Nyheter

Det viser nye studier der forskerne har sett på utviklingen i havområdet de siste tiårene.

Konkurrerer sjøpattedyrene med oss i matfatet? Ja, kanskje - i noen områder, viser ny studie. 

Havforskere skal få instrumenter til å snakke med hverandre trådløst under vann. På forsøk nummer to fikk de endelig sjøsatt utstyret.

Over hele jordkloden flytter havstrømmer på enorme mengder vann. Men hvor mange liter flytter de?

– Vi må finne gode løysingar for likevel få gitt kvoteråd, seier forskingsdirektør Geir Huse.  

Sterke vinder sørvest i Barentshavet får issmeltingen til å øke nordøst i Barentshavet – nærmest umiddelbart.

Men miljøgiftene forsvinner ikke fra næringskjeden.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nasjonalt program for marine grunnkart har stor verdi.

Aukar risikoen for oksygenmangel og dårlege miljøforhold.

Fartøyet skal gå langs kysten i nord.

Fiskerne langs kysten hjelper havforskerne med å samle inn data om fiskebestander året rundt.

Noen ørreter er «risikosøkere» og liker å ferdes i et større område, mens andre er mer forsiktige av seg.

Tareskoger og korallrev settes i fare når ekstreme værhendelser forsterkes av klimaendringer.

Fredag 12. november leverte Kartverket, Noregs geologiske undersøking og Havforskingsinstituttet eit forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsona som eit nasjonalt program frå 2023.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

I år er det 160 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 125 år siden han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i Polhavet.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Nytt, friskt og oksygenrikt vatn har kome til etter gunstige vindforhold i sommar.

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Kronikk i Nordnorsk debatt: Onsdag 18. august la «Johan Hjort» fra kai i Kirkenes med kurs mot Kong Karls land nord i Barentshavet. Dermed var det årlige økosystemtoktet i gang, for 17. år på rad.

– Vi på Havforskningsinstituttet er hjertelig til stede og satser på Sørlandet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. Hun er begeistret for alle prosjektene som er i gang og på trappene ved forskningsstasjon Flødevigen.

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

Etter mange bekymringsmeldinger om blåskjell som blir borte langs norskekysten, starter HI nå opp en jevnlig overvåkning av bestanden. De første resultatene er allerede klare.  

Vår nye tjeneste lar deg finne temperaturen i sjøen hvor som helst på kystlinja – og i havet.

Han har fisket 88 arter og lå en stund på 200 fisketurer i året. Jan Hinriksson gir deg sine beste fisketips.

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.