Gå til hovedinnhold

Går ut med foreløpige resultater fra maitoktet i Norskehavet


foto av en regnbue bak en båt

En forskningstrål i enden av regnbuen.

Fotograf: Erling Kåre Stenevik

Forskerne så bra med ung kolmule og ung nvg-sild.

Fra 28. april til 26. mai gjorde fartøy fra Storbritannia, EU, Island, Færøyene og Norge sin årlige undersøkelse av økosystemet i Norskehavet.

Siden mange er interesserte i resultatene, går forskerne ut med en foreløpig toktrapport.

Her er noen høydepunkter:

Silda: Godt med fireåringer

Mengden sild registrert på toktet var cirka 16 prosent høyere enn under fjorårets tokt.

Silda var dominert av fireåringer, femåringer og tiåringer. 

Mengden fireåringer (2022-årsklassen) er anslått å være 65 prosent høyere enn gjennomsnittet for perioden 1996-2025.

Mengden femåringer er 19 prosent høyere. 

– Det er fortsatt for tidlig å si hvor sterke disse to årsklassene er, men det viser uansett et betydelig påfyll av ungfisk til bestanden, sier havforsker Erling Kåre Stenevik.

"Baby boom" hos kolmula

Det ble registrert cirka 17 prosent mer kolmule enn under fjorårets tokt – dominert av ett- og toåringer. 

Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2008-2025 er mengden ettåringer (2025-årsklassen) anslått å være 230 prosent høyere.

Mengden toåringer er 170 % høyere. 

Disse to årsklassene fremstår altså som sterke.

Litt varmere – og mer dyreplankton i Lofoten

Sjøtemperaturene i toktområdet i 2026 var noe over langtidsgjennomsnittet (1995-2021)

Mengden dyreplankton var relativt lik som i fjorårets tokt, med unntak av området helt i nordvest, altså vestre del av Lofotbassenget. Der var det betydelig mer dyreplankton i år.

Den offisielle rapporten fra toktet med kvalitetssikrede data blir publisert i begynnelsen av oktober som vedlegg til rapporten fra ICES-arbeidsgrupppen WGWIDE. 

Referanse

IESNS post-cruise meeting, Teams 16-18/6 2026 PREMINIARY REPORT