Strandstein er mest utbredt i tropiske og subtropiske områder, som Karibia, Indiahavet og Nord-Afrikas middelhavskyst. Her fra en strand på Bahamas. Foto: James St. John / Wikimedia commons CC Attribution 2.0 Generic
Publisert: 23.06.2026
Du har kanskje sett det på reise i Karibia eller Nord-Afrika? Steinformasjoner på stranden som ser ut som betong?
Synet er ganske vanlig i varmere områder, i tidevannssonen som rytmisk veksler mellom vått og tørt. Det er sannsynligvis strandstein, som er en naturlig kyststein. Den består av sand, småstein og skjell, sementert sammen med kalk eller andre mineraler.
En ny studie peker på at strandstein kan ha flere innovative bruksområder.
– Den har stort potensial når det gjelder blant annet klimatilpasning, overvåking av kystforurensning og bærekraftig materialutvikling, sier havforsker Michael Bank.
Produksjon av sement, som er bindemidlet i betong, gir enorme CO2-utslipp. Dette skyldes at kalkstein gjerne varmes opp til 1400–1500 °C i prosessen.
– Vi tror det er mulig å etterligne den naturlige dannelsen av strandstein. Der driver mikrober utskillelsen av mineralet karbonat, som hjelper til med å binde steinen sammen. Flere forskningsgrupper ser på dette internasjonalt, og om det er mulig å få det opp i industriell skala, kan det gi et klimavennlig alternativ til sement, sier Bank.
Kystnære marine økosystemer – som tidevannssonene hvor strandstein dannes – er sterkt truet av forurensning, artstap og klimaendringer.
Forskerne mener at strandstein kan inkluderes i naturbaserte løsninger for å styrke disse økosystemene. Bergarten kan blant annet fungere som en naturlig molo som reduserer erosjon, flomrisiko og skade på kystøkosystemer.
– Ved å bevare og restaurere soner med strandstein, styrkes også leveområdene for mange typer alger, skjell og smådyr som lever i porene i steinen. Det styrker biologisk mangfold og gir økosystemet større motstandskraft mot effektene av klimaendringer og forurensning, sier Bank.
Havforskeren mener strandstein har potensial som et av flere elementer i helhetlig kystforvaltning basert på naturens eget forsvar mot forurensning, ekstreme værhendelser og klimaendringer.
– Hvis du ser på strandstein, sanddyner, sjøgressenger, mangroveskoger og korallrev i sammenheng, er naturen ganske godt rustet til å håndtere mange av truslene mot havet ved kysten. Men det forutsetter at vi tillater det, og ikke ødelegger disse kritiske kysthabitatene med våre handlinger, sier Bank, og legger til:
– Dette er et klassisk eksempel på en naturbasert løsning, og noe vi må vurdere oftere når vi står overfor et raskt skiftende hav på grunn av klimaendringer.
For forskere er strandstein kanskje spesielt interessant som historisk arkiv over forurensning langs kysten. Stoffene vi slipper ut, blir sementert inn i «strandbetongen».
– Analyser viser at strandstein er nyttig som indikator på ulike typer standhaftige organiske forurensninger, inkludert polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), sier Bank.
PAH er kjemiske forbindelser som stammer fra forbrenning av organisk materiale, og som kan være giftige, miljøskadelige og kreftfremkallende. Vanlige kilder til PAH-er inkluderer eksos, sigarettrøyk, industriutslipp og grillet eller røkt mat.
– Metaller og halvmetaller er også funnet i forhøyede konsentrasjoner i strandstein, sier Bank.
Strandstein viser også hvordan menneskeskapte, syntetiske materialer blandes inn i naturlige prosesser.
– Det er spesielt interessant å se hvordan en nærmest ny bergartstype oppstår når mikroplastpartikler av ulike størrelser kapsles inn i strandstein sammen med «naturlige ingredienser», sier Bank.
Wang, L., Z. Shen, M.S. Bank, S, Kawasaki, W-M. Wu, D.S. Alessi, and K. Yu. 2026. Sedimentary rocks as analogues of coastal pollution and sustainable solutions building future resilience. Environmental Science & Technology 60, 6, 4470–4486. https://doi.org/10.1021/acs.est.5c16109