Tema: Kystklima

Havforskningsinstituttet har overvåket de fysiske forholdene langs kysten siden 1930–40-tallet. Vi overvåker både i overflata og nedover i dypet.

Denne langtidsovervåkingen er nøkkelinformasjon for å dokumentere og forstå klimaendringene i havet.

Våre ferske målinger fra kysten - fra sør til nord: 

Ved å åpne presentasjonen får du oppdaterte data på klimaet langs kysten - fra sør til nord.

Presentasjonen oppdateres med ferske målinger fra våre faste stasjoner annenhver uke. Modellresultatene oppdateres kvartalsvis. 

Hvordan er de fysiske forholdene langs norskekysten?

Med fysiske forhold mener vi konkret temperatur, havstrømmer og saltholdighet i havet. 

Som på land, varierer temperaturen i havet gjennom året. Mønsteret er ganske forskjellig fra overflaten og nedover i dypet. 

Fordi vi overvåker de fysiske forholdene langs kysten, vet vi at vannet blir gradvis varmere og ferskere. Marine hetebølger opptrer nå oftere enn før.

Dette er avgjørende kunnskap for å kartlegge og forstå klimaendringene. 

Temperatur i overflatelaget (de øverste 10–50 meter) 

• Om vinteren er overflaten kaldest. Kulde fra lufta gjør at det øverste laget blir avkjølt.
• Om våren og sommeren varmes overflaten opp av solinnstråling. Det dannes ofte et tydelig, varmt overflatelag som er lettere (mindre tett) enn det kaldere vannet under.
• På sensommeren og tidlig høst er overflatetemperaturen vanligvis på sitt høyeste. 

Temperatur i dypere vann 

• Dypere vann (flere hundre meter og nedover) har mye mindre svingninger gjennom året enn nær overflaten.
• Temperaturen i dypet er mer stabil fordi vannet ikke påvirkes direkte av lufttemperatur og solinnstråling.
• Endringer i temperatur skjer langsomt og er knyttet til storskala strømmer og blandingsprosesser, ikke kortvarig vær.
• De høye temperaturene man ser nær overflaten forplanter seg nedover til dypere vann senere på året. På 200-meters dyp finner vi det varmeste vannet rundt juletider (!). 

Saltholdighet 

• Saltholdigheten langs den norske kysten har et tydelig mønster nord–sør og et markant lagdelt overflatelag.
• Forskjellen i saltholdighet mellom overflaten og i dypet blir mindre jo lenger nord man kommer. 
• Den norske kyststrømmen frakter store mengder ferskvann fra Østersjøen, Nordsjøen og de store norske elvene. Dermed er kystvannet i sør mest ferskvannspåvirket og har lavest saltholdighet.
• Ferskvann er lettere enn saltvann og legger seg derfor oppå det saltere vannet.
• Dette overflatevannet med lav saltholdighet (brakkvannslaget) er særlig tydelig om våren og sommeren under snøsmeltingen, og i fjorder med stor elvetilførsel.

Strøm 

Den norske kyststrømmen 

• Langs norskekysten er hovedmønsteret dominert av den norske kyststrømmen, som frakter enorme vannmasser nordover fra Skagerrak og opp til Barentshavet.
• Kyststrømmen drives hovedsakelig av tilførsel av ferskvann, tidevannet og jordrotasjonen. Mesteparten av ferskvannet kommer fra norske elver og Østersjøen. 
• Vinden påvirker kyststrømmen sin utbredelse frå land og hvor dypt den strekker seg.
• Kyststrømmen er full av virvler og strømmen kan i perioder være rettet sørover, selv om den i gjennomsnitt strømmer nordover.

Den nordatlantiske strømmen 

• Utenfor kysten, lenger ute i havet, finner du den nordatlantiske strømmen (en forlengelse av Golfstrømmen).
• Dette er en varmere og saltere vannmasse som strømmer parallelt med kyststrømmen
• Den bidrar til det uvanlig milde klimaet langs kysten i Norge, sammenlignet med andre land som ligger like langt nord.

Hva har kystklimaet å si for fisk og andre dyr i havet? 

De fysiske forholdene i sjøen påvirker de fleste artene som lever langs kysten vår. 

Noen eksempler: 

• Det er lavest risiko for at laksen får velferdsproblemer når temperaturen er mellom 10 og 16 grader
• Når temperaturen går over 16 grader vil torsken plassere seg dypere hvor det er kaldere vann om sommeren
• Kamskjell er en varmekjær art hvor vi har sett forflyttning nordover til områder hvor det tidligere var for kaldt om vinteren