Kristine Bonnevie

Kristine-Bonnevie.jpg

«Kristine Bonnevie» er bygget i 1993 som den andre «Dr. Fridtjof Nansen» og i 2016 ble fartøyet overført fra Norad til HI og gjennomgikk en omfattende ombygging og oppgradering for bruk i norske farvann. Fartøyet brukes av både HI (67%) og UiB (33%), primært i Nordsjøen, Norskehavet og langs Norskekysten til både studenttokt, økosystemtokt og snitt tokt. Fartøyet tar seg også av opptak og utplassering av stasjon M bøyen med jevne mellomrom. 

No framstår skipet meir likt forskingsskipa «G.O. Sars» og «Johan Hjort» som er bygt på same verft. «Kristine Bonnevie» kan imidlertid skilta med eit splitter nytt EK 80, som er neste generasjons ekkolodd og går på breiband. I tillegg er båten utstyrt med naudsynte vinsjar, kranar og anna utstyr som trengs under forskingstokta.

«Kristine Bonnevie» går i hovudsak kysttokt, men kan også gjennomføre tokt i ope hav og i nord. I all hovudsak skal båten kartlegge, observere og drive feltarbeid på levande kystressursar og studere effektar av menneskelege aktivitetar som fiskeri, akvakultur, gruvedrift og anna.   

Fartøyet er oppkalla etter Kristine Bonnevie (1872–1948) som i 1912 vart utnemd til Noregs første kvinnelege professor. Bonnevie starta sin akademiske karriere som ung student innan marinbiologi. Ved Zoologisk laboratorium, Universitetet i Kristiania, blei Georg Ossian Sars hennar inspirator og mentor. Og i 1895 sampubliserte ho delar av det omfattande materialet som var samla inn på Den norske nordhavsekspedisjonen med dampskipet Vøringen med Johan Hjort.