Akustisk mengdemåling av sei Finnmark - Møre, Høsten 2025

Kysttoktet i 2025 ble gjennomført med F/F "Johan Hjort" i perioden 11.10-12.12.2025 (Toktnr. 2025002011, serienr. 55001-55268). Toktet startet i Kirkenes og dekket Finmarksfjordene, Lyngen, Kvænagen, Malangen og bankene fra Varanger til Tromsøflaket på første delen av toktet. Personelskifte var 10 november i Tromsø og på andre delen av toktet blir områder vest for Senja og ned til Lofoten-Røst, og Vestfjorden dekket. Etter siste personelskifte i Bodø 27 november blir bankene sør for Loftoten ned til Langgrunna, og innerst i Ranafjorden, Trondheimsfjorden og Romsdalsfjordene dekkert. På grunn av dårlig vær fra 10.12 -14.12 var det ikke mulig å dekke områder Stadthavet 1 og 2, og Aktivneset, og områder Buagrunnen 2 og Langgrunna blir bare delsvis dekket (Figur 3.1).

Resultater fra toktet viser at :

• total ekkomengden av sei økte med om lag 45% sammenlignet med 2024, og mengden var 4% lavere en gjennomsnitt av siste 5-år

• størst økning i ekkomengden sammenlignet med 2024 var utenfor Vesteraalen, Lofoten og Vestfjorden (+125%), og utenfor Finmark (+20%), mens ekkomengden var lavere utenfor Møre og Romsdal (31% av siste 5-år gjennomsnitt)

• total estimert antall sei var høyere enn i 2024, mens estimert biomasse var lavere

• estimert antall 3 og 4 åringer var henholdsvis 49% og 562% høyere sammenlignet med 2024

• estimert antall 5-8 åringer var mellom 46% og 69% lavere sammenlignet med 2024 og mellom 58% og 76% lavere enn langtids gjennomsnitt

• gjennomsnittsvekt for 2-4 åringer var lavere enn gjennomsnittet for perioden 2020-2024 og høyere for 5+ åringer

• gjennomsnittslengde for 2-4 åringer var lavere enn i 2024, og generelt større for 5+åringer

Hovedformålet med toktet er å kartlegge geografisk fordeling av sei og kysttorsk i kyst- og fjordområder fra Varanger til Stad, og framskaffe mål for viktige bestandsvariabler som antall fisk, gjennomsnittlig lengde og vekt, og modning i hver aldersgruppe i bestandene. Siden 2017 brukes toktet også til å overvåke reke bestandene i Finnmarksfjordene, Lyngen, Ullsfjord, Malangen, og Ranfjorden.

I 2025 ble det i tillegg gjennomført:

• akustisk dekning av 0- og 1-gruppe sild i Varanger-, Lakse-, Tana- og Porsangerfjord

• flere forhåndsbestemte bunntrålstasjoner for å forbedre datagrunnlaget for vanlig uer

• flere CTD stasjoner som før var del av AKV-024 overvåkningstoktet

• sedimentprøver og vannprøver for forurensingsanalyser i Laksefjord, Vefsnfjord, Namsenfjord og Trondheimsfjord

• innsamling av frossen brosme, lange, og uer arter for parasit analyser

• innsamling av genetikk prøver for kysttorsk nord-sør

• e-DNA prøvetaking i Balsfjorden

Innsamlete data og tilhørende resultater blir brukt i bestandsanalysene gjennomført i ICES arbeidsgrupper og i flere av Havforskingsinstituttet sine prosjekter.

Det ble tatt 256 bunntrålhal (5 ugyldig) og 12 pelagiske trålhal på registrering. I tillegg ble 4 grabb og 131 CTD stasjoner tatt (Figur 3.1).

3.1 - Integreringskurser

Standard integreringskurser for sei- og kysttorsk-undersøkelser etter sammenslåing av de to toktene i 2003 vises i figur 3.2. Fra 2023 ble kursene langs kysten og inne i fjordene mellom Vestfjorden og Stad ikke gjennomført. Siden 2017 ble det lagt til flere kurser på Røstbanken, Buagrunnen, Kvalsnesdjupet, Eggagrunnen, Haltenbanken, Langgrunna, og Fugløybanken. For å kunne sammenligne resultater med tidligere år, er strata Raasa, Sklinna, Træna, Halten, og Frøyabanken 1 ikke innkludert i de presenterte utregningene for sei.

Kursene på sokkel og bankene er satt ut med ulike avstander og i ulike retninger for best mulig å være representative for hvert enkelt område (stratum), der det også er tatt hensyn til dypet og tidligere fiskeforedling. Kursene langs kysten og i fjordene (bortsett fra Finnmarksfjordene, Vestfjorden, Andfjorden, Vestfjorden, Trondheimsfjorden, Romsdalsfjorden) følger en rute som dekker forskjellige dyp.

3.2 - Tråling

Bunntråling ble gjennomført med standard reke trål (Campelen 1800) med 80 mm (strekt) maskevidde i fremre del og 22 mm i posen, sveipene på 40 m, og rockhopper gir (redskapskode 3270). Strapping (15m montert på 100-105m) blir vanligvis brukt på trål når tråldybden var dypere enn 100m (redskapskode 3271), og i områder med mye leire (de fleste fjordene) ble trål gjennomført med Tromsørigging montert (redskapkode 3293) for å unngå leire i fangstene. Lengde av trålhal varierer, men er 30 min på de fleste stasjoner med 3-3.5kn hastighet and mellom 48-52 m dørspredning. I områder med dårlig bunn og fare for stor fangst (basert på tråløye registreringer) kan trållengden blir redusert til 15 minutter. Trålåpning varierte mellom 3.5 og 4.5 m. Harstadtrål uten blåser (redskapskode 3513) og Vito trål (redskapskode 3592) blir brukt til pelagisk tråling, med Thyborøn (type 7a som veier 1810 kg) kombidører. Dørspredning, trålåpning og bunnkontakt ble overvåket med Scanmar trålinstrumentering.

3.3 - Sortering av fangst, lengdemåling og aldersprøver

Sortering, veiing, måling og prøvetaking av fangst ble gjort etter gjeldende instrukser for dette (Mjanger et al . 2022). Et representativt utvalg av fangsten, eventuelt hele fangsten av viktige arter, ble lengde målt på hver stasjon. For sei, torsk, hyse, kveite og uerartene ble det tatt individprøver med otolitter (øresteiner) for fast antall fisk per 5 cm-gruppe.

3.4 - Innstillinger av det akustiske utstyret, tolking og beregning av mengdeindekser.

Målingene ble gjort med EK80 ekkolodd og ekkointegrering ble utført med ”Large Scale Survey System” (LSSS, Korneliussen et al. 2016). Tolkete verdier ble generelt lagret for hver 1 NM med vertikaloppløsning på 10 m i det pelagiske lag og 1 m i bunnkanalen (10 m opp fra bunn). I noen tilfeller ble tolkete verdier lagret i 0.1Nm oppløsning. Når det gjelder ekkoloddinnstillingene vises det til instrumentrapportene fra toktet. S_V-terskelen er satt til -82dB, men under tolkning ble denne satt opp til -60dB til -55dB som en tilnærming for å ta ut stimer med sterke fiskeregistreringer (for eksempel sild), og mellom -72dB til -65dB for å fjerner planktonet, avhengig av plankton tetthet. De akustiske registreringene i LSSS, dvs. gjennomsnittlig total ekkotetthet for hver 5 NM, ble tolket i samsvar med mønsteret på ekkogrammet og artsfordelinga på fiskestasjonene. Sei, torsk, hyse og sild blir tolket i egen kategorier, og i tillegg ble plankton samt andre brukt som egne tolkekategorier. Til hjelp i artsfordelingen av registrerte ekkotettheter ble alle trålfangster omregnet til relative s_A-verdier for hver art (Korsbrekke 1996). Dersom sammensetningen i trålfangstene gir et rett bilde av den arts- og størrelsessammensetningen som danner den totale ekkotettheten, kan total ekkotetthet deles direkte på art etter slike relative s_A -verdier. Men selv om det ble lagt stor vekt på å få trålfangstene mest mulig representative for ekkoregistreringene, vil lokal variasjon i fordeling samt trålseleksjon og unnvikelse med hensyn til art og størrelse alltid påvirke fangstresultatene. Arts- og størrelsesfordelingen av trålfangstene må derfor alltid ses i sammenheng med ekkogrammet og eventuelt målstyrkeobservasjoner fra ekkoloddet.

3.5 - Estimering av akustisk indeks for sei

I estimeringene av akustiske indekser for sei blir programmet StoX brukt (versjon 4.1.3). Innstillinger og funksjoner som er brukt i StoX vises i anneks 7. Tokt området er delt inn i 4 underområde: A 69°30’-71°30’N, B 67°00’-69°30’N, C 63°30’-67°00’N og D 62°00’-63°30’N (Figur 3.2). I StoX genereres det et estimat for hvert stratum innerfor hvert underområde. Til estimering av estimat for underområde A

(Finmark-Troms) brukes det informasjon fra oppdrag 1,2,4, og 7, til underområde B (Nordland) fra oppdrag 9,10, og 11, til underområde C (Nordland-Trøndelag) fra oppdrag 12 og 15, og til underområde D (Møre-Romsdal) informasjon fra oppdrag 17. I hvert stratum ble de akustiske kursene delt opp i transekt (PSU = primary sampling unit).

Omregningen av gjennomsnittlig “nautical area scattering coefficient“ (NASC) (m² nmi⁻² ) til tetthet av fisk følger en standard prosedyre der minst 3 trål stasjoner (med en fangst på mer enn 2 individ av sei) blir allokert til hver PSU. Som en regel blir alle stasjoner innenfor et stratum allokert til hver PSU i det samme stratum, men dersom det er tatt færre enn 3 trålstasjoner i et stratum, ble også stasjoner i angrensende strata og på samme dyp allokert slik at minst 3 stasjoner er allokert til hver PSU.

En kombinert lengdefordeling (d) blir kalkulert for hvert transekt (PSU (j)) som:

der d_l,s,j er tetthet (tall per 1 NM tauet distanse) for 1 cm lengdegrupper ( l ) for stasjon ( s ) allokert to PSU ( j ).

Arealtetthet av fisk (ρ) (n per nmi² ) for lengdegruppe l for transekt j blir regnet ut som

der NASC_j,l er gjennomsnittlig “nautical area scattering coefficient“ for transekt (j) og lengdegruppe (l) og σ_l er ekkoevne (backscattering cross-section) for en fisk med lengde l .

NASC_j,l er regnet ut som:

der σ_l,p er ekkoevne for en fisk med lengde l multiplisert med delen (p) av fisk med lengde l i den totale lengdefordelinga og NASC_j er gjennomsnittlig “nautical area scattering coefficient“ i transektet.

Ekkoevna (m² ) for en fisk med lengde l er regnet ut som

der målstyrken, TS , for en fisk med lengde l (cm) er regnet ut som

der m og a er konstanter. Det ble benyttet

 (Foote, 1987) 

Mengde( N ) sei av lengdegruppe ( l ) for stratum k er:

der A er arealet av stratum k og gjennomsnittlig tetthet av sei i lengdegruppe l og stratum k er:

der (j= 1,2,n_k) er lengde av transekt n_k .

Estimat for lengde blir konvertert til estimat for alder ved å bruke alders-lengde data fra alle valgte stasjoner i hvert stratum. StoX bruker ikke alder-lengde nøkler (ALKs) i tradisjonell forstand med ALKs estimert for større områder. Manglende aldersinformasjon blir tilregnet («imputed») fra kjente alder-lengde data innen hver stasjon. Dersom aldersinformasjon fremdeles mangler søker StoX innen stratum, eller til slutt innen alle strata. Dersom ingen alder er tilgjengelig for en lengdegruppe, blir estimatet presentert med ukjent alder. Total biomasse blir estimert ved å multiplisere tallet på fisk i hver aldersgruppe med vekt ved alder.

StoX estimerer variasjonskoeffisienter ved “bootstrapping” av transekter og allokerte trålstasjoner . Den estimerte CV (standardavvik ∙ 100/gjennomsnitt) er estimert fra 500 iterasjoner.

StoX er også brukt til å estimere nye akustiske indekser med CV samt lengde og vekt ved alder for sei for perioden 2003 til 2017 (Mehl et al. 2018). Hovedforskjellen mellom det SAS-baserte programmet BEAM ( Totland og Godø 2001 ) brukt for sei fram til 2016 og StoX er at i BEAM er toktområdet delt inn i rektangler (Mehl et al. 2016), og for hvert rektangel blir gjennomsnittlig akustisk tetthet (s _A ) regnet ut, mens i StoX blir det for hvert stratum definert transekt som primær prøvetakingsenhet («primary sampling units», PSUs), som så blir brukt til å regne ut akustisk tetthet (Jolly and Hampton 1990). BEAM bruker dessuten tradisjonelle alder-lengde nøkler.

I løpet av toktet blir det fisket 21.1t sei, 16.6t hyse, 5.5t torsk og 2.6t vanlig uer (Appendiks 1). Tilsammen ble 6675 sei, 3274 torsk, og 12388 hyse lengde målt, og av disse ble 1602 sei, 1893 torsk og 2829 hyse aldersbestemt. Lengde og aldersfordeling for sei vises i Appendiks 2, mens sei alders prøvetaking per stasjon vises i Appendiks 3 og 4. Det ble også tatt biologiske målinger av 13768 dypvannsreker, 610 sjøkreps, 120 lysing, 10 kveite, 58 breiflabb, 1868 vanlig uer og 446 snabeluer (Appendiks 1).

4.1 - Ekkomengde av sei

Figur 4.1 og Tabell 4.1 viser ekkomengden av sei i hvert underområde for perioden 2003-2025. Tilbakespredning allokert til sei vises i Appendisk 5 og 6. Total ekkomengde av sei i 2025 var 45% høyere enn i 2024, 14% lavere enn gjennomsnittet av tidsserien (2003-2024) og 4% lavere enn gjennomsnittet av de siste 5 år (2020-24). I underområde A (Finmark-Troms) var den registrerte ekkomengden 20% høyere enn i 2024, og 3 % under 5-års gjennomsnittet I underområde B (Nordland) var ekkomengden 125% høyere enn i 2024 og 30% over 5-års gjennomsnittet. I underområde C (Nordland-Trøndelag) var ekkomengden 91% høyere enn i 2024, mens i underområde D (Møre-Romsdal) var ekkomengden 26 % lavere enn i 2024 og 31% av 5-års gjennomsnittet (Figur 4.1).

4.2 - Mengdeindeksar med CV og vekst for sei

Tabell 4.2.1 viser de akustiske mengdeindekser for lengde- og aldersgrupper slått sammen for alle de undersøkte områdene, og tabell 4.2.2 viser tall på fisk i hver aldersgruppe for hvert av de 4 underområdene (Figur 3.2).

I det nordligste underområdet A (Finmark-Troms) ble det estimert hovedsaklig 3 år (39%; 2022 årsklasse) og 4 år gammel sei (28%; 2021 årsklasse). Total antall estimert fisk i det området var 10% høyere enn i 2024, men med 23-69% lavere estimater for 5-7+ åringer.

I underområde B (Nordland) blir det observert hovedsaklig 3 år (62% ) og 4 år (25%) gammel fisk. Sammenlignet med 2024 viser estimatene en tydelig nedgang i 5+ år gammel fisk, og en økning av 3 og 4 åringer.

På Halten- og Frøyabanken (underområde C) ble det estimert flest 3 (50%) og 4 år (42%) gammel sei. Her økte indeksen sammenlignet med 2024 med 118%, med estimater for 3,4 og 6 år gammel fisk høyere enn i 2024.

I den sørlige delen av toktområde (underområde D – Møre-Romsdal) blir det estimert 41% mindre sei enn i 2024, med lavere estimater for 5+ aldersgrupper og en økning i antall 4 åringer. Det er det område som ikke blir dekkert fullstendig av toktet

Tidsserien av mengdeindekser vises i tabell 4.2.3. Seien er vanligvis ikke ”rekruttert til toktet” før den er 3 år. Derfor øker ofte antall på fisk i en og samme årsklasse med alderen, fra 2 til 3 eller 4 år. Dette skyldes hovedsakelig at de yngste aldersgruppene vokser opp på grunnere områder ved kysten, der de ikke er tilgjengelige for et stort forskningsfartøy. Etterhvert som fisken blir større og eldre trekker den ut og blir tilgjengelig i undersøkelser. Når fisken blir enda eldre og kjønnsmoden, blir den igjen mindre tilgjengelig for toktet på grunn av gyte- og næringsvandringer og en muligens pelagisk fordeling i de øvere 60m.

Figur 4.2 viser forandring i indeksene per alder sammenlignet med indeksene fra 2024, gjennomsnittet for 2020-2024 (5år) og gjennomsnittet for 2003-2024. Summen av indeksene for de yngste aldersgruppene (2-4 åringer) var 8.5% mindre enn 2003-2024 gjennomsnittet, men 41% høyere en indeksen for 2024.

Indeksen for 5-åringer (2020 årsklasse) var 56% lavere enn i 2024 og 76% lavere enn langtids gjennomsnittet. For 6-åringar og 7 åringer (2019 og 2018 årsklasse) var indeksen henholdsvis 46% lavere og 62% lavere enn i 2024, og henholdsvis 61% under og 69% lavere enn langtids snittet.

Tabell 4.2.4 viser estimat av variasjonskoeffisienter (CV) for aldersgrupper 1-14. En CV på 0.2 (20%) eller mindre kan anses som akseptabel i en tradisjonell bestandsvurdering dersom indeksene er uhildet (avhengig av en modell for fangbarhet). Verdier over dette indikerer indekser med høy usikkerhet med mindre informasjon om årsklassestyrke. Siden 2010 er CV for aldersgruppe 3-4 på et akseptabelt nivå, for aldersgruppe 2, 5 og 6 i mindre enn halvparten av årene mens for aldersgruppe 7 år gammel og eldre fisk er CV over det som kan anses som akseptabelt i alle år. I 2025 var CV for 3 og 4 åringer under 0.2, og mellom 0.21 og 0.24 for 5-7 åringer.

¹ Justert høsten 2018 etter oppdatering av data og nye beregninger

² Korrigert i 2020

¹Adjusted autumn 2018  after update of input data and new estimates

² Corrected numbers in 2020

Gjennomsnittslengde og vekt for de ulike aldersgruppene vises i figur 4.3 og tabell 4.2.5 - 6. Lengde og vekt av 3 og 4 åringer har gått ned siden 2024 og er i begge tilfelle under 5-års gjennomsnitett. For 5+ åringer er begge lengde og vekt over 5-års gjennomsnittet.

¹Justert høsten 2018 etter oppdatering av data og nye beregninger

¹Adjusted autumn 2018  after update of input data and new estimates

Foote, K.G. 1987. Fish target strengths for use in echo integrator surveys. Journal of the Acoustical Society of America, 82: 981-987.

Jolly, G. M., & Hampton, I. (1990). A stratified random transect design for acoustic surveys of fish stocks. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 47(7), 1282-129.

Korneliussen, R. J., Heggelund, Y., Macaulay, G. J., Patel, D., Johnsen, E., & Eliassen, I. K. (2016). Acoustic identification of marine species using a feature library. Methods in Oceanography, 17, 187-205.

Korsbrekke, K. 1996. Brukerveiledning for TOKT312 versjon 6.3. Intern program dokumentasjon., Havforskningsinstituttet, september 1996. 20s. (upubl.).

Mehl, S., Aglen, A., Berg, E. Dingsør, G. and Korsbrekke, K. 2016. Akustisk mengdemåling av sei, kyst-torsk og hyse Finnmark – Møre hausten 2016. Acoustic abundance of saithe, coastal cod and haddock Finnmark – Møre Autumn 2016. Toktrapport/Havforsknings-instituttet/ISSN 1503-6294, Nr. 15 – 2016. 38s.

Mehl, S., Skålevik, Å., Aglen, A. and Johnsen, E. 2018. Estimation of acoustic indices with CVs for saithe in the Norwegian coastal survey 2003-2017 applying the Sea2Data StoX software. Fisken og havet 01/2018. Institute of Marine Research, Bergen, Norway. 19 pp

Mjanger, H., Svendsen, B.V., Senneset, H., Fotland, Å., Mehl, S., Fuglebakk, E., Gulbrandsen, M.L., og Diaz, J. 2022. Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater. Versjon 5.0. Januar 2019. (In Norwegian).