunnet torsk som ser ut til å ha fått en på tygga. Vi døpte ham «Skewbert».
Se også: Slik gjekk det i Nordsjøen