Hopp til hovedteksten

Rapporter - 2018

Detecting changes in the Arctic Ecosystem (Rapport fra Havforskningen nr. 1-2018)

Long-Term Benthos Monitoring network for detecting changes in the Arctic benthic ecosystem (LTM-Benthos) 2017-2020.

Last ned:

Utvikling og erfaringer med sekkeåpner (Rapport fra Havforskningen nr. 2-2018)

Noen av snurrevadbåtene som leverer levende fisk og har brukt fangstbegrensningssystem, har meldt at fisken blir veldig tettpakket i sekken. Det resulterer i dårligere overlevelse ved levendelagring av torsk. Dette prosjektet omfatter utvikling av en teknisk innretning for å åpne overknytingen på sekken før den kommer til overflaten, for å få til bedre overlevelse og lette arbeid for mannskap. 

Last ned:

Purse Seine Catch Control (Rapport fra Havforskningen nr. 3-2018)

Prosjektet Purse Seine Catch Control har hatt som mål å videreutvikle og kommersialisere fire nyskapende produkter som alle har til hensikt å gi bedre fangstkontroll i fiske med not. Hvert av produktene hadde i utgangspunktet potensial til å løse kritiske problemstillinger knyttet til fangstprosessen i notfiske etter pelagiske arter: Utskytbar prøvetakingstrål, lysfløyt, ny flåsnurpe og 3D Visualization of net geometry.

Last ned:

Rømt og vill fisk i Etneelva 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 5-2018)

I 2017 vart fiskefella i Etneelva sett i drift 22. april, og registreringa pågjekk dagleg til 14. november. Pga. flaum var effektiviteten redusert i 11 av ca. 200 driftsdøgn (6 %). I alt 3047 fiskar vart handtert på fella. Av desse var 1965 villaks, 1002 sjøaure, 75 rømt oppdrettslaks og 3 rømt regnbogeaure. 

Last ned:

Undersøkelser av gyte- og oppvekst-områder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 6-2018)

Rapporten beskriver data fra egg- og yngelundersøkelser på gyteområder for torsk på Smøla og i Aure kommuner i 2017. Arbeidet er i regi av ICOD-prosjektet (Interactions of aquaculture with cod spawning grounds) der formålet er å undersøke om lokalisering av oppdrettsanlegg har effekter på nærliggende gyte- og oppvekstområder for torsk. Undersøkelsene på egg og yngel har foregått siden 2015. Rapporten sammenligner data med undersøkelsene tidligere år.

Last ned:

Utvikling av kilenot til fangst av makrell – Forstudie (Rapport fra Havforskningen nr. 7-2018)

I fisket etter makrell kan settenot være et alternativt redskap til dorg og not for deler av den minste kystflåten. Effektiviteten til mange settenøter er imidlertid lav, og det er lite systematisk tilgjengelig kunnskap på feltet. I dette brukerstyrte forprosjektet er det gjort fiskeforsøk med ei tradisjonell settenot.

Last ned:

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje (Rapport fra Havforskningen nr. 8-2018)

Rapporten viser resultater fra overvåkningen for Kystverket i 2016 av kvikksølv i sjømat ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje.
Last ned:

Tareundersøkelser i Nordland i 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 9-2018)

Havforskningsinstituttet har i 2013-2017 gjennomført undersøkelser ifm. prøvehøsting av stortare (Laminaria hyperborea) sør i Nordland. I forkant av prøvehøstingen i 2017 ble tarevegetasjonen undersøkt vha. undervannsvideo og tareinnsamlinger for studier av morfologi, alder, veksthistorikk og epifytter. Det ble også gjennomført oppfølgende undersøkelser av taresamfunnene på felt som ble prøvehøstet i 2013-2016 og i nærliggende områder som ikke har vært tarehøstet tidligere. 

Last ned:

Kartlegging av antibiotikaresistente bakteriar i marine skjel (Rapport fra havforskningen nr.10-2018)

Antibiotikaresistens i akvatisk miljø.

På oppdrag for Miljødirektoratet, har HI undersøkt førekomst av antibiotikaresistente bakteriar i marine skjel samla inn langs Norskekysten i perioden frå juni til august 2017. Det vart undersøkt 26 parti med skjel frå i alt 18 lokalitetar med ulik grad av menneskeleg innverknad.

Last ned:

Undersøkelser av hydrokarboner og organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området i 2016 og 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 11-2018)

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH og THC) i sedimenter fra 14 lokaliteter i MAREANO-området, inkludert 7 sedimentkjerner. På et utvalg av lokalitetene er det også målt bromerte flammehemmere (PBDE) og klorerte miljøgifter (PCB og plantevernmidler). Prøvene ble innsamlet i 2016-2017 langs to transekter i Barentshavet, Kong Karls Land – Bjørnøyrenna og Nordkapp – Sørkapp.

Last ned:

Kadmiumanalyser i produkter av taskekrabbe kjøpt inn i 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 12-2018)

Prosessering og geografisk opprinnelse påvirker kadmiumnivåer i krabbe. For å undersøke kadmiumnivåene i krabbeprodukter tilgjengelig for forbrukere, analyserte vi ulike produkter av taskekrabbe (Cancer pagurus) kjøpt inn i butikker i Bergensområdet og i Svolvær i januar-mars 2016.

Last ned:

Kunstig lys som fangstfremmende tiltak i teinefiske etter torsk (Rapport fra Havforskningen nr. 14-2018)

Våren 2016 og 2017 ble det testet bruk av lys som fangstfremmende tiltak i tokammerteiner i fire perioder i områder og tider hvor det har vært rapportert om gode teinefangster av torsk.

Last ned:

Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 15-2018)

Våren 2017 ble det gjennomført tre tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn for å etablere en tidsserie for gytingen før og etter ev. oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, dvs. en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Rapporten sammenligner data fra 2017 med tidligere undersøkelser i begge fjordene, og presenterer også hydrografiske data.

Last ned:

Antarctic krill and ecosystem monitoring survey off the South Orkney Islands in 2018 (Rapport fra Havforskningen nr. 16-2018)

Miljøovervåking langs faste snitt ved Sør-Orknøyene i Sørishavet. Toktet er gjennomført årlig siden 2011 for å samle inn akustiske og biologiske data på krill, annen makro-dyreplankton og data om krillpredatorer fra sektor 48.2 i Sørishavet.

Last ned:

The surveillance and control programme for bonamiosis and marteiliosis in European flat oysters, Ostrea edulis, and blue mussels, Mytilus sp. in Norway in 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 17-2018)

Overvåkingsprogrammet for sykdommene bonamiose og marteiliose i flatøsters og blåskjell utføres av Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Det ble hentet skjell fra fire ville bestander og ett østersanlegg, basert på utbredelsen av ville skjell og strukturen i østersnæringen.
Last ned:

Forskningsfangst etter ål 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 19-2018)

Formålet med prosjektet var å få oversikt over bestanden av europeisk ål langs norskekysten, og  øke kunnskapen om biologiske egenskaper. Dette kan forbedre rådgivningen for ål i Norge og bidra til ICES sin vurdering av hele bestanden. Prosjektet bestod av 1) registrering av fangst fra utvalgte fiskere; 2) merkeforsøk; 3) biologisk kunnskapsinnhenting (aldersbestemmelse, vekt og parasittbelastning).
Last ned:

Blålangegenetikk (Rapport fra Havforskningen nr. 20-2018)

Genetiske undersøkelser av blålange langs Eggakanten og i utvalgte fjorder. Målet for dette prosjektet var å avdekke om det er genetiske forskjeller mellom hav- og fjordpopulasjonene.

Last ned:

Validering av optimale mikronæringsstoff-nivå i laksefôr (Rapport fra Havforskningen nr. 21-2018)

ASSESSFEED-prosjektets målsetning er å validere nye anbefalinger for tilsetning av mikronæringsstoffer, særlig vannløselige vitaminer, i laksefôr.

Last ned:

Utredning av prioriterte områder for tiltak mot stillehavsøsters i Vestfold (Rapport fra Havforskningen nr. 22-2018)

Stillehavsøsters er en invaderende, fremmed art som nokså nylig er kommet til Norge, og allerede blitt tallrik mange steder langs Skagerrakkysten. Det er en robust art med vide toleransegrenser og et stort formeringspotensial. Norges målsetting er å holde forekomstene av stillehavsøsters lave, slik at negative effekter av denne fremmede arten blir begrenset. Denne rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Vestfold og beskriver i grove trekk forekomstene i fylket. Den sikter mot å konkretisere og prioritere typer av områder i Vestfold hvor forekomster av stillehavsøsters bør bekjempes på kort sikt og hvordan det kan gjøres på en rasjonell måte. Områder som i første rekke er omtalt med hensyn til trusler og tiltak er naturvern-, frilufts- og grunne bløtbunnsområder, ålegressenger og skjellbanker.

Last ned:

Framtidsrettet matproduksjon i kyst og fjord – En vurdering av muligheter for økt sjømatproduksjon i Norge (Rapport fra Havforskningen nr. 23–2018)

Hvordan skal vi legge til rette for økt, bærekraftig verdiskaping langs kysten? Utredningen analyserer potensielle arter og produksjonssystemer, men mener at det mangler godt grunnlag for å gi egne kvantitative anslag for produksjonspotensial. Norges naturgitte forutsetninger for en betydelig økt sjømatproduksjon langs kysten kan få en enda viktigere rolle i å løse de globale utfordringene med å skaffe nok mat til verdens voksende befolkning. Jordens biologiske produksjon er omtrent likt delt mellom land og hav, men kun 2 % av kaloriinntaket og 15 % av proteininntaket til mennesker kommer fra havet. For å fø jordas befolkning på anslagsvis 9,1 milliarder mennesker i 2050, må matproduksjonen økes med 70 % i forhold til produksjonen i 2010. 

Last ned:

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2018 (Rapport fra Havforskningen nr. 24-2018)

Framdriftsrapport til Mattilsynet juni 2018

Last ned:

Program for overvåking av fiskefôr – Årsrapport for prøver innsamlet i 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 25-2018)

Overvåkningen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, og er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser til fiskefôr for prøver som ankom i 2017. 

Last ned:

Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 26-2018)

Havforskningsinstituttet har undersøkt forekomsten av flere virus som er prevalent i oppdrett i tilbakevandrende laks fra Etneelva 2015-2016. Laksen stammer fra kultivert smolt som ble snutemerket og satt ut i Etne 2013 og 2014. Forekomsten av SAV-, PRV-, ILAV- og PMCV-infeksjoner ble testet ved å bruke sanntids RT-PCR metoden. Disse virusene kan forårsake sykdommene pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), Infeksiøs lakseanemi og kardiomyopatisyndrom (CMS, hjertesprekk) hos oppdrettslaks.

Last ned:

Monitoring program for pharmaceuticals, illegal substances, and contaminants in farmed fish (Rapport fra Havforskningen nr. 27-2018)

This report summarises the monitoring data collected in 2017 on the status of illegal substances, pharmaceuticals and contaminants in Norwegian farmed fish.

Last ned:

Estimert luserelatert dødelighet hos postsmolt som vandrer ut fra norske lakseelver 2012-2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 28-2018)

På bestilling fra Mattilsynet har Havforskningsinstituttet estimert dødeligheten til utvandrende postsmolt av laks fra de over 400 lakseelvene i Norge i tidsrommet 2012-2017.

Last ned:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 29-2018)

Ti ulike marine oljer til humant konsum, syv fiskeoljer, én blandingsolje av fiskeolje og planteolje, én selolje og én mikroalgeolje, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og grunnstoffene arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen.

Last ned:

PELFOSS – PELagic Fish Observation System Simulator (Rapport fra Havforskningen nr. 30-2018)

PELFOSS har utviklet en observasjonssystem-simulator for pelagisk fisk i Norskehavet. Simulatoren er en dataløype der romlig fordeling av fiskebestander fra en økosystemmodell er benyttet til å simulere ulike tokt. Disse er igjen blitt brukt til å estimere mengde fisk ved hjelp av bestandsestimeringsprogrammet StoX. Simulatoren er testet på ulike toktdesign, både de overvåkingstokt som i dag blir gjennomført ved Havforskningsinstituttet, og varianter av disse i tid og rom. Det er også definert helt nye tokt med utgangspunkt i innrapporterte fangster fra fiskeflåten.

Last ned:

Monitoring programme for veterinary control (Rapport fra Havforskningen nr. 31-2018)

This report summarises results from 2017 from the ongoing monitoring programme for veterinary border control for seafood products imported to Norway from countries outside the European Economic Area.

Last ned:

Tilstandsvurdering av C-felt for tarehøsting i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2018 (Rapport fra Havforskningen nr. 32–2018)

Havforskningsinstituttet gjennomførte i april 2018 videoundersøkelser på C-felt for stortarehøsting i Sør- og Nord-Trøndelag, et halvt år før disse feltene, etter gjeldende forvaltningsplaner, åpnes for tarehøsting 1. oktober 2018. Tilsvarende undersøkelser ble også gjennomført på referansestasjoner i områder der tarehøsting ikke er tillatt. På noen av områdene frarådes tarehøsting før 1. mai 2019.

Last ned:

Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder (Rapport fra Havforskningen nr. 33-2018)

Sluttrapport FHF-prosjekt 900978

Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle hjelpemiddel i kampen mot lakselus. Flere arter rensefisk brukes ofte i kombinasjon, men det er lite kjent om adferd og artssamspill kan påvirke effekten av lusebeiting i merd. I dette forsøket ble rensefiskartene berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks testet i kombinasjoner. Adferd ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering for PIT-merket rensefisk. Lus ble talt i alle merder ukentlig. 

Last ned:

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren og sommeren 2018 (Rapport fra Havforskningen nr. 34-2018)

Rapporten inneholder foreløpige data fra postsmolttråling etter laks og ruse-/garnfangst etter sjøørret i perioden 30. april til 9. august. Presenterte data er foreløpige og vil oppdateres og kvalitetssikres gjennom høsten 2018.

Last ned:

Lusepåslag og velferd hos dypfôret og overflatefôret laks på lokalitet Skrubbholmen midtvinters (Rapport fra Havforskningen nr. 35-2018)

Lakseluslarvene som fester seg på laksen lever hovedsakelig i de øvre vannmassene, laks som svømmer grunnere har dermed generelt større sannsynlighet for å bli infestert av lakselus. For å motivere laksen til å svømme dypere og på så vis romlig separere laksen fra luselarvene, ble laks i to kommersielle merder undervannsfôret på 7 m dyp, mens to kommersielle kontrollmerder ble fôret i overflaten. Forsøket varte i to måneder, fra januar til mars. Alle merdene hadde 5 m dype luseskjørt og anti-kjønnsmodningslys på 10 m dyp.

Last ned:

Kartlegging av fremmedstoffer i mesopelagiske arter fra norske farvann – Mesopelagisk fisk fra Norskehavet og Sognefjorden (Rapport fra Havforskningen nr. 36–2018)

I dette arbeidet er det gjennomført analyser av innholdet av fremmedstoffer og noen andre stoffer med potensielt negative helseeffekter i tre arter av mesopelagisk fisk fra Norskehavet og Sognefjorden.

Last ned:

Undersøkelser av nye organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området (Rapport fra Havforskningen nr. 37-2018)

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av PFAS, alkylfenoler, alkylfenol etoksylater og bisfenol A (BPA) i sedimentprøver innsamlet i 2007-2017 ved 32-35 lokaliteter i MAREANO-området.

Last ned:

Marin plast i Skagerrak (Rapport fra Havforskningen nr. 38-2018)

Havforskningsinstituttet har gjennom det nordiske Interreg-prosjektet Ren Kystlinje foretatt overvåkning av marin mikroplast i ytre Oslofjord, samt etablert modellerings-teknikker og -verktøy som kan avdekke transportbaner og de mest sannsynlige akkumuleringsområdene for marint avfall. Formålet med overvåkningen var å fremskaffe data for hvilke mengder fritt flytende partikler av mikroplast som finnes i indre Skagerrak, samt utvikle metoder for prøvetakning og analyse.

Last ned:

Modellering av lakseluskopepoditter langs norskekysten – sammenligning mellom gammel og ny partikkelspredningsmodell (Rapport fra Havforskningen nr. 39–2018)

Vi har evaluert forskjellen mellom den gamle fortran LADiM partikkelspredningsmodellen og den nye python-versjonen. Begge modellene bruker samme informasjon om lusebiologi og produserer geografisk fordeling av infektive lakseluskopepoditter hver time.  Vi konkluderer med at sammenligningen er tilfredsstillende og nye LADiM er velegnet til bruk i trafikklyssystemet. (Rapporten er på engelsk)

Last ned:

Undersøkelser av hydrokarboner og organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området i 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 41–2018)

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH og THC) i sedimenter fra fem lokaliteter i MAREANO-området, inkludert sedimentkjerner.

Last ned: