Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2025

Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ansvaret for å koordinere overvåking, forskning og rådgiving som gjelder lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten. Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres årlig for å skaffe et robust datagrunnlag til rådgivning, spesielt i forhold til vurdering av bærekraft i forbindelse med produksjonsområdeforskriften (trafikklyssystemet) men også til andre relevante problemstillinger knyttet til lakselus på vill laksefisk.

Det er et mål at rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrett skal kunne benyttes som pålitelige indikatorer på risiko for luseinfeksjon hos vill laksefisk, dvs. en smittemodell. Modellen skal baseres på at en beregner produksjonen av lakselus nauplier fra alle oppdrettsanlegg langs kysten. Deretter benyttes strømmodeller for å beregne tettheten av de infeksiøse kopepodittene i fjorder og langs kysten, og man søker å validere modellresultatene med prøvetaking av vill laksefisk.

Overvåking av lakselus på vill laksefisk ble fra 2015 samordnet med resultatene fra ukentlige kjøringer av spredningsmodell for lakselus. Dette er i stor grad videreført selv om man benytter faste fjorder for tråling etter postsmolt laks og faste stasjoner for ruse/garnfangst av sjøørret. Fra 2017 ble overvåkingen i større grad rettet mot laks. Postsmolttrålingen ble utvidet med flere fartøy og flere fjordområder. I 2020 ble innsatsen innom overvåking av sjøørret/sjørøye differensiert mellom tilstandsbekreftelser og fokusområder. Tilstandsbekreftelsen opprettholder et nettverk av faste stasjoner som undersøkes i en begrenset tidsperiode i løpet av sesongen.

I fokusområdene undersøkes faste stasjoner sammenhengende over en lengre tidsperiode. I fokusområdene vil en i tillegg til standardisert overvåking, det vil si lusetelling på villfisk, også kunne studere andre viktige økologiske parametere i forhold til sjøørretøkologi og lakselus, inkludert overvåking av enkelte vassdrag med hensyn til utvandringstid, vekst, sjøoverlevelse og eventuell tidlig tilbakevandring som en følge av lakselus. Langsiktig overvåkning, både innen og mellom år, er essensielt for å kunne vurdere påvirkning fra lakselus på sjøørret på en god måte. Sjøørreten har en annen og mer variabel livshistorie enn laks, og kan blant annet regulere lusepåslaget ved å vandre tidligere opp i ferskvann enn normalt, noe som vil redusere dødelighet på grunn av lus. For tidlig tilbakevandring vil imidlertid også kunne redusere veksten i betydelig grad, og vil over tid kunne endre livshistorien til sjøørretbestander gjennom tilpasning til et høyt luseinfeksjonstrykk. Dette kan igjen medføre at bestandene endres i så stor grad at den anadrome delen i stor grad kan oppfattes som tapt. Estimering av kun sjøoverlevelse vil derfor ikke alene kunne indikere påvirkning av lus på sjøørret, og det vil være viktig å overvåke sjøørret i fokusområder der både lusepåslag, overlevelse, vekst og vandringsmønster i sjøen registreres over en lengre periode. Det er også essensielt at denne typen overvåkning gjennomføres på en standardisert måte og opprettholdes over år, fordi trender kun kan identifiseres ved analyser av tidsserier. I tillegg gjøres en genetisk kartlegging for å øke kunnskap om blant annet leveområder.

I 2025 er det gjennomført ca. 4 ukers postsmolttråling etter laks i fem fjordsystemer. Sjøørret/sjørøye overvåkes på mer enn 30 stasjoner hvor 3 av disse er fokusområder. Undersøkelser med vaktbur på faste stasjoner er i 2025 kun gjennomført i Hardangerfjordsystemet med 2 perioder av 14 dager. Se figur 2 for detaljer.

Spredningsmodellen for lakselus har i løpet av mai måned og tidlig juni indikert en økende tetthet av kopepoditter flere plasser fra Vestlandet til Trøndelag. Først i Boknafjorden og i mindre deler av Hardangerfjorden. Senere også langs hele kystområdet (figur 1). Overvåkingsprogrammet undersøker flere fjorder og stasjoner i de nevnte områdene, men det vil alltid være steder og tidspunkter hvor en ikke kan gjøre dirkete observasjoner. Spredningsmodellen gir derfor et helhetlig bilde over smittesituasjonen i tid og rom, og oppdateres ukentlig gjennom hele året. Se www.lakselus.no for siste oppdatering.

Overvåkingen i 2025 gjennomføres i samarbeid med NORCE og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Feltarbeidet i overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til siste del av juli.

I det følgende presenteres foreløpige data på vill laksefisk fra Sørlandet til Trøndelag i tabeller. Vi vil poengtere at dette er en foreløpig vurdering av datamaterialet, og at data ikke skal benyttes til vitenskapelige beregninger. Data innsamlet til og med 17. juni er inkludert i rapporten. Fordi data er organisert etter ukenummer kan dette gi mindre avvik med senere rapporter. Ukenummer kan også i senere rapporter og sammenstillinger bli justert hvis data representerer en kortere periode som strekker seg fra slutten av en uke til begynnelsen av neste. Framdriftsrapporten gir likevel en realistisk oversikt over situasjonen i de undersøkte delene av norskekysten våren og forsommeren 2025. En endelig rapport vil være ferdig i løpet av høsten samme år. Da vil begrepsbruk, fullstendige kart over fiskelokaliteter, samt ferdig analyserte tabeller og figurer med fiske- og parasittdata bli inkludert. I tillegg vil det meste av laks være tilordnet aktuelt vassdrag/bestand ved hjelp av genetisk analyser.

2.1 - Sørlandet (PO 1, Svenskegrensen – Jæren)

I Flekkefjord (figur 3) ble sjøørret undersøkt i uke 21. Tidligere har Sandnesfjord blitt undersøkt og benyttet som en sørlig referanselokalitet i et område uten nærliggende laksefiskoppdrett, men denne lokaliteten ble utelatt i 2025. Flekkefjord har vært inkludert i overvåkingen siden 2018 og representerer den delen av produksjonsområdet med høyest tetthet av akvakulturanlegg. Det er ikke gjennomført postsmolttråling, bruk av vaktbur eller utvidet overvåking på sjøørret i PO 1 i 2025.

I Flekkefjord ble det funnet lus på 72 % av sjøørreten, med en gjennomsnittlig intensitet på 8 lus/fisk. På 8 % av individene var det mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt (tabell 1). Resultatene fra Flekkefjord viser et lavere påslag av lakselus enn i 2024.

I Flekkefjord ble det registrert lite lakselus på sjøørret i det undersøkte tidsrommet. Dette indikerer liten negativ effekt på vill laksefisk som følge av lakselus i den vestlige delen av produksjonsområdet i uke 21.

2.2 - Rogaland (PO 2, Ryfylke)

I Rogaland ble det trålt etter utvandrende postsmolt laks i Boknafjorden i fire sammenhengende uker fra og med uke 18 til og med uke 21. Sjøørret ble fanget med ruser/garn på 3 stasjoner: Forsand, Ytre Årdalsfjord og Vikedal. Stasjonen Nedstrand har vært en del av overvåkingen i tidligere år, men ble endret til Vikedal i 2025 på grunn av lave fangster de siste årene. Det er ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur eller utvidet overvåking på sjøørret i PO 2 i 2025.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i Boknafjordbassenget ble gjennomført fra 28. april til og med 25. mai. Området for tråling er vist i figur 4.

Totalt ble det fanget 175 postsmolt laks i Boknafjorden i 2025, med størst fangst i uke 18. Fangstene var lave i ukene 19-21 (tabell 2; figur 5). I tillegg ble det fanget 77 sjøørret på trålingen i løpet av perioden på 4 uker.

Det meste av postsmolt laks ble i Boknafjorden fanget i løpet av den første uke med tråling (uke 18). De resterende ukene (19-21) ble det fanget mellom 7 og 12 laks. Dette kan indikere en tidlig utvandring fra elvene i Boknafjordsystemet i 2025. I uke 18 ble det funnet lakselus på 55 % av de undersøkte individene. Gjennomsnittlig intensitet var på 3 lus og en andel på 27 % ble funnet med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt. Både prevalens og gjennomsnittlig intensitet varierte noe de påfølgende ukene, men lavt antall undersøkte individer gir høy usikkerhet i vurdering av data fra disse ukene. Av de 77 sjøørret som ble fanget på trål i samme tidsrom ble det beregnet en prevalens på 67 % med en gjennomsnittlig intensitet på 9 lus (data fra sjøørret er ikke vist i tabellen under).

Sjøørret ble undersøkt med ruser/garn i ved stasjonene Forsand, Ytre Årdalsfjord og Vikedal i ukene 21-22 (figur 6). Alle stasjonene har tidligere år blitt undersøkt i NALO.

Ved Forsand og Ytre Årdalsfjord ble det funnet lus på henholdsvis 85 og 89 % av de undersøkte individene. Ved Forsand var gjennomsnittlig intensitet på 16 lus, mens den i Ytre Årdalsfjord var på 28 lus. Andel fisk med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var på henholdsvis 68 og 55 % ved disse stasjonene. I Vikedal lengre nord i produksjonsområdet ble det funnet lus på all undersøkt fisk. Gjennomsnittlig intensitet var ved Vikedal var på 90 lus per fisk og med en andel med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt på 97 %. (tabell 3).

Oppsummert indikerer de foreløpige data fra postsmolttrålingen et moderat smittepress på utvandrende postsmolt laks i begynnelsen av perioden. Fangstdata indikerer en tidlig utvandring og data fra de siste ukene er derfor basert på lavt antall undersøkte postsmolt. På sjøørret ble det observert mye lakselus ved alle stasjonene som ble undersøkt i uke 21 og 22. Det var spesielt mye lus på sjøørret fra Vikedal på dette tidspunktet. Lakselus har sannsynligvis hatt moderat negativ effekt på utvandrende laks i den aktuelle perioden, men tidlig utvandring kan ha redusert den totale belastningen fra lakselus hos postsmolt laks i 2025. For sjøørret i store deler av fjordsystemet har lakselus sannsynligvis hatt en moderat til høy negativ effekt i 2025.

2.3 - Hardanger (PO 3, Karmøy – Sotra)

I Hardangerfjorden ble det trålt etter utvandrende postsmolt laks sammenhengende i fire uker fra og med uke 18 til og med uke 21. Sjøørret blir fanget med ruser/garn på tre stasjoner, hvor av en av disse er fokusområdet Etne, med utvidet overvåking i tid. I tillegg ble det satt ut vaktbur i fjordsystemet etter omtrent samme modell som tidligere år. I denne rapporten presenteres foreløpige data fra postsmolttråling og fra sjøørret t.o.m. uke 25. Data fra vaktbur presenteres ikke i framdriftsrapporten.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i Hardangerfjorden ble gjennomført fra 28. april til og med 24. mai. Oppstart av tråling ble framskyndet én uke i forhold til opprinnelig plan på grunn av tegn til tidlig utvandring fra elvene i landsdelen. Det meste av tråling ble gjennomført i den sørvestlige delen av fjordsystemet (figur 7). Det ble i tillegg trålt 4 dager i den midtre delen av fjordsystemet for å dekke indre bestander med alternativer utvandringsruter.

Det ble totalt fanget 225 postsmolt laks i Hardangerfjorden i 2025. Fangsten var størst de 2 første ukene (figur 8, tabell 4). I tillegg ble det fanget 193 sjøørret på trålingen i løpet av perioden på 4 uker.

I uke 18 ble det funnet lus på 65 % av postsmolten med en gjennomsnittlig intensitet på 5 lus. Andel med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var på samme tidspunkt 39 %. Uken etter økte prevalens til 89 % og gjennomsnittlig intensitet til 26 lus. Andel med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var på dette tidspunktet 80 %. En reduksjon i både prevalens og gjennomsnittlig intensitet ble observert i påfølgende uke (20) samtidig med at fangstene begynte å gå ned. I uke 21 ble det kun fanget én postsmolt laks på trål i Hardangerfjorden (tabell 4).

Det ble fanget 193 sjøørret på trål igjennom hele perioden. Prevalens på disse var 99 % med en gjennomsnittlig intensitet på 39 lus/fisk. 82 % av sjøørret fanget med trål hadde mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt. Data fra trålfanget sjøørret er ikke inkludert i tabell 4.

Etne er fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret (fokusområder) i PO 3 og blir undersøkt sammenhengende over en periode på seks uker i 2025. I denne rapporten presenteres tilgjengelige data fra de fem første ukene, fra og med uke 21 til og med starten av uke 25. I tillegg ble det gjort kortere undersøkelser på stasjonene Rosendal og Ålvik, lengre inn i Hardangerfjordsystemet. Samtlige stasjoner for overvåking av sjøørret i dette området har vært med i NALO gjennom flere år (figur 9).

I Etne økte prevalens fra 74 til 100 prosent gjennom de første fem ukene av overvåkingen. Gjennomsnittlig intensitet økte fra 9 til 79 lus/fisk i samme tidsrom. Andel fisk med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt varierer mellom 31 og 100 % i samme periode. Det ble så langt på det meste funnet 273 lus på en sjøørret fra Etnefjorden i 2025 (tabell 5). Lokaliteten i Rosendal ble undersøkt i uke 22/23 med prevalens på henholdsvis 98 %. Gjennomsnittlig intensitet på 36 lus. Andel sjøørret med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt fra Rosendal var på 92 % i denne perioden. Ålvik ble undersøkt i uke 22 med prevalens på 86 % og gjennomsnittlig intensitet på 7 lus. Andel med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var i Ålvik på 42 % (tabell 5).

Oppsummert indikerer data fra postsmolttrålingen et høyt smittepress på utvandrende laks fra Hardangerfjordsystemet. Lave fangster i siste del av trålperioden indikerer også en tidlig utvandring fra elvene i dette området. Foreløpige data fra de undersøkte ruse/garnstasjoner indikerer et moderat til høyt smittepress på sjøørret i hele fjordsystemet. I ytre del observeres en gradvis økning i lusemengden på sjøørret gjennom perioden det overvåkes. Lakselus har sannsynligvis hatt en moderat til høy negativ effekt på flere bestander av utvandrende laksesmolt og beitende sjøørret i Hardangerfjorden i 2025.

2.4 - Sogn og Fjordane (PO 4, Nordhordland – Stadt)

I ytre del av Sognefjorden ble det trålt etter utvandrende postsmolt laks fra siste del av uke 19 til begynnelsen av uke 23. På grunn av tekniske problemer på fartøyet ble toktet noe forsinket, og totalt antall tråldøgn redusert til 23 mot planlagte 27. Sjøørret ble fanget med ruser/garn på flere stasjoner i produksjonsområdet. NORCE gjennomfører feltinnsamlingen på stasjonen Herøyosen i Nordhordland, hvor overvåkingen strekker seg over en lengre tidsperiode. I tillegg undersøkes Bjordal i Sognefjorden, Førdefjorden, og Måløy i ytre del av Nordfjord. Det ble ikke benyttet vaktbur i Sognefjorden i 2025.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i ytre del av Sognefjorden ble gjennomført fra 10. mai til og med 3. juni. Området for tråling er vist i figur 10. På grunn av tekniske problemer ble det et opphold i tråling på flere døgn rett etter oppstart noe som resulterte i at normal drift ikke ble gjenopprettet før uke 21. Fangstene var svært lave i 2025, med bare 16 postsmolt laks fanget i løpet av trålperioden (figur 11, tabell 6). Dette kan også ha en sammenheng med tidlig utvandring fra elver i dette området. Det ble også fanget 37 sjøørret med trål igjennom hele perioden. Prevalens på disse var 97 % med en gjennomsnittlig intensitet på 32 lus/fisk. 73 % av sjøørret fanget med trål hadde mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt.

I uke 19 ble det kun fanget 6 laks på trål i Sognefjorden. I de påfølgende ukene lå fangsten mellom 2 og 4 laks per uke. På grunn av svært lave fangster er det ikke gjort noen foreløpige vurderinger på bakgrunn av lusetall på disse (tabell 6).

Herøyosen er fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret i PO 4 og blir undersøkt sammenhengende i flere uker. I denne rapporten presenteres data for uke 22 og 24. Det er også gjort kortere undersøkelser på stasjonene Bjordal, Førdefjorden og Måløy. Alle stasjoner har vært med i NALO tidligere år (figur 12, tabell 7).

Det ble generelt funnet mye lus på sjøørret ved alle undersøkte stasjoner i dette produksjonsområdet. Ved Herøyosen ble det funnet lus på all undersøkt fisk i både uke 22 og uke 24. I samme tidsrom var gjennomsnittlig intensitet henholdsvis 33 og 89 lus og andelen med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt økte fra 85 % i uke 22 til 97 % i uke 24. I Bjordal som ble undersøkt i uke 23 ble det funnet lus på 89 % av de undersøkte individene og med en gjennomsnittlig intensitet på 9 lus. 37 % ble funnet med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt i Bjordal.

I Førdefjorden var prevalens mellom 80 %, og gjennomsnittlig intensitet var samtidig 18 lus. Andelen med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt fra Førdefjorden lå på 44 %. Ved Måløy som ble undersøkt i uke 24 var prevalens på 89 mens gjennomsnittlig intensitet var på 22 lus. Ved denne stasjonen ble det funnet mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt på 60 % av de undersøkte individene.

Datagrunnlaget på utvandrende postsmolt laks fra Sognefjorden er for dårlig til å kunne vurdere påvirkning fra lakselus. Dårlig fangst kan likevel indikere en tidligere utvandring enn normalt i dette området. Observasjonene fra sjøørret på samtlige stasjoner indikerer moderat til høy negativ effekt på sjøørret i de ytre delene av produksjonsområdet i 2025.

2.5 - Møre og Romsdal (PO 5, Stadt – Hustadvika)

I ytre deler av Romsdalsfjorden ble det trålet etter utvandrende postsmolt laks i en periode på i underkant av fire sammenhengende uker (uke 20-23). I tillegg blir det gjort undersøkelser på sjøørret på tre stasjoner, Ørsta, Vatnefjord og Frænfjorden. Alle stasjonene er tidligere undersøkt i forbindelse med NALO. Det blir ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur eller utvidet overvåking på sjøørret i PO 5.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i ytre del av Romsdalsfjorden ble gjennomført fra 13. mai til og med 4. juni. Området for tråling er vist i figur 13 . Fangstene var svært lav i 2025, med bare 9 postsmolt laks fanget i løpet av 23 dager med tråling (figur 14, tabell 8). Lav fangst kan indikere en tidlig utvandring i dette området, men det har generelt vært lave fangster av postsmolt fra trål i Romsdal de siste årene. Det ble i tillegg fanget 28 ørret med trål igjennom hele perioden. Prevalens på disse var 100 % med en gjennomsnittlig intensitet på 58 lus/fisk. 79 % av sjøørret fanget med trål hadde mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt.

I uke 20 ble det kun fanget 4 laks på trål i Romsdalsfjorden. I de påfølgende ukene lå fangsten mellom 3 og 0 laks per uke. På grunn av svært lave fangster er det ikke gjort noen foreløpige vurderinger på bakgrunn av lusetall på disse (tabell 8).

Undersøkelser på sjøørret ble gjennomført ved Ørsta, som ligger sør i produksjonsområde samt Vatnefjord og Frænfjorden som ligger i forbindelse med Romsdalsfjorden i løpet av uke 23/24. Feltarbeidet i Vatne og Frænfjorden er organisert av NINA. Alle stasjonene for overvåking av sjøørret i dette området har vært med i NALO tidligere år (figur 15).

Ved Ørsta var prevalens 100 % med en gjennomsnittlig intensitet på 43 lus. Andelen med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var i Ørsta på 98 %. I Vatnefjord og Frænfjorden var prevalens på henholdsvis 97 og 100 % og med en gjennomsnittlig intensitet på 47 og 37 lus. Andel fisk med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt var i Vatnefjorden på 97 % mens den i Frænfjorden var på 98 % (tabell 9).

Datagrunnlaget på utvandrende postsmolt laks fra Romsdalsfjorden er for dårlig til å kunne vurdere påvirkning fra lakselus. Dårlig fangst kan indikere en tidligere utvandring enn normalt i dette området. Data fra sjøørret i Vatnefjord, Frænfjorden og Ørsta indikerer et høyt smittepress i det aktuelle tidsrommet. Lakselus har sannsynligvis hatt høy negativ effekt på beitende sjøørret ved de undersøkte stasjonene i produksjonsområdet i 2025.

2.6 - Sør-Trøndelag (PO 6, Nordmøre og Sør-Trøndelag)

I Trondheimsfjorden ble det gjort undersøkelser på sjøørret ved Agdenes. NINA gjennomfører som tidligere år undersøkelsene av sjøørret i dette produksjonsområdet. Agdenes er tidligere undersøkt i forbindelse med NALO. Det er ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur i eller gjennomført postsmolttråling i PO 6 i 2025.

Undersøkelser på sjøørret i produksjonsområdet ble gjennomført ved Agdenes som ligger i ytre del av Trondheimsfjorden i løpet av uke 22-24 (figur 16).

Ved Agdenes økte prevalens fra 63 til 86 % fra uke 22 til uke 24. Gjennomsnittlig intensitet økte samtidig fra 11 til 49 lus. I uke 23 var prevalens fremdeles høy, mens gjennomsnittlig intensitet var kun 5 lus på dette tidspunktet. I løpet av de to første ukene var andel fisk med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt på henholdsvis 4 og 5 %. I uke 24 hadde dette økt til 52 % (tabell 10).

Oppsummert indikerer foreløpige data fra sjøørret ved Agdenes et moderat og økende smittepress i det aktuelle tidsrommet. Lakselus har sannsynligvis hatt en moderat til høy negativ effekt på beitende sjøørret ved den undersøkte stasjonene i produksjonsområdet i 2025.

2.7 - Nord-Trøndelag (PO 7, Nord-Trøndelag med Bindal)

To stasjoner er foreløpig undersøkt med ruse/garn i PO 7 (figur 17). En tredje stasjon vil i tillegg bli undersøkt i løpet av uke 25, men data er ikke klar til å bli tatt med i framdriftsrapporten. Like sør for utløpet av Namsenfjorden ble stasjonen Sitter undersøkt uke 24. Lengre nord ble stasjonen Vikna-nord undersøkt i samme uke. Samtlige stasjoner har tidligere vært undersøkt i NALO.

Ved Sitter i uke 24 hadde all undersøkt sjøørreten lus, med en gjennomsnittlig intensitet på 118 lus. 94 % av disse ble funnet med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt og det ble på det meste funnet 305 lus på et enkeltindivid (tabell 11). Ved Vikna-nord ble det i samme uke registrert prevalens på 100 % og en gjennomsnittlig intensitet på 145 lus. En andel på 92 % ble funnet med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt. Her ble det funnet mer enn 500 lus på et enkeltindivid.

Resultatene fra de undersøkte stasjonene i produksjonsområdet indikerer et svært høyt smittepress i det aktuelle tidsrommet. Lakselus har derfor sannsynligvis hatt en høy negativ effekt på beitende sjøørret ved de undersøkte stasjonene i produksjonsområdet.

3.1 - Status mai og juni 2025

Denne framdriftsrapporten dekker området fra Sørlandet til Trøndelag. Øvrige områder lengre nord og utvidede tidsserier vil bli rapportert i sluttrapporten i løpet av høsten 2025. Status på utvandrende laks og sjøørret i denne rapporten er foreløpig og kan bli justert når mer data og analyser blir tilgjengelig i løpet av overvåkingsperioden.

3.1.1 - Postsmolt laks

I Boknafjorden i Rogaland blir det observert moderate mengder lus på postsmolt laks gjennom i starten av trålperioden. Dette er mer enn i 2024. Lite fangst i siste del av perioden kan indikere en tidlig utvandring. Det forventes derfor en moderat negativ effekt av lakselus i 2025.

I Hardangerfjorden ble det i 2025 observert mye lakselus på utvandrende postsmolt i første del av perioden. Situasjonen ligner på den som ble observert i 2024, men fangstene i år var større og mer konsentrert i begynnelsen av perioden. Lite fangst i siste del av perioden kan indikere en tidlig utvandring. Foreløpige data indikerer til høy negativ effekt av lakselus på utvandrende postsmolt laks i Hardangerfjordsystemet i 2025.

I Sognefjorden ble det fanget svært få individer under trålingen. Dette kan indikere en tidlig utvandring. Datagrunnlaget er likevel for dårlig til å kunne vurdere påvirkning fra lakselus hos utvandrende postsmolt laks i Sognefjorden i 2025.

I Romsdalsfjorden ble det også fanget svært få individer under trålingen. Igjen kan dette indikere en tidlig utvandring. Datagrunnlaget er for dårlig til å kunne vurdere påvirkning fra lakselus hos utvandrende postsmolt laks i Romsdalsfjorden i 2025.

3.1.2 - Sjøørret

På Sørlandet (PO1) er det lite oppdrett med unntak av Flekkefjordområdet helt i den vestligste delen. Det ble i 2025 observert lite lus på sjøørreten i Flekkefjord. Andre områder lengre øst ble ikke undersøkt. Foreløpige data fra Flekkefjord indikerer liten negativ effekt av lakselus på sjøørret i den østlige delen av produksjonsområdet på det undersøkte tidspunktet i 2025.

I Boknafjorden (PO2) var infestasjonen på sjøørret generelt høy på stasjonene ved Ytre Årdalsfjord og ved Forsand. Helt nord i fjordområdet på stasjonen Vikedal ble det observert svært høye lusetall. Dette er tilsvarende eller noe mer enn i 2024. Foreløpige data indikerer en moderat til høy negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene av Boknafjorden i 2025.

I Hardangerfjorden (PO3) var infestasjonen på sjøørret høy i midtre og indre del av fjordsystemet og noe lavere men økende i ytre del. For midtre og ytre del er det tilsvarende som i 2024, mens det for indre del er en betydelig økning. Foreløpige data indikerer høy negativ effekt av lakselus i hele fjordsystemet i 2025.

I Nordhordland (PO4) ble det observert store påslag av lus på sjøørret i uke 22 og 24. Sammenlignet med 2024 er dette noe mer først i perioden men tilsvarende mye i uke 24. I ytre del av Sognefjorden, ved Bjordal ble det også observert moderate til høye mengder lus på sjøørret i uke 22, noe mer enn i 2024. Ved stasjonene lengre nord i produksjonsområdet ble det registrert generelt mye lakselus på sjøørret. Dette er omtrent det samme som i 2024. Foreløpige data indikerer en moderat til høy negativ effekt av lakselus på sjøørret i store deler av produksjonsområdet i 2025.

Både ved Ørsta og i Romsdal ved Vatnefjorden og Frænfjorden (PO 7) ble det funnet mye lakselus på sjøørret. Generelt mer enn på samme tidspunkt i 2024. Foreløpige data indikerer derfor en høy negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte delene av produksjonsområdet i 2025.

Ved Agdenes i ytre del av Trondheimsfjorden (PO6) ble det i begynnelsen av perioden observert et lavt til moderat påslag av lakselus hos sjøørret. I løpet av uke 24 økte påslaget betydelig. Dette er mye lavere enn i 2024. men fremdeles høyt i siste del av perioden. Foreløpige data indikerer derfor en moderat til høy betydelig negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene i 2025.

I ytre del av Namsenfjorden (Sitter) og på Vikna (PO7) ble det funnet svært mye lakselus på sjøørret i uke 24. Dette er mer enn i 2024, spesielt ved Vikna. Foreløpige data indikerer en høy negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene i 2024.