Tema: Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. Overvåking av lakselus viser at omfanget øker, og at lusen i mange tilfeller er blitt resistent mot behandlingsmetoder som orale midler og badebehandlinger.

Publisert: 17.12.2018 Oppdatert: 05.07.2021

Lakselus er et parasittisk krepsdyr på laksefisk (laks, ørret og røye), som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Den trives dårlig ved lav saltholdighet, og vil etter hvert ramle av laksen når denne går opp i elven. Lakselus på laks i elven var tidligere et tegn på at den nylig hadde kommet fra havet, men forsøk i laboratorium har vist at lakselus kan overleve på fisken i opptil 14 dager i ferskvann.

Ved å spise slim, hud og blod fra verten, påfører lakselusa fisken skader. Dette gjør at fisken blir mer mottakelig for andre infeksjoner som bakterier, virus og sopp, og det påvirker også fiskens saltbalanse. Store mengder lakselus kan føre til at fisken dør, men også indirekte skader, redusert tilvekst og færre leveområder svekker reproduksjonspotensialet til vill laksefisk. 

Oppdrett av laks (Salmo salar) i norske fjorder og langs kysten har økt de siste tiårene, og det er et mål for både næring og myndigheter at produksjonen fremdeles skal intensiveres. Siden oppdrett av laks i stor grad skjer i åpne merder langs kysten, kan parasitter som lakselus fritt spre seg fra oppdretts- til villfisk. Den store økningen i mengden tilgjengelige verter langs kysten, har ført til økt forekomst av lakselus på vill laksefisk. Lakselus er derfor en utfordring for videre bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. For å redusere mengden lus på villfisk er der derfor innført grenser for hvor mye lakselus laks i oppdrettsanlegg kan ha.

Generell biologi

Lakselus er en parasitt som kan infisere all laksefisk. Den lever naturlig i saltvann, men i områder med mye oppdrett har det de siste årene vært en økning i antall lakselus i vannet. Lusa spiser laksehud, og fisken kan dermed utvikle store sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Tiden det tar en lakselus å utvikle seg gjennom sine åtte livsstadier, er bl.a. avhengig av temperaturen i sjøen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden.

Overvåking av lakselus

Store tettheter av lakselus i vannmassene kan være en trussel mot de ville laksefiskene. Kontinuerlig overvåkning av mengden lakselus som til enhver tid befinner seg i vannmassene langs norskekysten og i fjordene, er derfor nødvendig. Det nasjonale overvåkningsprogrammet for lakselus har inntil nylig vært basert på observasjoner i felt, men fra 2015 har også modeller blitt benyttet.

Effekter av lakselus på vill laksefisk

Lakselus er en naturlig parasitt på all laksefisk. Blir antallet stort nok har lusen potensiale for å skade fisken.

Beregning av smittepress

Smittepresset, som blir beregnet med Havforskningsinstituttet sin hydrodynamiske spredningsmodell, viser hvor mange smittsomme lakseluslarver (kopepoditter) per kvadratmeter som har vært i området den aktuelle uken.

Hvordan spres lakselusa?

Lakselus er en naturlig parasitt som til alle tider har levd på vill laksefisk. I de siste ti-årene har antallet oppdrettsfisk langs norskekysten økt betydelig, og det er nå nesten tusen ganger flere potensielle verter for lakselus enn det var før ca. 1970. Dette har skapt en ubalanse i økosystemet, og det er en fare for at det kan bli flere lakselus i sjøen enn de ville fiskebestandene kan tåle. Et sentralt spørsmål for oss er derfor hvor mye lakselus det befinner seg omkring i vannmassene i kyst- og fjordområder til enhver tid?

Miljøeffekter av lakselusmidler

Flere kjemiske stoffer brukes til avlusning av laksefisk. Disse stoffene kjennetegnes ved at de er mer giftige for lakselus enn for laksen som skal behandles, men de er også giftige for andre marine krepsdyr. Hvilke konsentrasjoner og hvor lenge de ulike dyregruppene utsettes for legemidlene bestemmer hvor stor effekten kan være.

Resistens hos lakselus

Resistente lakselus er ikke farligere enn vanlige lakselus. Problemet er at det ikke er mulig å fjerne disse lusene fra fisken med kjemikalien som lusen har utviklet resistens mot.