Nyheter

Forskere ville undersøke om ultrafiolette stråler kunne fungere mot lakselus. Det gikk ikke helt som de håpet, viser en ny studie.

Alle med et snev (eller mer) av pedagogisk talent bør kjenne sin besøkelsestid i disse dager. Med hjelp av Havforskningsinstituttets hjemmesider kan alle briljere litt som havekspert.

Instituttet er klare for å levere smittevernutstyr til helsevesenet når det trengs.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 18. mars: Numeriske modeller har en stor og viktig rolle i vår forståelse av fiskebestander og økosystemer. 

Synes poden naturfag er vanskelig? Har du lyst å gjøre natur- og samfunnsfag levende med dagsferske problemstillinger? Hos oss kan du finne oppdatert, fagrelatert stoff, video og bilder. Du kan attpåtil spørre en biolog om det du lurer på om havet!

Havforskningsinstituttet mener det er biologisk forsvarlig å åpne for tarehøsting i Vikna.

Forskningsfartøyet som til vanlig er på tokt i Afrika og Asia, er nå på vei hjem til Bergen på grunn av korona-krisen. Det blir store endringer i toktprogrammene også for de andre skipene våre.

Når torsken får mindre av livretten sin, går den etter sine egne.

Med klimaendringene endrer også skreien gytemønster. Fremtidens skrei kan komme til å flytte tyngdepunktet for gyteinnsiget fra Lofoten mot Russlands nordlige kyst.   

– Vi har flere samfunnskritiske funksjoner som vi må dekke så godt som mulig, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

For at gyting skal være vellykket for en bestand, trengs det både mange og erfarne individer som kan dra i gang den karakteristiske lekatferden til torsken.

Arna sørger for at sebrafiskene får både mat og stell når store deler av HI har hjemmekontor.

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser – og her kan du følge med torskegytingen direkte.

– Sprit funkar berre på enkelte typar virus, deriblant korona, forklarar virusforskar Mette Myrmel.

Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.

Det er fortsatt en stund til gresset blir grønt og bjørken spirer. Men i havet derimot, er våren allerede i full blomst. 

I så fall vil vi vite det.

Feilernæring er eit større problem enn svolt i verda i dag. Forskarane håpar ein liten ferskvassfisk kan vise seg å vera ei «bombe» av viktige mikronæringsstoff. 

Det endelege kvoterådet for reker i Skagerrak og Norskerenna for 2020 er på 8 736 tonn, ein oppgang frå lågpunktet i fjor.

Tapt tareskog er et problem langs store deler av kysten. Nå kan forskere ha funnet en effektiv måte å restaurere tareskogen på. 

Vil sjå om dei vårkåte fiskane lar seg forstyrre.

Når laksen kommer for dypt i vannet blir svømmeblæren for komprimert til å holde fisken flytende.

Genetiske analyser viser at snøkrabben i Barentshavet ikke er i slekt med krabbene fra Beringhavet, østkysten av Canada eller vestkysten av Grønland. Og dermed er også teorien om at snøkrabben kom som blindpassasjer avkreftet.

60 prosent av proteinene som oppdrettsfisken spiser, forsvinner ut igjen. Nå jobber forskere med hvordan de kan gjenbruke fiskemøkken.

– Kunnskapen som ligg til grunn i konsekvensutgreiinga har store manglar og er utdatert, seier havforskar Terje van der Meeren.

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten, og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

Etter innspel frå lokale fiskarar, har HI bestemt seg for å ta opp lyttebøyene i Olderfjorden og Frakkfjorden når silda sig inn. – Målet vårt er å sikre forskingsprosjektet vårt, samtidig som vi får til ein fredeleg sameksistens med alle som elles brukar fjordområda, seier prosjektleiar Pål Arne Bjørn.

Kronikk i Sunnmørsposten 22. februar: Det store spørsmålet er hvordan vi kan ivareta både natur og næring i de verdifulle og samtidig sårbare havområdene i nord. Vi bør være særlig varsomme i iskantsonen – som er viktig for mange arter – og dermed også for fiskeriene.

I tre uker skal forskere kartlegge forekomstene av moden lodde mellom Tromsø og Varangerhalvøya. Mål: Å finne ut om overvåkning av gyteinnsiget kan gi bedre rådgivning.

2019 ble et gjennombruddsår for fiske etter mesopelagiske arter i norske farvann.