Lofotbrugda dro på rekordcruise til Karibia

Hunnhaien bak rekordcruiset er en av 13 brugder – verdens neste største hai etter hvalhaien – merket i Lofoten og Vesterålen fra 2022 til 2024.

– Det er aldri før dokumentert at ei brugde har krysset Nord-Atlanteren både på langs og på tvers på én tur. Dette er også det første eksempelet vi kjenner til der ei brugde har vandret fra nord for polarsirkelen og helt ned til tropene.

Det sier havforsker Claudia Junge, som leder forskningsprosjektet «Sharks on the Move».

Hun er fascinert over hvor store avstander som er tilbakelagt på kort tid, for brugda har ikke vært ansett som noen typisk hurtigsvømmer – særlig ikke sammenlignet med makrellstørja, som trolig gjør opp mot 70 kilometer i timen. 

– Samtidig viser merkeforsøket at brugda kan ha så stor hastighet at den kan hoppe helt opp av vannet. Kjempehaien er nok kjappere enn vi har trodd, sier Junge.

Norske brugder vender tilbake

Flere av brugdene hadde merkene sittende et helt år.

– Sporingsdata avslørte at flere av dem tilbringer sommeren langs norskekysten, drar sørover om vinteren, og vender tilbake til Norge igjen om våren. Vi har vært usikre på om vi kan snakke om «norske brugder», men nå mener vi at vi kan det, sier Junge.

I våre farvann beveger brugdene seg ved Eggakanten, skråningen der kontinentalsokkelen møter dypet i Norskehavet, men de observeres også ofte nær land. Om vinteren er de gjerne i dyphavsbassenget vest for Frankrike, Spania og Portugal.

Håndterer stort spenn i temperatur

– Så lenge temperaturen i vannet ligger i intervallet 2-25 °C, flytter brugda seg etter hvor det er mest plankton gjennom året.

Det forklarer Antonia Klöcker, som jobbet med blant annet brugde i doktorgraden sin. 

– Brugda kan bli opptil 12 meter lang, og ser ut til å spise store mengder dyreplankton i ulike leveområder, sier hun.

Tilgangen på mat påvirker også hvor dypt brugda svømmer.

– Langs kysten vår jager den langs Eggakanten, uten at det er noe klart mønster i når den går opp eller ned. I mer næringsfattige områder langt fra kysten i sør, går den mye dypere og følger dyreplanktonet opp og ned gjennom vannsøylen i løpet av døgnet, forklarer Klöcker.

1/9

Einstøing i nord

I tillegg til Karibia-fareren, skilte nok ei brugde seg ut fra hopen.

– Den var en god del av vinterhalvåret i Barentshavet. Dette er svært interessant for å få en bedre forståelse av hvordan denne arten tåler kalde temperaturer, sier Klöcker. 

Selv om denne haien oppholdt seg usedvanlig lenge i Barentshavet, ser ikke den sørlige delen av Barentshavet ut til å være et uvanlig leveområde for arten. 

–  På grunn av klimaendringene kan vi komme til å se mer av denne atferden i fremtiden, sier Klöcker.

Cruiser forbi artsfrendene 

Brugdene som ble merket i Lofoten og Vesterålen, holder til i den nordlige utkanten av artens utbredelsesområde.

– Forskningen vår tyder på at disse nordlige brugdene er virkelige langpendlere som foretar enda lengre vandringer enn artsfrender merket lenger sør. Dette er ikke ukjent med stor fisk, men det er ikke dokumentert for brugde tidligere, forteller Klöcker.

Fenomenet er det forskerne kaller «leapfrog migration» – vandring der dyr som holder til på høyere breddegrader om sommeren, foretar lengre migrasjoner og dermed «hopper over» sine artsfeller lenger sør. 

– Det henger sannsynligvis sammen med de sterkere sesongmessige svingningene i planktonproduksjonen på høyere breddegrader, men det må vi forske mer på, sier hun.

Sterkt truet art

På grunn av tidligere overfiske, bifangst og annen menneskelig påvirkning, er brugda i dag globalt truet. Arten har status som «sterkt truet» i den norske rødlista.

– Med klimaendringene påvirkes havtemperaturen, havstrømmene og tidspunktet for planktonoppblomstring. Da blir det ekstra viktig å forstå hvordan store, langlivede haier som brugda beveger seg – og hvordan de bruker omgivelsene sine, sier Junge, og legger til: 

– Kunnskap om vandringsruter og nøkkelområder for beiting og reproduksjon er avgjørende for å kunne beskytte arten i fremtiden.

Referanse

Klöcker CA, Arostegui MC, Ferter K, Bjelland O, Gore MA, Hinriksson J, Lennox RL, Lundberg P, Miller PI, Schlindwein A, Sousa LL, Sims DW, Queiroz N, Junge C. 2026. Seasonal residency and large-scale return migration patterns of basking sharks in high-latitude environments of the North Atlantic. Marine Ecology Progress Series MEPS Vol. 785, 15153. https://doi.org/10.3354/meps15153