Hørt om dansken, svensken og nordmannen som dro på tokt i Skagerrak?

4.-9. juli er forskningsfartøyet til Sveriges lantbruksuniversitet på skandi-tokt i Skagerrak.

Havforskere fra Sverige, Danmark og Norge undersøker leveområder på havbunnen i dypet, observerer fisk med kamerarigger og tester mulighetene for å merke bunnfisk ved hjelp av undervannsrobot.

Trål-intensivt havområde

Ved å analysere sedimentene på havbunnen sjekker de også hvordan mudderbunnen fungerer som karbonlager.

– Deler av Skagerrak er regnet som et regionalt viktig karbonlager. Men det er også blant de havområdene i Europa som er mest utsatt for bunntråling, forteller prosjektleder Even Moland fra Havforskningsinstituttet.

Forskerne vil derfor sammenligne prøver fra områder med bunntråling og fra trålfrie områder i verneområdene de besøker i svensk, norsk og dansk sone. 

I Norge er det Færder-, Ytre Hvaler og Raet nasjonalpark som får besøk.

Ny kunnskap til forvaltningen

Toktet supplerer forskningsprosjektene MARHAB og SAMSKAGII. 

Der undersøkte forskerne hvordan miljø og fiskebestander henger sammen mellom nærliggende havområder, og effekten av marint vern.

– Skagerrak er et dyphav i miniatyr – med mange interesser og et stort menneskelig fotavtrykk. Med dette felles toktet vil vi bidra med kunnskap til en helhetlig forvaltning mellom våre tre land, sier Even Moland.

Toktet er finansiert gjennom EU-programmet Aquarius – et samarbeid som gir forskere tilgang til europeisk infrastruktur. Her inngår forskningsfartøyet "Svea" med mannskap fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Les også sak hos svenskene: Svea-expedition ska utforska livet på djupet i Västerhavet