Det er et økende fokus på nye marine ressurser fra lavere trofisk nivå, mye på grunn av deres potensielle produksjonskapasitet og næringsinnhold. Primærprodusenter og konsumenter som mikroalge, blåskjell og mesopelagiske organismer blir nå sett på som mulige fremtidige ressurser til fiskefôr. Før nye marine ressurser kan utnyttes, er det nødvendig å dokumentere nivåene av uønskede stoffer. Den europeiske union (EU) har fastsatt grenser for maksimumsinnhold (MLs) av uønskede stoffer i mat og fôringredienser (Direktiv 2002/32 EF, og senere endringer).
Arsen er kjent for sine toksiske egenskaper som hovedsakelig er forbundet med dets uorganiske former (arsenitt og arsenat). I det marine miljø finnes det også over hundre andre naturlig forekommende former av arsen, kalt arsen-spesier. Arsenobetain (AB) er den mest fremtredende arsen-spesie i de fleste marine organismer, og er i motsetning til uorganiske arsen, ikke giftige. Nylige studier har rapportert at noen former av arsen (arsensukker-forbindelser og arsenlipid-forbindelser) er potentielt giftige. Tatt i betraktning den varierende giftighet til arsenforbindelser, har det europeiske mattrygghetsorganet EFSA sett behov for flere data på forekomsten av de ulike arsen-spesier. Dette er kun mulig når analytiske metoder for arsen-spesiering er etablert.
I dette PhD-prosjektet ble det utviklet analytiske metoder for bestemmelse av organiske arsen-spesier i marine prøver. Metodikken baserer seg på bruk av ionebytter høytrykks væskekromatografi koblet til induktivt koplet plasma massespektrometer (HPLC-ICPMS). De utviklede metodene ble brukt for å analysere nye marine ressurser, inkludert mikro- og makroalger, mesopelagisk fisk og biomasse, og blåskjell. Resultatene viser at primærprodusenter slik som mikro- og makroalger som er grunnlaget for den marine næringskjeden, ikke inneholder arsenobetaine, men kun forløperne. Disse forløperne metaboliseres av høyere trofiske dyr til arsenobetaine. Effekten av prosessering av fôr på arsenspesier ble også undersøkt i laboratorieskala med mesopelagisk biomasse som råmateriale. En samlet fortynningseffekt ble observert for de fleste arsenforbindelser i mesopelagisk mel og olje, men undersøkelsen viste midlertidig også at potensielt toksiske arsenolipider ble overført fra biomassen til mesopelagisk mel og ytterligere oppkonsentrert i mesopelagisk olje.
Samlet sett vil nye marine fôrressurser sannsynligvis overholde gjeldende MLs for arsen og uorganisk arsen i fôr og fôrmaterialer. Men siden lavtrofiske marine organismer inneholder betydelig andel av arsensukker og sannsynligvis arsenolipider, vil de introdusere andre arsenforbindelser enn hva tradisjonelle fôr-råvarer av f.eks. fisk, hvor hovedsakelig arsenobetaine er til stede. Biotilgjengelighet og eventuell akkumulering av disse forbindelsene i endelige fiskeprodukter bør undersøkes videre for å kunne få et solid grunnlag for risikovurdering av mat og fôrtrygghet.
Jojo Tibon (f. 1988) er født og oppvokst i Filippinene. Han har en bachelorgrad som kjemisk ingeniør fra the University of Philippines Diliman, og en Erasmus Mondus mastergrad i Quality in Analytical laboratories, der det første året ble gjennomført ved Universitetet i Bergen og det andre året ved the University of Barcelona.
Doktorgradsavhandlingen er utført ved Havforskningsinstituttet (HI) under veiledning av dr. Veronika Sele (HI), dr. Heidi Amlund (DTU) og prof. Jens J. Sloth (DTU).
Tid og sted: 9. desember 2022 kl. 13:30, DTU Campus Lyngby, København.
Adgang for interesserte via Zoom. Vennligst send en e-post til veronika.sele@hi.no, og link vil bli tilsendt.
Publisert: 07.12.2022 Oppdatert: 18.01.2023