Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

På fem år er talet kritisk truga artar på havbotnen femdobla

Kollasj av tre bilder satt sammen. Det ene er fra et forskningsfartøy, der en forsker i vadebukser tar bilder av ulike bunndyr som ligger på sorteringsbordet. Et annet er av havoverflaten og det siste er mange krukker stablet opp på hverandre og med ulike bunndyr inn i.

Havforsker Lis Lindal Jørgensen arbeider med botndyrsamfunn. Her sorterer og fotograferer ho botndyr-prøver på tokt tilbake i 2016. 

Fotograf: Elvar H. Hallfredsson, Paolo Cipriani, Erlend Astad Lorentzen / Havforskingsinstituttet

Det viser siste utgåve av FN sin Verdshavsrapport. 

Publisert: 08.06.2026 Forfatter: Bente Kjøllesdal

– Det er eigentleg ganske enkelt, seier havforskar Lis Lindal Jørgensen. – Utan botndyra vil ikkje hava våre fungere. 

Botndyr er fellesnamnet på dei talrike organismane som lever på havbotnen – frå korallar, sjøstjerner, krabbar og børstemakkar. 

– Dei vert i aukande omfang påverka av menneskelege aktivitetar, seier Jørgensen. 

Omtrent like snart som havforskarane skildrar nye artar på havbotnen, kan dei føre desse på lista over truga artar. 

Dette kjem fram i den nyaste Verdshavsrapporten frå FN.

7000 nye artar

På den internasjonale havdagen 8. juni vert den nyaste utgåva av FNs Verdshavsrapport («World Ocean Assessment») lagt fram. Førre Verdshavsrapport kom i 2021. 

Havforskingsinstituttet og havforskar Lis Lindal Jørgensen har leia arbeidet med kapittelet som omhandlar nettopp marine botndyr. Forskarar frå meir enn 20 land har bidrege. 

Frå 2019 til 2023 vart over 10 000 artar i havet skildra for første gong, viser rapporten. 7252 av desse var virvellause dyr på havbotnen. 

På same tid har det vore ei femdobling i talet kritisk truga artar og ei dobling av truga artar.  

– Det er likevel ein svinnande liten del av havets botndyr som er på raudlista, rett og slett fordi vi ikkje har nok informasjon til å vurdere dei, seier Jørgensen. 

Av dei over 150 000 botndyra som er registrerte til no, har berre 1,7 prosent vorte vurderte. 

Avfallsarbeidarar, filtreringsagentar og måltid

Desse talrike dyra på havbotnen har viktige funksjonar. 

Dei er avfallsarbeidarar. Når fisk og kval døyr og søkk mot havbotnen, er det botndyra som ryddar opp. Krabbar, sjøstjerner og tanglus får eit festmåltid. Samtidig er botndyra også middag for andre. 

Et bilde av havbunnen. Den ser øde ut, men det er noen lyse markeringer og opphopning av organismer

Dette er eit "kvalfall", som forskarane i Mareano-programmet oppdaga i vår. Dette er ein kvals siste kvilestad. Når så mykje organisk materiale plutseleg kjem dalande, vert botndyra sett i sving. Sveip vidare for å sjå eit utval av artslivet forskarane fann ved kvalfallet.

Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR).
En petriskål full av store isopoder. De har en avlang kroppsfasong, som er del i flere plater.

Fleire av artane forskarane fann i samband med kvalfallet, er typiske åtseletarar og rovdyr, som truleg har levd på restane av kvalen. Den store isopoden Saduria sp. var ein av artane.
 

Fotograf: Inês Albuquerque / Mareano.
Mikroskopbilde av en børstemark. Den er hvit med litt gulnyanser, lang og tynn. Det ser ut som han har små pigger eller antenner spredd langs kroppen

Dette er børstemarken Anobothrus sp. Den tilhøyrer ein familie som vert kalla Ampharetidae. Desse vart funne saman med kvalbeina.

Fotograf: Èric Jordà Molina / Mareano / Havforskningsinstituttet
en petriskål full av små, rosa børstemarkar

Desse børstemarkane høyrer truleg til arten Notomastus sp. frå Capitellidae-familien.

Fotograf: Foto: Èric Jordà Molina / Mareano / Havforskningsinstituttet

Dei filtrerer vatnet – og det ekstremt effektivt:

– Botndyr som svamp fangar føda si frå vassmassane, og et næringspartiklar som bakteriar, plankton og organisk materiale. Dei filtrerer enorme mengder vatn, på jakt etter partiklar som då siver inn gjennom hola i svampen, seier Jørgensen.

Faktisk kan éin kilo svamp filtrere opptil 1000 liter vatn per dag. Større svampar kan filtrere endå meir – opp mot fleire tusen liter per kilo i døgnet. 

– Dei er såleis ei viktig brikke i reine og rike hav.

Påverknadane vert fleire

Sjølv om desse dyra lever på botn, er dei ikkje skåna for påverknad frå overflata. 

Menneskelege aktivitetar som fiskeri og botntråling, sjøtransport, forureining, utbygging i kystsona, oppdrett, oljeutvinning og havvind påverkar i djupna. 

Vass-straumar vert blokkerte, sediment greve opp og forureining dumpa. 

– Både forureining og mikroplast hopar seg opp på og i havbotnen, seier Jørgensen. – Tidlegare forsking syner at omtrent 3 millionar tonn mikroplast har hamna i djuphavet, mellom anna frå plastposar og behaldarar som driv rundt. 

Bilde av et fiskesnøre på havbotnen
Mikroplast hopar seg opp på havbotnen. 
Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Samtidig syter global oppvarming og havforsuring for endra vilkår.

– Dei menneskelege påverknadane skjer spesielt i kystnære område, men etter kvart som behova våre aukar, strekker påverknadssfæren seg òg utover i havet, seier Jørgensen. 

I rapportkapittelet tek forskarane føre seg botndyr-påverknadane frå havområde til havområde. Les meir her.

Store kunnskapshol

Forskarane peikar på at desse påverknadane kan få vidfemnande følgjer og det vert sjeldan gjort nok for å møtegå desse.  

Det er framleis store kunnskapshol og mangel på stabil finansiering for overvaking av artsmangfaldet, ifølgje rapporten.  

– Nye næringar som gruvedrift på havbotnen kan også gje nye utfordringar, seier Jørgensen.    

Marine benthic invertebrate diversity is vast and rapidly expanding, but critically under‑assessed

Between 2019–2023, scientists identified 7,252 new benthic invertebrate species, which make up 60% of all new marine species discovered globally.

Benthic invertebrates now account for 151,902 of the 246,517 valid marine species recorded to date, yet only 1.7% have been assessed by the IUCN Red List.

Implication: The scale of unassessed biodiversity means many species may be at risk without detection, limiting the ability of governments and institutions to anticipate ecological change or develop effective conservation priorities.

Climate impacts, destructive fishing, and pollution are driving widespread decline in benthic ecosystems

Coral reef cover in the Caribbean has declined by more than 80% since the 1970s, and mass bleaching events affected over 77% of global reefs in 2024.

Deepsea habitats are threatened by trawling, mining, and pollution, with 3.05 million tonnes of microplastics already embedded in deep ocean sediments.

Implication: Degradation of benthic ecosystems undermines key services—such as food provision, carbon burial, and coastal protection—raising long-term risks for economies and communities reliant on healthy seafloor ecosystems.

Recovery potential exists, but major knowledge and monitoring gaps limit effective management

Over 10,000 submarine canyons and 19.6 million km² of continental slopes remain sparsely studied, and only 27.3% of the seafloor has been mapped.

Where protections are implemented—such as trawl bans or targeted restoration—benthic invertebrate communities have demonstrated the capacity to recover.

Implication: Strengthening monitoring, mapping, and taxonomic capacity is essential to guide evidence-based management and to ensure that recovery efforts are targeted where they can be most effective.