Nyheter

Mandag undertegnet Kina og Norge to sjømatavtaler i Oslo. Onsdag tok fiskeriminister Harald T. Nesvik Kinas toll- og veterinærminister Ni Yuefeng og følget hans med til forskningsstasjonen vår i Austevoll for en omvisning.

Det er knapt blitt forsket på hoppekreps i habitatet like over havbunnen siden tidlig på 1900-tallet. Før nå.

Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Kartverket og Havforskningsinstituttet har inngått en samarbeidsavtale for å skaffe til veie bedre bunnkart. 

Miljøtilstanden i Norskehavet er gjennomgående god, med få unntak. Det er ikke funnet tydelige effekter av klimaendringer i økosystemet. Dette er konklusjonen i en ny statusrapport for Norskehavet.

I etterkant av metoderevisjonen på makrellbestanden, har ICES gitt et nytt makrellråd. Det reviderte rådet er på 770 358 tonn – som er vel 450 000 tonn høyere enn det opprinnelige rådet.

Havforskningsinstituttet tilrår at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd.

Fiskefartøyet «Geir II» har fått torsk som gyter ved Jan Mayen.

– Dette er ny kunnskap for oss, sier havforsker Bjarte Bogstad.

Ekspertgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på anadrom laksefisk har oppsummert kunnskapen om hvilke konsekvenser lakselus produsert i oppdrettsanlegg har for sjøørretbestandene.

Havforskningsinstituttet har oppdatert kvoterådet for tobis. Det går opp med 70 000 tonn – frå 55 000 til 125 000 tonn. 

Den lille parasitten er et stort problem for både oppdrettslaks og villaks. Men det er enklere å dra til månen enn å ta knekken på lakselusa, forteller forsker Sussie Dalvin.

Teknologiske nyvinninger som kan samle inn mer data om miljøet og livet i havet er fokus på denne ukes Ocean Outlook-konferanse i Bergen. Spektroskopi som kan måle plast kontinuerlig - for eksempel i vannstrømmen som allerede tas inn i forskningsfartøy - er blant de nye teknologiene som lanseres. 

Metaloperaen Fish to Mars kombinerer to av Bergens viktigste eksportartikler; marin forskning og metalmusikk. I dag er det premiere på Akvariet.

Havforskningsinstituttets nye plastlaboratorium ble offisielt åpnet i går av byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer.

Raske klimaendringer og mer forurensning i verdens hav betyr at forskerne har fått det enda travlere. Denne uken samles forskere og studenter fra begge sider av Atlanteren i Bergen for å diskutere nye teknologier som kan samle inn mer data raskere.

Overvåkningen kartlegger omfanget av lakselus på villaks, sjøørret og sjørøye, og er nå startet opp i Sør-Norge. Resultatene er et viktig bidrag til Trafikklyssystemet. 

Hvithvalen har fått navnet sitt etter den melkehvite kroppsfargen. Men visste du at hvithvalens kalver er mørkegrå?

Noe av søppelet som havner på strendene våre har vi sluppet ut selv. Noe kommer drivende med havstrømmene fra andre land. I denne animasjonen har forskerne våre modellert hvordan flytende plastpartikler føres med kyststrømmen i Skagerak.

For første gong ligg det føre ein samla og oppdatert kunnskap om tilstanden i økosystema og menneskeleg påverknad i alle dei norske havområda.
– Havforskingsinstituttet har spelt ei avgjerande rolle i dette arbeidet, seier forskingsdirektør Geir Huse.

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

Den sju meter lange dronen – som går på vind og sol –  skal samla data om fisk og plankton i Nordsjøen dei neste tre månadene. 

Avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om dei knappe næringsressursane  i elva. Dermed kan dei påverke produksjonen av vill smolt. Når den rømte fisken i tillegg gyt med villaksen, påverkar dei også dei arvelege eigenskapane og dermed villaksen si tilpassing til eit liv i naturen.

Skjell sliter også med magetrøbbel og herpesvirus, akkurat som oss mennesker. Nå er HI blitt nasjonalt referanselaboratorium for skjellsykdommer.

Forurensningen fra KNM Helge Ingstad har ikke spredt seg ut over et større område. Forskerne forventer at miljøtilstanden blir normalisert i løpet av kort tid. 

Har du sett ei stor ryggfinne bryte havflata i det siste? Da har du kanskje sett verdens nest største fisk – brugda! Havforskningsinstituttet skal nå kartlegge denne haiens vandringsmønster og utbredelse i norsk farvann.

I nesten 50 år har det vært forbud mot reketrål på Tanafjorden og Porsangen. Nå kan redskapet bli tillatt igjen. Havforskningsinstituttet skal kartlegge fjordene «før» og «etter» – dersom fjordene åpnes for reketråling.

Raudåta har kort livssyklus, rask vekst og er langt nede i næringskjeden i havet. Dermed kan en fiske mye av bestanden før det får negative effekter på økosystemet.

I over to veker har havforskarane kartlagt kystfisken sine gytefelt frå Risør i sør til Siragrunnen ved grensa mot Rogaland.

Havforskarane «kuppa» Bergensrestauranten Lysverket for ein kveld. På menyen stod framtidas delikatesser frå havet med forsking på kjøpet.

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.