Forskerne har gjort en omfattende screening av evighetskjemikalier i ingredienser som er vanlige i laksefôr. Illustrasjonsfoto: Christine Fagerbakke / HI
Publisert: 05.06.2026
HI har gjort en omfattende screening av miljøforurensninger kalt evighetskjemikalier (PFAS) i ingredienser til laksefôr fra det norske overvåkningsprogrammet for fôr (se faktaboks).
Analysene bød på en overraskelse.
Forskerne fant nemlig mer av stoffer som kan omdannes til evighetskjemikalier – altså forløpere til PFAS – enn av selve disse kjemikaliene.
– Det betyr at dagens analyser sannsynligvis undervurderer den totale PFAS-belastningen som kan stamme fra fôret, fordi forløperne ikke fanges opp fullt ut, sier HI-forsker Aasim M. Ali.
– Det er behov for ny forskning for å identifisere kildene til disse forløperne, og for å undersøke i hvilken grad de eventuelt omdannes til PFAS i fisken, legger han til.
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er menneskeskapte stoffer som finnes i alt fra tekstiler og emballasje til stekepanner og brannskum.
Vi snakker om et utall forskjellige kjemiske forbindelser – trolig flere millioner – med et vell av bruksområder. Derfor er PFAS også svært utbredt som miljøforurensning.
Siden PFAS nesten ikke brytes ned i naturen – derav betegnelsen «evighetskjemikalier» – kan de hope seg opp i levende organismer, som fisk og mennesker.
Se også denne saken: Samarbeid med Avinor: Undersøker PFAS ved Bergen lufthavn
Det er i dag satt grenseverdier for fire PFAS i matvarer som blant annet oppdrettslaks.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har som mål å sette grenseverdier også for PFAS i dyrefôr. Dette handler om å kontrollere PFAS-nivåene i starten av produksjonskjeden for mat.
– Arbeidet vårt gir kunnskapsstøtte til utviklingen av et regelverk for PFAS i matproduksjon som blant annet lakseoppdrett, sier Ali.
Fiskemel er en kjent kilde til PFAS i fiskefôr, og dermed også i oppdrettsfisk.
– Andelen fiskemel i laksefôr er betydelig redusert på grunn av overgangen til plantebaserte ingredienser, og er i dag sjelden høyere enn 12 prosent. Analysene våre viser likevel at fiskemel er en viktig kilde til PFAS i fôret, sier Ali.
Fiskemel hadde det høyeste nivået av PFAS av alle de sentrale fôringrediensene, men det var stor variasjon i PFAS-nivåer mellom ulike typer fiskemel.
– Det betyr blant annet at vi trenger mer kunnskap om hvor mye PFAS som er til stede i ulike arter som brukes i fiskemel, og om geografiske og sesongmessige variasjoner i PFAS-nivåer. Da blir det lettere å lage fiskemel med minst mulig forurensning, sier Ali.
Forskerne fant PFAS og forløpere i både fiskeoljer, planteoljer og planteproteiner som brukes i laksefôr. Nivåene var likevel lavere enn i fiskemel – med noen få unntak.
Unntakene var planteoljer som inneholdt enkelte evighetskjemikalier i høyere konsentrasjoner enn det som ble funnet i fiskemel.
– Det tyder på en hittil undervurdert kilde til PFAS i laksefôr. Det kan være snakk om planter dyrket i jord forurenset av evighetskjemikalier, men det er en av flere ting som må undersøkes nærmere, sier Ali.
– I sum viser funnene behov for mer kunnskap om PFAS og PFAS-forløpere i fôringredienser, slik at vi kan vurdere risikoen knyttet til slike stoffer i akvakultur. Det handler til syvende og sist om mattrygghet, legger han til.
Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) «TRANSPFAS» (901903) og Norges forskningsråd «FEARLESS» (335543).
Aasim M. Ali, Marc HG Berntssen, Veronika Sele, Stig Valdersnes, Wide scope screening and target quantification of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in feed and feed ingredients to farmed salmonids, Journal of Hazardous Materials, Volume 495, 2025, 139078, https://doi.org/10.1016/j.jhazmat.2025.139078