Nyheter

Ung laks (smolt) som ble beskyttet mot lakselus hadde 55 ganger høyere overlevelse i havet enn laks som ikke fikk beskyttelse. Den store forskjellen i overlevelse bekrefter at lakselus kan drepe laks i havet.

Dersom oppdrettslokalitetane som bidreg mest til lusesmitte blir lagt ned, kan produksjonen aukast på andre anlegg samtidig som lus- og smitteproblem vert redusert. Med ei slik løysing kan totalproduksjonen oppretthaldast, eller aukast noko på sikt.

Fluorescerende lys kan gjøre forskernes jobb med å identifisere lakseluslarver mye, mye enklere.

Kvart år blir mengda lakselus på vill laksefisk overvaka. På den måten ser forskarane om lusemengda på fisken er så stor at den har negativ effekt på overlevinga.

Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.

Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.

Den forlater den trygge elva for å komme til det store matfatet i havet. Men først må villaksen overleve den farlige ferden.

Når forskerne teller lakselus på villaks, tar de også en genprøve. Resultatene viser hvilke elver laksen som er hardest rammet av lus kommer fra. 

Ved å skilje laksen fysisk frå luselarvane kan ein redusere påslaget av lakselus med 75 prosent samanlikna med ein vanleg merd. Dette er no stadfesta i vitskaplege forsøk med snorkelmerd i kommersielle oppdrettsanlegg.

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.

Foreløpige tall fra overvåking av lus på villfisk viser at det er mye lakselus på ung villaks og sjøørret i Sognefjorden. I Hardanger og Rogaland rapporteres det derimot om  lite lus på undersøkt fisk.

Den lille parasitten er et stort problem for både oppdrettslaks og villaks. Men det er enklere å dra til månen enn å ta knekken på lakselusa, forteller forsker Sussie Dalvin.

Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.

Også i år er det vill laksefisk på Vestlandet og i deler av Midt-Norge som er hardest rammet av lakselus. Trolig har bestander av både laks og sjøørret blitt negativt påvirket.

Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus.

Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.

De store nasjonale laksefjordene gir villaks, sjøørret og sjørøye mer effektivt vern mot lakselus enn de små, men også de små gir godt vern dersom det ikke er oppdrettsanlegg i nærheten.

Denne uken starter årets luseovervåking opp igjen i Sør-Norge. Målet er å være i gang med overvåkingen når laksesmolten vandrer ut fra elvene slik at vi kan undersøke om årets kull får mye lakselus.

Selv små doser av lusemiddelet teflubenzuron førte til dødelighet og ga effekter på gener hos strandreker. Det viser et forsøk der strandreker fikk tilsatt kun to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret.  

Ved å sende laksen gjennom en foss av ferskvann som en del av behandlingen mot lakselus fjernes flere lus enn dersom fisken kun behandles med enten ferskvannsbad eller varme (thermobehandling). Fossen spyler bokstavelig talt lusene av og kan gjøre avlusingen mer vellykket.

I år med mye lakselus holder sjøørreten seg mye nærmere hjemmeelven og tilbringer kortere tid i sjøen enn vanlig. Den tar også gjerne en tur tilbake til elven, trolig for å avluse seg. Ulempen er at den dermed bruker tiden på andre ting enn å spise, noe som igjen kan påvirke veksten kraftig.