Ny metode avslører fremmede arter på skipsskrog

Da forskerne gjorde genetiske analyser av begroing som en vaskerobot hadde fjernet fra skipsskrog, fant de 19 arter som ikke hører hjemme i Norge. Slike fremmede marine arter kan være en trussel mot naturmangfold, økosystemer og næringer langs kysten.

Åtte av artene var såkalte dørstokkarter – arter som ikke er etablert her enda, men som banker på døra og gjerne flytter inn.

– Norge innfører et nasjonalt overvåkningsprogram for fremmede marine arter, og det er viktig å teste ut nye metoder for å oppdage invaderende arter tidlig, sier forskningssjef Vivian Husa.

Skipstrafikk er hovedsynderen

Skipstrafikk regnes i dag som den viktigste transportveien for spredning av marine arter mellom regioner. Etter at det ble innført globale krav om rensing av ballastvann, er det nå begroing på skip som gir mest grunn til bekymring.

– Det finnes få studier av hva som vokser under overflaten på kommersielle fartøy i internasjonal trafikk. Det skyldes blant annet at det som regel er vanskelig å få tillatelse til å undersøke slike fartøy, og at manuell inspeksjon er risikofylt og kostbart, sier Husa.

Forskere fra NINA og HI har nå undersøkt om en fjernstyrt vaskerobot utviklet av norske Ecosubsea kan gi det analysematerialet som trengs. Fordelen med en slik løsning er at materialet kan samles inn under skrogrensning som uansett gjøres rutinemessig.

1/4

Undersøkte groe, vaskevann og havnevann

– Vi undersøkte fem oljeservicefartøy, tre hurtigruter og et cruiseskip i Tananger og Bergen. Vaskeroboten samlet effektivt opp alt materialet som ble fjernet fra skroget, i tillegg til «vaskevannet», forteller Husa.

Både vaskevannet og begroingen ble analysert for DNA. 

I tillegg ble miljø-DNA (eDNA) samlet inn fra havnevannet for å se hvilke arter som allerede var til stede i lokalmiljøet. Til dette brukte forskerne det som kalles metastrekkoding, der man leser av små biter av DNA for å kartlegge artsmangfold.

– De åtte dørstokkartene som ble funnet, var bare i begroingen fra skrogene, og ikke i havnevannet. Det tyder på at de faktisk kom med skipene, sier Husa.

Flest fremmedarter på cruiseskipet

Fartøyene som inngikk i studien, opererte stort sett i Nordsjøen eller langs norskekysten. 

– Cruiseskipet, som kom langveisfra, var det fartøyet som hadde flest fremmede arter, sier Husa, og legger til: 

– Vi vurderer metodikken som rimelig og effektiv, og ønsker å utvide studien til å omfatte et stort antall fartøy i internasjonal trafikk for å belyse risikoen for at skipene skal ha med seg fremmede arter.

Forskningen er finansiert av Miljødirektoratet.

Se også denne saken: Fremmede arter haiker til Norge

Referanse

Frode Fossøy, Vivian Husa, Markus Majaneva, Tor Østervold, Abigail Robinson, Erwann Legrand, Siri Aaserud Olsen, Vanessa Solvang Klocke, Ida Pernille Øystese Molander, Hege Brandsegg: «Integrating ROV ship hull cleaning robots and eDNA analysis for monitoring alien marine species». NINA Report 2690.