Hva skjer med miljøet hvis vi dyrker mye mer blåskjell?

– Dyrking av blåskjell i hengestrukturer kan påvirke miljøet både i vannsøylen og på sjøbunnen. Samtidig kan god lokalisering og tilpasning av biomasse til hvor mye et område tåler, redusere risikoen for negative effekter, sier havforsker Tore Strohmeier.

Han har ledet arbeidet med å samle tilgjengelig kunnskap om lokale og regionale miljøeffekter av å dyrke blåskjell og grønnsekkedyr i fjorder og kystnære områder. 

Grønnsekkedyr er en art som vokser raskt, er rik på proteiner, og som i likhet med blåskjell lever av å filtrere næringsstoffer fra vannet. 

Stor økning kan gi nye miljøeffekter

– Det er viktig å understreke at rapporten sammenstiller den kunnskapen som finnes i dag. Storstilt produksjonsøkning vil kunne gi andre miljøeffekter enn det som hittil er dokumentert, sier Strohmeier.

Han legger til at vi vet ganske mye om mulige miljøeffekter av dyrking av blåskjell, mens kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset for grønnsekkedyr.

Stort potensial som dyrefôr og menneskemat

Bakgrunnen for rapporten er regjeringens mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra kortreiste, bærekraftige kilder.

– De vil også redusere klimautslippene fra matproduksjon. I sum betyr dette at vi må øke produksjonen av marine råvarer som kan være egnet som fôr og som næringsrik mat som mennesker. Både bioindustrien og forskningsmiljøene trekker frem blåskjell og grønnsekkedyr som gode kandidater, sier Strohmeier.

Viktig å vurdere lokal egnethet

– Det kanskje viktigste rådet vi kan gi, er at myndighetene gjør nøye vurderinger og finner de riktige områdene for akvakultur før de gir tillatelser. Det kan bidra til å gjøre miljøpåvirkningen mindre og produksjonen mer bærekraftig, sier Strohmeier.

Her kan du lese mer om hvilke miljøeffekter som er vurdert. 

Referanse

Tore Strohmeier, Øivind Strand, Mats Bøgwald, Stein Mortensen, Rolf Brudvik Edvardsen, Vivian Husa, Tina Kutti og Ellen Sofie Grefsrud: «Miljøeffekter ved dyrking av blåskjell og grønnsekkedyr – kunnskapsgrunnlag for forvaltning (2026)». Rapport fra havforskningen 2026-25.