Brennmanetene har førekomt i store mengder langs kysten av Skagerrak i sommar. No er også nokre bidevindselgarar og klamremaneta kome til norskekysten att.
Fotograf: Yvonne Renate Borlaug, Sølvi Byberg, Anne Mari With Ottesen / Dugnad for havet, HavforskingsinstituttetPublisert: 04.09.2026 Oppdatert: 10.09.2026
– Manetsommaren har vore veldig hektisk, seier havforskar Tone Falkenhaug. Ho forskar på plankton, og deriblant maneter.
– Første veka i juli var heile Skagerrakkysten prega av masseførekomstar av brennmanet, og særleg blå brennmanet var det uvanleg mykje av.
Både den raude brennmaneta (Cyanea capillata) og den blå brennmaneta (Cyanea lamarckii) er vanlege feriegjester langs Norskekysten. Frå å vere ein meir sjeldan gjest, har førekomsten av blå brennmanet auka dei siste 10 til 20 åra.
I løpet av sommarmånadane vart blå brennmanet observert heilt nord til Slettnes i Finnmark.
I år har også maneta bidevindseglar (Velella velella) dukka opp igjen. Ho vart først observert i Noreg i 2011, før ho dukka opp for andre gong i 2023.
No er maneta tilbake igjen.
Gjennom folkeforskingsplattforma Dugnad for havet, har Falkenhaug fått meldingar om bidevindseglar langs Jærstrendene i Rogaland og éin observasjon frå Oslofjorden.
– Endå bidevindseglar lever i alle verdshav, lever maneta primært i varmare havområde. Det er sjeldan ho kjem så langt nord, men uvanleg vind og straumforhold kan føre ho langt av stad, seier Falkenhaug.
Den vesle maneta ser nesten ut som ei lita jolle med seglet til topps. Sjølv om ein kallar det eit segl, er det meir som ein kjøl – polyppen sit nemleg opp-ned.
Seglet let maneta drive dit vinden fører ho. Det er også difor ho vert kalla bidevindseglar på norsk, og på engelsk by-the-wind-sailor.
Utover seinsommaren er det kome fleire observasjonar av klamremaneta (Gonionemus vertens). Klamremanet er ein framandart i Noreg, og høyrer eigentleg heime i Stillehavet.
Ho er eit nesledyr, som brennmaneta. Trass i at klamremaneta er liten, har ho ei kraftig neslegift.
– Klamremaneta førekjem ofte åleine og kan halde seg på same plass over lenger tid. «Klebeplater» på tentaklane let ho knipe seg fast i ålegras og tang på dagtid. På natta sym ho til overflata for å fange mat, forklarar Falkenhaug.
Ein annan framandart har også meldt sin ankomst, nemleg den amerikanske lobemaneta.
Ho vart oppdaga i norske farvatn for første gong i 2005, og er no eit vanleg syn langs kysten.
– Den amerikanske lobemaneta kan bløme opp fort, og er eit glupsk rovdyr, seier Falkenhaug.
Om du ser maneter, meld frå via Dugnad for havet.