Hege Skaar og Vilde Bjørdal godt fornøyd med dagens trålfangst av makrell og sild ombord på Vendla i nordlige Norskehavet under makrell-øksystemtoktet.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetMannskapet ombord på Vendla klargjør trålfangst for veiing i den nordøstlige delen av Norskehavet.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetDe største, eldste og feiteste makrellene fanget ved pelagisk tråling ombord i Vendla nord i Norskehavet ved 73N.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetHenrik Bakke, Ivar Magne Østervold og Nikolai Njåstad ombord på Vendla tar i den pelagiske vitenskapelige Multpelt 832 trålen.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetAlderslesing fra makrell-otolitter (øresteiner) av Lea Marie Hellenbrecht ombord på Vendla.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetFiskar Ivar Magne Østervold på Vendla tar inn SEABIRD CTD sonden som innsamler oseanografiske målinger 0-500 m dyp.
Fotograf: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet
Høy midnattssol ombord på Vendla nordvest av Nordkapp 19 juli kl. 01.15 i Norskehavet.
Fotograf: Leif Nøttestad/HavforskningsinstituttetPublisert: 29.07.2026 Oppdatert: 30.07.2026
De største konsentrasjonene av makrell ble dokumentert gjennom vitenskapelig tråling nær overflaten i de sentrale og østlige delene av Norskehavet, dominert av mindre individer.
Små makrellfangster, men med store og feite individer, ble derimot fanget på de forhåndsdefinerte trålstasjonene i nordlige havområder i Norskehavet.
Makrellfangstene under den andre delen av makrell-økosystemtoktet fra Tromsø var betydelig lavere enn under første del.
Den overordnede utbredelsen av makrell var tilsvarende fjorårets funn, selv om bestanden fremstod som noe lenger sør langs lengdegrad 0°.
De største individene (>400 gram) ble fanget i det nordvestlige og nordlige Norskehavet, med store og feite fisk opp til 870 gram. Den minste makrellen var fordelt i de sørlige områdene opp til 64°N.
Det har vært nyttig vitenskapelig å gjennomføre et tettere stasjonsnett med pelagisk tråling i hovedområdene for makrellutbredelsen. Ekstra finansiering fra Norges Sildesalgslag, som utvidet toktet med tre dager for hvert fartøy, har bidratt til å øke presisjonen og redusere usikkerheten i mengdeestimatene for makrell i Norskehavet.
Norsk vårgytende sild ble hovedsakelig registrert akustisk i de øverste 50 meterne av vannsøylen ved hjelp av ekkolodd og sonar, og fanget i de øverste 35 meterne med den vitenskapelige Multpelt-trålen.
Den største silda ble fanget i de sentrale delene av Norskehavet langs 68°N, mens ungsild fra ulike aldersgrupper var utbredt i det nordøstlige Norskehavet og sørvestlige Barentshavet. De yngste individene ble fanget lengst nord ved Finnmark.
Kolmule ser ut til å være svært tallrik under årets makrell-økosystemtokt, med betydelige akustiske registreringer over store havområder fra 60°N til 77,3°N sørvest av Longyearbyen.
Basert på sterke ekkoloddregistreringer, inkludert tette ansamlinger av yngre kolmule over store områder, bestod fangstene hovedsakelig av ungfisk, men også eldre aldersgrupper ble fanget mellom 150 og 400 meters dyp.
De største individene ble fanget i det nordvestlige Norskehavet opp mot den sørvestlige delen av Svalbard, mens yngre kolmule var spredt over større områder, inkludert i det nordøstlige Norskehavet.
Det har vært fire dedikerte sjøpattedyr observatører om bord på både Eros og Vendla under hele makrell-økosystemtoktet i Norskehavet og tilstøtende kyst- og havområder nå i sommer. Observasjonsforholdene på havet (beaufort vindstyrke, tåke og andre værforhold) har vært variable og kan i stor grad påvirke sannsynligheten for å detektere sjøpattedyr til havs.
Observatørene på «Eros» og «Vendla» har jobbet under til dels krevende forhold utendørs fra de spesialdesignede plattformene på styrehustaket om bord på «Eros» og «Vendla» (inkluder bilde av de fire hvalobservatørene ved styrehustaket på Vendla tett på Svalbard).
Helt overordnet så ble det observert høyere antall sjøpattedyr, og da spesielt bardehvaler og mindre delfinerarter, i de nordlige delene av kartleggingsområdet sammenlignet med det sentrale og sørlige Norskehavet.
Spekkhoggere ble hovedsakelig observert i den sentrale delen av Norskehavet, mens observasjoner av nebbhval dominerte i vestlige deler av Norskehavet.
Det var høytetthetsområder (hotspots) med betydelig antall hvalobservasjoner innenfor begrensede områder fra sørvest av Svalbard til Bjørnøya, og videre sørover ved sokkelområdene mot Finnmarkskysten.
Når loddestimene dukket på de akustiske instrumentene (ekkolodd og sonar) i tillegg til i trålfangstene, da ble det ofte observert mindre grupper av beitende finnhval (inkluder bilde av finnhval), knølhval (inkluder bilder av flokker med knølhval som jakter loddestimer).
I tillegg ble det også observert enkeltindivider av vågehval og grupper av kvitnos delfiner som trolig beitet på loddestimer i tillegg til aggregeringer av fiskeyngel og ungfisk av ulike arter i de øvre vannlagene i de nordlige havområdene (inkluder bilde av fangst med fiskeyngel).
Det ble også observert fire blåhvaler i et relativt begrenset område sør av Svalbard.
Resultatene fra de samlede bestandsindeksene for makrell, norsk vårgytende sild og kolmule i det nordøstlige Atlanterhavet fra årets internasjonale makrell-økosystemtoktet (IESSNS) vil bli sammenstilt, analysert og presentert på IESSNS sitt post-cruise-møte i København 17.–21. august.
Toktet involverte totalt fem internasjonale fiske- og forskningsfartøy fra Norge, Færøyene, Island og Danmark.