Nyheter

Aukar risikoen for oksygenmangel og dårlege miljøforhold.

Når havet blir varmare, forflyttar fisk seg og får nye matvanar. Nytt HI-leia prosjekt skal finne ut korleis det vil påverke sjømaten vi et i framtida.

Gyteområdene til lodda har flyttet seg vestover.

Tareskoger og korallrev settes i fare når ekstreme værhendelser forsterkes av klimaendringer.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Data om temperatur, bølgehøyde, strøm, alger, CO2 og fisk fra verdenshavene tar opp mye plass.

Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

Forskningsrådet har bevilget 12 millioner til et prosjekt som skal gi en bedre forståelse av forurensning langs iskanten og hvordan det vil påvirke nøkkelarter i området.

Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.

Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Når noen blir savnet på sjøen, ringer politiet HI-oseanograf Jon Albretsen. Han kan peke ut hvor politiet bør lete. 

Havforskningsinstituttet anbefaler å ikkje opne for petroleumsverksemd i områda nærast iskantsona og Mørebankane i 25. konsesjonsrunde.

Ny teknologi gjør at du kan følge livet helt ned til 1500 meters dyp direkte via internett.

Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg. 

Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på lange tidsseriar, årlege økosystemtokt og ressursovervaking. I denne nyheitsoppsummeringa kan du lese meir om det vi veit om den sårbare iskantsona. 

Hjerteutviklingen hos polartorskelarvene blir alvorlig skadet, selv ved meget lave doser. Det gjør sjansen for å overleve minimal, for en av de viktigste artene ved iskanten. 

Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.

Polartorsken slit med rekrutteringa på grunn av varmare hav og mindre isdekke i Barentshavet. Det er hovudkonklusjonen i ein prislønt forskingsartikkel signert fire HI-forskarar.

«Polarfronten» er et begrep som hyppig blir brukt i medier og debatt. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er denne fronten viktig? Vi oppsummerer kunnskapen vi har i dag. 

Hvor finnes verdens eldste is? Og hva vil skje hvis Grønlandsisen smelter? Klimaforskerne Anne Britt Sandø og Vidar Lien har svarene.

En ny havrapport tar for seg hvordan havet kan gi løsninger – ikke bare bli et offer for virkningene av klimaendringene.

Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.

I 2017 var temperaturen fortsatt over normalen i alle de norske havområdene. Vil du vite mer om hvordan det står til med kysten og havområdene våre? Oppdatert klimastatus er nå tilgjengelig på hi.no.

Hvor mye vann er det i havet? Og hvor finner vi klodens eldste vann? Svarene finner du her.