Satellittmerket henger på haien i ett år før det løser seg ut og stiger til overflaten.
Fotograf: Fiskeridirektoratets sjøtjeneste
Havforskere Keno Ferter og Otte Bjelland slipper ut en av de merkede haiene.
Fotograf: Ivo da Costa, post-doc ved Universitetet i Porto
Publisert: 22.09.2026
Siden 2022 har havforskerne satellittmerket 10 større håbranner i Vesterålen, med spennende resultater om raske, lange vandringer. (les mer)
I år fant de en hotspot i Ofoten – og lykkes med å merke fem overraskende små haier.
– Takket være mange gode tips fra publikum fikk vi full klaff og fant håbrann fort i år. Men vi ble positivt overrasket over hvor unge de var, sier havforsker Keno Ferter, som ledet feltarbeidet om bord på Fiskeridirektoratets fartøy "Rind" i august.
Han er spent på å se hvor de aller yngste individene oppholder seg gjennom året.
– Takket være satellittmerkingen fra tidligere vet vi nå at de store haiene tar helt enorme vandringer på kort tid, frem og tilbake i Atlanterhavet. Men vi vet veldig lite om hvor håbrann føder ungene sine, og hvor disse vokser opp, sier han.
Satellittmerkene loggfører fiskens bevegelser i ett år, før de løser seg ut og sender data til forskerne.
Den største av årets småhaier, en ungdom på 160 cm, fikk i tillegg et merke som gir lyd fra seg fortløpende.
Siden haiene ofte bryter overflaten, kan antennen sende sporadiske signaler.
– Like etter merking svømte denne haien ut fjorden, til Røst, Bodø og så tilbake helt inn i Vestfjorden, med et stopp innom stedet vi merket den. De andre haiungene må vi vente til neste år for å si noe om, forteller Ferter.
Kunnskapen forskerne får, går rett inn i rådgivning og forvaltning av arten.
– Håbrannen ble tidligere overfisket. Den har lang generasjonstid, og bestanden er nå regnet som sårbar. Den har vist tegn til bedring de siste årene, men det er mye usikkerhet rundt disse trendene, sier forskerkollega Claudia Junge, som leder prosjektet merkingen er del av – Haier på farten (Sharks on the Move).
Kunnskapen om håbrann er i all hovedsak basert på statistikk fra fiskeriene. Der er det både kunnskapshull og mørketall. Målet er mer treffsikre råd for gjenoppbygging og bærekraftig forvaltning av arten.
– De nye dataene vi har samlet inn, har vist seg å være viktige for å vise hvordan håbrannen krysser territorialfarvann og overlapper med menneskelig aktivitet, som fiskeri, oljeutvinning og havvind, sier Junge.
Det er de internasjonale organisasjonene ICES og ICCAT som gir kvote- og forvaltningsråd for håbrann, som fremdeles er fredet i Norge og EU.
ICCAT har bidratt med finansiering til flere av satellittmerkene de norske havforskerne bruker i prosjektet.
– Det blir interessant å se om håbrannungene kan fortelle oss noe om hvilke områder som er viktige i denne sårbare livsfasen, sier Claudia Junge.