Go to main content

Mareanotokt 2023 leg 2

— Toktrapport 2023001009

Author(s): Pål Buhl-Mortensen (IMR), Valerie Bellec (NGU), Ragni Olssøn , Marte Louise Strømme (IMR), Daniel Hesjedal Wiberg (NGU) and Anne Kari Sveistrup (IMR)
Cruise leader(s): Pål Buhl-Mortensen (IMR)

Sammendrag

Tokt # 2023001009 (Mareano leg 2) ble gjennomført 3. til 15. juli 2023 med FF G. O. Sars. Fire kartleggingsområder i Nordsjøen og Skagerrak ble undersøkt (Fig. 1). 43 stasjoner (inkl. 4 stasjoner for bunnprøvetaking) ble fullført i Norskerenna og 20 stasjoner (inkl. 2 stasjoner for bunnprøvetaking) i områder nærmere Skagerrak-kysten (Fig. 2). I områder vest av Utsira og i sentrale Nordsjøen ble det samlet inn bunnprøver fra syv stasjoner hvor video var tatt tidligerte på Mareano tokt # 2022118 og 2023001005. Totalt ble det observert 163 taxa med videoundersøkelse av havbunnen. Trollhummer (Munida sp.), sjøfjær (Kophobelemnon stelliferum, Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis og Virgularidae indet.), og reker (Pandalidae indet og Atlantopandalus propinqvus) dominerte i Skagerrak, hvor havbunnen for det meste utgjøres av slam (mudder). Søppel ble observert på havbunnen på rundt 50 % av alle stasjoner. Mest søppel ble observert i Norskerenna hvor plast og uidentifisert søppel var vanligst. Plast ble ikke observert i grunnere områder nærmere kysten, hvor strømmen er sterkere og eksponert fjell, grus, stein og sand er mer vanlig. På større dyp skifter bunnforholdene til sandig mudder og slam.

1 - Bakgrunn og målsetting

Mareanotokt 2023001009 foregikk fra 3. til 15. juli i Nordsjøen og Skagerrak med FF G.O. Sars. Fire kartleggingsområder ble besøkt: vest av Utsira, Lille Fiskebank (sentralt i Nordsjøen), indre deler av Norskerenna og kystbelte i Skagerrak.

Disse områdene er valgt på grunn av den økologiske verdien og behovet for bakgrunnsinformasjon i forbindelse med forvaltning av menneskelige aktiviteter, så som etablering av havvind-anlegg. I de to første nevnte områdene har Mareano allerede undersøkt havbunnen med undervannsvideo på et tokt tidligere i 2023 (# 2023001005). Derfor var det bunnprøvetaking som sto i fokus i disse områdene.

Skagerrak kan betraktes som en enorm fjord med terskel utenfor Rogaland og et dypt basseng utenfor Agder og Vestfold. På dette toktet filmet vi havbunnen i dette dypbassenget som går ned til nesten 700 m. Det var i dette området kjemiske stridsmidler ble dumpet etter andre verdenskrig. Eldre utrangerte fraktebåter ble fylt med kjemisk ammunisjon og senket, frem til dette ble stoppet i 1948. Sennepsgass, som utgjør den største mengden av stridsmidlene er tungt løselig og kan ligge lenge i havbunnen dersom den lekker ut fra beholderne. For å unngå uhell ble det ikke tatt bunnprøver innenfor dumpingsfeltet, og videoriggen ble ikke satt ned på havbunnen.

 

Forkortelser og navn på kartleggingsområder: KB øst for Utsira nord (Vest for Utsira), NSJ-1 (Lille fiskebank), NS-SK-Sør (Norskerenna i Skagerrak), og NS-SK-Nord (Kystbelte i Skagerrak).

 

Figur 1. Oversikt over de fire kartleggingsområdene for Mareanos sommertokt 2023.
Figur 1. Oversikt over de fire kartleggingsområdene for Mareanos sommertokt 2023.

 

Figur 2. Stasjoner og kurslinjer.
Figur 2. Stasjoner og kurslinjer.

 

 

2 - Toktdeltagere

Navn

Institusjon

Rolle

Pål Buhl-Mortensen

HI

Toktleder

Valerie Karin Bellec

NGU

Sjefsgeolog

Stepan Boitsov

HI

Miljøkjemiker

Marco Colossi Brustolin

HI

Biolog

Markus Diesing

NGU

Geolog

Egil Frøyen

HI

Instrumentsjef

Heidi Gabrielsen

HI

Biolog

Sindre Nygård Larsen

HI

Instrument

Penny Lee Liebig

HI

Biolog

Jörn Patrick Meyer

HI

Instrument

Ragni Olssøn

HI

Biolog

Liv Plassen

NGU

Geolog

Alexander Plotkin

HI

Biolog

Camille Saint-André

HI

Biolog

Marte Louise Strømme

HI

Dataansvarlig

Anne Kari Sveistrup

HI

Biolog

Ida Vee

HI

Biolog

Daniel Hesjedal Wiberg

NGU

Geolog

 

3 - Metoder i felt

Alle planlagte stasjoner undersøkes med video. På forhånd er 10% av disse identifisert som egnet for bunnprøvetaking med ulike redskaper. Disse omtales som fullstasjoner (FS). Figur 3 angir rekkefølgen av redskap som brukes på en fullstasjon.  Mens video blir filmet med videoriggen Chimaera blir observasjoner logget med programvaren Campodlogger. Observasjonene blir logget av biologer og geologer og resultatfilene fra disse to observasjonssettene blir satt sammen til en fil etter kvalitetssikring av dataene. Disse observasjonene blir tilgjengeliggjort i Marbunn etter tokt. Detaljerte videoregistreringer (sikrere artsidentifisering og mengdebestemmelse) blir utført på land etter tokt. Forekomst av sårbare naturtyper blir også registrert i felt. Da bruker vi frekvens forekomst (hyppighet) til å bestemme grenseverdi for tilstedeværelse av naturtypen (Tabell 1). Disse frekvensene er kommet frem ved tidligere analyser av datasett fra detaljerte videoregistreringer.

Figur 3. Flytdiagram for rekkefølge av prøvetakingsaktiviteter.
Figur 3. Flytdiagram for rekkefølge av prøvetakingsaktiviteter.

 


Tabell 1. Arbeidsdefinisjoner for sårbare habitater ved bruk av videorigg eller ROV, 1 m over bunn og 0,3 knops fart.

Habitatnavn

Indikator-arter (en eller flere av disse)

Hyppighet

(tid mellom hver observasjon)

Svamspikelbunn

Geodia, Stelletta, Stryphnus, Aplysilla

< 5 sekunder mellom hver observasjon

Svampskog

Axinella, Phakellia, Clathria, Porifera branched

< 5 sekunder mellom hver observasjon

Kaldtvanns-svampsamfunn

Caulophacus, Cladorhiza, Hexactinellida

< 10 sekunder mellom hver observasjon

Hardbunns korallskog

Paragorgia, Primnoa, Paramuricea, Hornkoraller

< 10 sekunder mellom hver observasjon

Bløtbunns korallskog

Radicipes, Isidella

< 5 sekunder mellom hver observasjon

Blomkålkorallskog

Duva, Drifa, Gersemia, Nephtheidae

< 5 sekunder mellom hver observasjon

Sjøfjærsamfunn

Funiculina, Virgularia, Kophobelemnon, Halipteris, Pennatula, Pennatulacea

< 5 sekunder mellom hver observasjon

Umbellula-samfunn

Umbellula

< 30 sekunder mellom hver observasjon

Begerkorallsamfunn

Flabellum, Fungiacyathus, Scleractinia solitary

< 5 sekunder mellom hver observasjon

 

Mange arter kan ikke identifiseres basert på video og bilder, og mange arter er for små til å registreres med video, eller lever nede i bunnen. Innsamling av bunnprøver er derfor nødvendig for å kunne dokumentere artsmangfoldet representativt. Artssammensetningen av makrofauna blir dokumentert med grabb, bomtrål og hyperbentisk slede (Fig. 4). Hvert av disse redskapene samler inn ulik typer av fauna: grabben samler infauna (små dyr som lever nede i bunnen), bomtråler tar større dyr som lever oppe på havbunnen, mens den hyperbentisk sleden samler inn de små krepsdyrene som holder seg like over bunnen. Den sistnevnte dyregruppen, hyperfaunaen, er svært viktig som matkilde for bunnfisk.

Ulike kjerneprøvetakere (boxcorer, multicorer og gravitycorer) benyttes for å studere sedimentenes sammensetning og innhold av miljøgifter. I tillegg er små grabbprøver tatt med en liten grabb på Chimaera viktig for å sammenholde videoobservasjoner av sedimenter med den fysiske sammensetningen av sedimenter. På hver videostasjon blir det derfor tatt en slik videograbbprøve ved starten av vildeolinja. Biologisk materiale fra disse grabbprøvene blir tatt hånd om av Bergen Universitetsmuseum.

 

Figur 4. Innsamlingsredskap for bunndyr. Fra vestre til høyre: RP-slede (til venstre), van Veen grabb og bomtrål.
Figur 4. Innsamlingsredskap for bunndyr. Fra vestre til høyre: RP-slede (til venstre), van Veen grabb og bomtrål.

 

På dyp grunnere enn 500 m tas det 5 replikate grabbprøver med liten (0,1 m2) grabb på hver fullstasjon. På større dyp tas det to replikate grabbprøver med stor (0,25 m2) grabb.

På dette toktet ble det brukt et nytt kamera med billedkvalitet i 4K, dvs omtrent fire ganger så høy bildeoppløselighet som med full HD. Dette har konsekvenser for lagringskapasitet, og vi har derfor utviklet følgende prosedyre:

Filming in 4K and 1K:

  • Remember to set the format right (4K) before start recording (the instrument engineer will do this the first times until other cruise participants are familiar with this operation).
  • After landing, when the water is clean: start 4K recording (3, 2, 1 “Start Rec Still A”).
  • Use the 4K rec for the same purposes as on earlier cruises: first “scanning”, then “look” at animals and seabed features. The purpose is to provide high quality images that can be used for the media (both video and stills), and printed illustrations. If there is little of interest, make the record short (<10min).
  • After this “inspection”, stop the 4K recording (3, 2, 1 “stop rec Still A”). Remember to change the format back to 1K (instrument engineer will do this until other cruise participants are familiar with this operation).
  • Start the 1K recording (3, 2, 1 “start rec B”). Take off and perform the video transect and annotation as normal. At end of line, and after takeoff stop the 1K recording (3, 2, 1 “Stop rec b”).
  • Copy the files and give them new file names as normal but remember that each video line now has two files.
  • Example of file names for the first video station: “R3302VL3382_StillA” and “R3302VL3382_B”.

 

4 - Sammendrag av resultater

I områdene vest for Utsira og Lille fiskebank ble det tatt bunnprøver fra syv fullstasjoner hvor videotransekter allerede har blitt gjennomført på tidligere Mareano-tokt (2022118 og 2023001005). 43 stasjoner (inkl. 4 fullstasjoner) ble undersøkt i Norskerenna, Skagerrak og 20 stasjoner (inkl. 2 fullstasjoner) i kystbeltet i Skagerrak. Av de 46 videolinjene ble det tatt «videograbb» på 36 (Tabell 2).

 

CTD

VL

GR

BC

MC

GC

BT

RP

Utsira

               
 

4

1

20 (4 miss)

1

1

 

4

8

Lille Fiskebank

             
 

3

 

5 (1 miss)

1

   

3

6

Norskerenna

             
 

4

43

11 (3 miss)

4 (2 miss)

5

1

4

8

Kystbeltet Skagerrak

           

 

1

20

10 (4 miss)

2 (1 miss)

1

 

2

4 (1 miss)

Sum

12

64

46 (12 miss)

8 (3 miss)

7

1

13

26 (1 miss)

 

Sedimentsammensetning

Grunn-seismiske linjer ble gjennomført i transit mellom stasjonene (kurslinjer vist i Fig. 2). The softest the sediment is, the deeper the penetration of the signal will be. To eksempler fra toktet er vist i Figur 5. Det øverste diagrammet viser resultater fra en kurslinje over Lille Fiskebank (NSJ1-2 area), med havbunn hovedsakelig dekket med sand, grus, stein og blokk, avsatt over mykere sedimenter. Det nedre diagrammet viser et eksempel fra Norskerenna, hvor slamavsetninger dominerer.

Figur 5. Mens den grunnseismiske linja fra Norskerenna vise ren jevn slam-sedimentering har Lille Fiskebank en mer kompleks geologisk historie med morene-avsetninger som senere har blitt utsatt for erosjon med dannelse av kanaler. Over dette har vannstrømmene senere dannet ulike formasjoner som sandbanker og sanddyner.
Figur 5. Mens den grunnseismiske linja fra Norskerenna vise ren jevn slam-sedimentering har Lille Fiskebank en mer kompleks geologisk historie med morene-avsetninger som senere har blitt utsatt for erosjon med dannelse av kanaler. Over dette har vannstrømmene senere dannet ulike formasjoner som sandbanker og sanddyner.

 

I de dypere delene av Skagerrak (NS-SK-Sør), og NS-SK-Nord, nærmere kysten dominerer slambunn, med små lokale eksponerte partier med grunnfjell.  Gradvis, med minkende dyp blir sedimentene grovere og skifter først til sandig slam, for så å bli mer grusholdige med stein og blokk i de grunneste områdene, hvor grunnfjell blir eksponert flere steder.

Habitater og biomangfold

Havbunnen på de 43 lokalitetene som ble undersøkt i Norskerenna så ut til å være uberørte av bunntråling og hadde ofte tette bestander med sjøfjær. Dumpingsområdet er stengt for tråling, og det ser ut til at trålerne også holder seg unna områdene rundt. De dype deler av Norskerenna er dessuten heller ikke de rikeste områdene for bunntråling, og det er noe grunnere opp i skråningen at reketrålingen foregår.

Totalt ble det observert 163 taxa (Appendikstabell 1) med video. De dominerende taxa i Skagerrak var trollhummer (Munida sp.), ulike sjøfjær (Kophobelemnon stelliferum, Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis og Virgularidae indet.), reker (Pandalidae indet og Atlantopandalus propinqvus) og unge individer av den langpiggete kråkebollen Gracilechinus acutus. Det var relativt lite fisk å se i dypet av Skagerrak. Bortsett fra slimål (Myxine glutinosa) så var skolest (Coryphaenoides rupestris) den vanligste fisken etterfulgt av rundskate (Rajella fyllae). På rundt 70 % av lokalitetene ble det registrert «sjøfjærbunn», et bunnsamfunn karakterisert av minst tre ulike sjøfjær-arter: hanefot (Kophobelemnon stelliferum), stor piperenser (Funiculina quadrangularis), liten piperenser (Funiculina mirabilis) og en variant som vi så langt ikke er sikre på. Sjøfjærbunn er listet som en truet naturtype av OSPAR (Oslo-Paris konvensjonen), og er en viktig grunn til at «Dyp slambunn i Skagerrak» er vurdert som nær truet i norsk rødliste for naturtyper. I bratt terreng med fjellpartier ble det på 508 m dyp på stasjon R 3344 observert kolonier med risengrynkorall (Primnoa resedaformis), en indikatorart for hardbunnskorallskog. Dette videotransektet kan ikke betraktes som fullstendig dokumentert siden videoriggen måtte løftes opp over fjellpartiet for å unngå skader på utstyret.

 

Figur 6 A-C. Flere sjøfjærarter dannet «enger» med sjøfjær på den dype slambunnen i Skagerrak. A) Stor piperenser (Funiculina quadrangularis), B) liten piperenser (Virgularia mirabilis), og C) tett bestand av hanefot (Kophobelemnon stelliferum) med en sylindersjørose (Cerianthus lloydii) i midten.
Figur 6 A-C. Flere sjøfjærarter dannet «enger» med sjøfjær på den dype slambunnen i Skagerrak. A) Stor piperenser (Funiculina quadrangularis), B) liten piperenser (Virgularia mirabilis), og C) tett bestand av hanefot (Kophobelemnon stelliferum) med en sylindersjørose (Cerianthus lloydii) i midten.

 

Figur 7. Ulike sjøfjær. Kophobelemnum stelliferum (A),  uidentifisert rød Virgularidae (B), Virgularia mirabilis (C), Protoptilum thompsoni (D), Funiculina quadrangularis (E og F), sjøanemonen Ptychodactis patula på Funiculina quadrangularis (G), og frittliggende på bunnen (H).
Figur 7. Ulike sjøfjær. Kophobelemnum stelliferum (A),  uidentifisert rød Virgularidae (B), Virgularia mirabilis (C), Protoptilum thompsoni (D), Funiculina quadrangularis (E og F), sjøanemonen Ptychodactis patula på Funiculina quadrangularis (G), og frittliggende på bunnen (H).

 

Figur 8. Antall observerte taxa per videostasjon plottet mot dyp.
Figur 8. Antall observerte taxa per videostasjon plottet mot dyp.

 

Søppel på havbunnen

Søppel på havbunnen ble observert på halvparten av alle videostasjonene. Det var en markant forskjell i mengden søppel mellom de dype stasjonene i Norskerenna og de grunnere stasjonene i kystbeltet. I kystbeltet ble søppel observert på 4 av 19 stasjoner, mens i Norskerenna ble søppel observert på 26 av 43 stasjoner.  Det ble altså observert mest søppel i Norskerenna hvor plast og uidentifisert søppel dominerte. I kystbeltet ble det ikke observert noe plast. Plastsøppel har lav egenvekt, og fraktes med strømmer. Norskerenna fungerer antageligvis som en "felle” for plast, mens opprinnelsen gjerne kan være andre steder. Kategorien uidentifisert søppel mesto nok i stor grad av objekter knyttet til dumpingen av stridsmidler etter andre verdenskrig. Ingen vrak eller større ammunisjon ble observert innenfor kartleggingsområdet i Norskerenna, med et vrak ble funnet i kystbeltet i Skagerrak øst for Tromøy.

 

Figur 9. Eksempler på søppel på havbunnen i Norskerenna.
Figur 9. Eksempler på søppel på havbunnen i Norskerenna.

 

 

Figur 10. Gjennomsnittlig antall søppelobservasjoner per stasjon i fem kategorier i Norskerenna og i kystbeltet.
Figur 10. Gjennomsnittlig antall søppelobservasjoner per stasjon i fem kategorier i Norskerenna og i kystbeltet.

 

 

Figur 11. Relativ mengde (observasjoner per videotransekt) av søppel og trålspor observert med videoriggen Chimaera i Norskerenna, Skagerrak.
Figur 11. Relativ mengde (observasjoner per videotransekt) av søppel og trålspor observert med videoriggen Chimaera i Norskerenna, Skagerrak.

 


Figur 12. Fotomosaikk av videobilder fra et ukjent vrak på 105 m dyp øst for Tromøy.
Figur 12. Fotomosaikk av videobilder fra et ukjent vrak på 105 m dyp øst for Tromøy.

 

 

 

5 - Gjennomføring av toktet

Forkortelser: VL=Videolinje, GR=Grabb, BC=Boxcorer, MC=Multicorer, GC=Gravitycorer, BT=Bomtrål, RP= Rothlisberg-Piercy slede (Hyperbenthis slede).

3. juli

Forlot Bergen havn kl 13:00, med retning mot Utsira-området.

Utsira

3. juli

R3188, 59° 34.510922’ N, 04° 55.865658 E, 194m dyp, kl 23:15-05:02: CTD (#344), GR (#21-25), BT (#1), RP (#1, 2). Bunntemperatur: 7,78°C. Salinitet: 35,049. Bunntype: Sandig mudder m. brunt detrituslag på toppen. Ingen transpondersignal fra sleden. I bomtrålen (ca 150 l) var det: Funiculina, Asteronyx, Myxine, Parastichopus, reker, små muslinger, slimål, sølvtorsk, kolmule og svampspikler.

4. juli

R3190, 59° 19.929’ N, 04° 49.716, 07:16-08:14: BC (#51), MC (#9).

R3196, 59° 07.077’ N, 05° 0.178 E, 237 m dyp, 10:02-15:57: CTD (#345), GR (#26, 27 (bomskudd), 28, 29 (bomskudd), 30, 31, 32), BT (#2), RP (#3, 4). Bunntemperatur: 7,74°C. Salinitet: 35,123. Sandholdig mudder m. brunt detritusholdig slamlag på toppen. De vellykkede grabbene var helt fulle. I bomtrålen (150 l prøve) var det sjøfjær (Virgularia og Funiculina), Asteronyx, Parastichopus, irregulære kråkeboller, Munida, smørflyndre og Sølvtorsk.

Figur 13. Skjermdump som eksempel på informasjon om prøvetakingen underveis som gis i toktlogger.
Figur 13. Skjermdump som eksempel på informasjon om prøvetakingen underveis som gis i toktlogger.

 

R3200, 58° 58.367’ N, 05° 05.623 E, 339 m dyp, 17:14-22:27: CTD (#346), GR (#33, 34, 35, 36 (miss), 37, 38), BT (#3), RP (#5, 6). Bunntemperatur: 7,62°C. Salinitet: 35,123. Sandig mudder m. brunt detrituslag på toppen. I bomtrålen (ca 150 l prøve) var det Funiculina, Asteronyx, Parastichopus, Reker, Nephrops, små muslinger, skjelltorsk, blålange, smørflyndre og et stykk søppel (yoghurtbeger fra 80-90-tallet).

R3302, En videostasjon (P157) i dette området ble ikke tatt på tidligere tokt. Den var den første nye referansestasjonen på dette toktet (R3302VL3382). 00:21-01:07, 81-46m dyp.

Bunnen var skrånende med dyp fra 81 til 46 m og besto av grus, stein og blokk, med mindre innslag av slam og sand med grus (Fig. 14). Tredve taxa ble observert. De vanligste var: Echinus esculentus, Munida sp., og Porania pulvillus.

 

Figur 14. Noen bilder fra videotransekt R3302VL3382.
Figur 14. Noen bilder fra videotransekt R3302VL3382.

 

 

5. juli

R3262, 58° 53.085625’ N, 05° 20.726313 E, 118m dyp, 01:45-06:25: CTD (#347), GR (#39 (ikke godkjent – for lite innhold), 40-47), BT (#4), RP (#7, 8). Bunntemperatur: 7,46°C. Salinitet: 34,951. Fin sand m. brunt slamholdig slamlag på toppen. Etter første grabbhugg ble det satt på mer vekt på grabben for å få bedre prøve. To corere tatt fra #44 (erstatning for bokscorer). I bomtrålen (veldig liten og utvasket prøve) var det Parastichopus, gapeflyndre, Argentina, reker, Munida, Polychaeta, Scaphander, Porifera, Asteroidea og små blekkspruter. Ingen 1mm fraksjon ble tatt.

Figur 15. Skjermdump fra toktlogger 05.07, kl 09:47. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.
Figur 15. Skjermdump fra toktlogger 05.07, kl 09:47. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.

 

 

Nordsjøen (NSJ 1 og 2) – Lille fiskebank

R3201, 57 04.592’ N, 05° 13.465 E, 57 m dyp, 14:36-20:29: CTD (#348), GR (#45-49), BT (#5), RP (#9, 10). Sand og muslingskall. Det ble tatt to kjerneprøver fra en ekstra grabb (#50) som erstatning for boxcorer. Bomtrålprøven var liten og inneholdt: Astropecten, Asterias, Luidia, Polychaeta og Buccinum undatum (Fig. 16).

 

Figur 16. Noe av innholdet i bomtrålprøve fra R3201.
Figur 16. Noe av innholdet i bomtrålprøve fra R3201.

 

 

R3208, 57 07.083’ N, 05° 31.076 E, 49 m dyp, 21:41-23:13: CTD (#349), BT (#6), RP (#11, 12). Bunntemperatur: 8,20°C. Salinitet: 34,988. Sand. Bomtrålprøven var liten og inneholdt: Rødspette, sandflyndre, Astropecten, Aphrodite og Alcyonium.

 


6. juli

Figur 17. Skjermdump fra toktlogger 06.07, kl 02:30. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.
Figur 17. Skjermdump fra toktlogger 06.07, kl 02:30. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.

 

 

R3224, 57 36.796’ N, 06 02.011 E, 145m dyp, 02:51-04:01: CTD (#350), BT (# 7), RP (13, 14).

Bunntemperatur: 7,73°C. Salinitet: 35,179. Sand-slamholdig sand. Fin bomtrålprøve med: Parastichopus, firtrådet tangbrosme, gapeflyndre, torsk, øyepål, slimål, små krepsdyr, pigghuder og sjøstjerner.

 

Norskerenna i Skagerrak

Figur 18. Skjermdump fra toktlogger 06.07, kl 18:30. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.
Figur 18. Skjermdump fra toktlogger 06.07, kl 18:30. Grønne punkter representerer innsamlingsstasjoner og rødt punkt er videostasjon.

 

R3303, 58° 10.481’ N, 09° 25.515 E, 639m dyp, 16:42-02:42 (07.07.): CTD (#351), VL (#3383), GR (#51, 52, 53 (geologi)), BC (#53 (miss), 54 (miss), 55), MC (#10), BT (#8), RP (#15, 16).

Bunntemperatur: 7,06°C. Salinitet: 35,143. Fint slam. Alle grabber var helt fulle. En Virgulariidae (red) i grabb 51. Ulike sjøfjær ble også observert på video (Fig. 19). Boxcorer ville ikke lukke på de to første forsøkene. Antagelig skyldtes dette at den ble satt for forsiktig ned på bunnen. Når den ble landet med en fart på 0,4 m/sek fungerte lukkemekanismen. Bomtrålprøven var liten men rikholdig: Psilaster, reker, polychaetrør, Munida, slimål og skolest.

Figur 19. Noen bilder fra videotransekt R3303VL3383.
Figur 19. Noen bilder fra videotransekt R3303VL3383.

 

7. juli

Figur 20. Skjermdump fra toktlogger 07.07, kl 13:23. Røde punkter representerer videostasjon og grønt punkt er innsamlingsstasjon.
Figur 20. Skjermdump fra toktlogger 07.07, kl 13:23. Røde punkter representerer videostasjon og grønt punkt er innsamlingsstasjon.

 

R3304, 58° 08.831’ N, 09° 20.173 E, 631 m dyp, 04:08-04:52, VL (#3384).

R3305, 58° 14.982’ N, 09° 13.132 E, 485 m dyp, 06:24-07:17, VL (#3385).

R3306, 58° 15.491’ N, 09° 15.611 E, 635 m dyp, 06:24-07:17, VL (#3386).

R3307, 58° 18.893’ N, 09° 20.908 E, 588 m dyp, 10:11-10:51, VL (#3387).

R3308, 58° 23.406’ N, 09° 20.931 E, 414 m dyp, 12:06-12:49, VL (#3388).

R3309, 58° 24.532’ N, 09° 26.420 E, 515 m dyp, 13:59-14:37, VL (#3389).

R3310, 58° 24.532’ N, 09° 26.420 E, 588 m dyp, 15:32-22:26, CTD (#352), VL (#3390), GR (#54-55), BC (#56), MC (#11), BT (#9), RP (#17, 18). Bunntemperatur: 7,05°C. Salinitet: 35,144. Slam. Sjøfjær i GR #55. Liten, men rik bomtrålprøve: Munida, reker, Psilaster, Gracilechinus, Polychaeta rør, og søppel (ett stykk myk plastikk).

R3311, 58° 22.479’ N, 09° 33.369 E, 632 m dyp, 21:43-22:12: VL (#3391).

R3312, 58° 20.251’ N, 09° 30.057 E, 605 m dyp, 01:18-01:58: VL (#3392).

 

8. juli

Figur 21. Skjermdump fra toktlogger 08.07, kl 10:00. Røde punkter representerer videostasjon og grønne punkt er innsamlingsstasjoner.
Figur 21. Skjermdump fra toktlogger 08.07, kl 10:00. Røde punkter representerer videostasjon og grønne punkt er innsamlingsstasjoner.

 

 

R3313, 58° 19.024’ N, 09° 36.409 E, 676 m dyp, 03:11-03:36: VL (#3393).

R3314, 58° 18.335’ N, 09° 28.385 E, 621 m dyp, 04:50-05:19: VL (#3394).

R3315, 58° 15.875’’ N, 09° 26.511 E, 681 m dyp, 06:21-06:52: VL (#3395).

 

På morgenen den 8. juli oppsto det kontaktproblemer til kamera. G.O. Sars lå i ro og reparasjoner på kabel ble gjennomført. Nytt forsøk måtte avbrytes pga vedvarende problemer. Mer reparasjon.

R3316, 58° 12.625’ N, 09° 25.686’ E, 653 m dyp, 16:07-16:32: VL (#3396).

R3317, 58° 12.978’ N, 09° 27.874’ E, 650 m dyp, 17:29-17:53: VL (#3397).

R3318, 58° 06.857’ N, 09° 39.245’ E, 453 m dyp, 19:29 20:13: VL (#3398).

R3319, 58° 09.988’ N, 09° 43.181’ E, 516 m dyp, 21:24-22:07: VL (#3399).

R3320, 58° 11.922’ N, 09° 38.613’ E, 564 m dyp, 23:09-23:37: VL (#3400).

 


9. juli

Figur 22. Skjermdump fra toktlogger 09.07, kl 12:50. Røde punkter representerer videostasjon og grønne punkt er innsamlingsstasjoner.
Figur 22. Skjermdump fra toktlogger 09.07, kl 12:50. Røde punkter representerer videostasjon og grønne punkt er innsamlingsstasjoner.

 

 

R3321, 58° 13.184’ N, 09° 42.250’ E, 536 m dyp, 00:40-01:08: VL (#3401).

R3322, 58° 13.060’ N, 09° 38.451’ E, 557 m dyp, 02:02-02:29: VL (#3402).

R3323, 58° 14.978’ N, 09° 37.945’ E, 607 m dyp, 03:28-03:57: VL (#3403).

R3324, 58° 17.131’ N, 09° 38.713’ E, 684 m dyp, 04:57-05:19: VL (#3404).

R3325, 58° 17.753’ N, 09° 43.854’ E, 618 m dyp, 06:20-06:44: VL (#3405).

R3326, 58° 16.086’ N, 09° 45.630’ E, 589 m dyp, 08:05-08:47: VL (#3406).

R3327, 58° 15.429’ N, 09° 48.718’ E, 534 m dyp, 09:42-10:18:VL (#3407).

R3328, 58° 13.907’ N, 09° 54.339’ E, 487 m dyp, 11:12-11:31:        CTD (#353), VL (#3408), Gr (#56, 57(miss), 58-61), BC (#57), MC (#12), BT (#10), RP (#19, 20). Bunntemperatur: 7,16°C. Salinitet: 35,148. Bløtt slam. Fulle grabber. Stor bomtrålprøve (150 l) med: Slimål, Psilaster, skolest, Munida, Atlantopandalus, Pontophilus, Myriotrochus, Psilaster og Gracilechinus.

 

R3329, 58° 18.157’ N, 09° 59.937’ E, 486 m dyp, 21:31-22:10: VL (#3409).

R3330, 58° 18.776’ N, 09° 51.761’ E, 558 m dyp, 23:17-23:55: VL (#3410).

 

10. juli

R3331, 58° 19.467’ N, 09° 50.689’ E, 568 m dyp, 00:47-01:26:        VL (#3411).

R3332, 58° 23.692’ N, 09° 41.033’ E, 667 m dyp, 02:53-03:31: VL (#3412).           

 

Dro til Arendal for kapteinsbytte.

           

R3333, 58° 26.424’ N, 09° 41.983’ E, 697 m dyp, 17:20-01:41: CTD (#354), VL (#3413), GR (#62 (miss), 63-64), BC (#58), MC (#13), BT (#11), RP (#21, 22).

Bunntemperatur: 7,10°C. Salinitet: 35,147. Veldig bløtt slam. Fulle grabber. Stor bomtrålprøve (ca 100 l) med: Kophobelemnon, Munida tenuimana, Atlantopandalus, Pontophilus norvegicus, Psilaster, Polychaet rør, små bvalver, skolest, slimål, og søppel (ett stykk plastikk).

 

 

11. juli

                                                                      

R3334, 58° 29.637’ N, 09° 43.783’ E, 668 m dyp, 02:57-03:43: VL (#3414).

R3335, 58° 30.709’ N, 09° 50.828’ E, 601 m dyp, 04:50-05:33: VL (#3415).

R3336, 58° 28.135’ N, 09° 51.463’ E, 462 m dyp, 06:28-07:08:        VL (#3416).

R3337, 58° 26.614’ N, 09° 47.863’ E, 577 m dyp, 08:13-08:49: VL (#3417).

R3338, 58° 26.551’ N, 09° 48.056’ E, 540 m dyp, 08:49-09:24:VL (#3418), denne stasjonen og videolinjen var i fortsettelsen av den forrige.

R3339, 58° 25.938’ N, 09° 53.421’ E, 475 m dyp, 10:30-11:06:        VL (#3419).

R3340, 58° 24.528’ N, 09° 59.741’ E, 536 m dyp, 12:19-13:09: VL (#3420).

R3341, 58° 20.634 N, 10 01.913’ E, 488 m dyp, 14:18-14:58: VL (#3421).

R3342, 58° 24.923 N, 10 03.096’ E, 492 m dyp, 16:01-16-39: VL (#3422).

R3343, 58° 29.106 N, 10 00.764’ E, 409 m dyp, 17:56-18:43: VL (#3423).

R3344, 58° 30.035 N, 10 06.308’ E, 494 m dyp, 19:41-20:22: VL (#3424).

R3345, 58° 28.115 N, 10 04.705’ E, 531 m dyp, 21:22-23:16: VL (#3425), GC (#1), MC (#14).

 

 

12. juli

 

Kystbeltet i Skagerrak

 

R3183, 58° 43.921’ N, 09° 49.761’ E, 398 m dyp, 02:02-10:34:        CTD (#335), VL (#3426), GR (#65-71), BC (59), BT (#12), RP (#23, 24 (full av slam), 25). Bløtt slam. Stor bomtrålprøve (ca 180 l) med: Bolocera tuediae, Funiculina m. Asteronyx, slimål, Psilaster andromeda, Amblyraja radiata, Rajella fyllae, og tangrest.

R3346, 58° 43.063’ N, 09° 44.258’ E, 435 m dyp, 11:36-12:13:        VL (#3427).

 

R3347, 58° 40.343’ N, 09° 44.205’ E, 434 m dyp, 13:03-13:44: VL (#3428).

R3348, 58° 40.302’ N, 09° 41.143’ E, 378 m dyp, 14:34-15:12: VL (#3429).

R3349, 58° 39.635’ N, 09° 37.940’ E, 407 m dyp, 15:58-16:37:        VL (#3430).

R3350, 58° 39.767’ N, 09° 32.608’ E, 326 m dyp, 17:29-18:11:        VL (#3431).

R3351, 58° 41.886’ N, 09° 29.596’ E, 249 m dyp, 19:00-19:38: VL (#3432).

R3352, 58° 38.556’ N, 09° 25.412’ E, 304 m dyp, 20:41-21:22: VL (#3433).

R3353, 58° 40.573’ N, 09° 18.664’ E, 101 m dyp, 22:23-23:07: VL (#3434).

 

13. juli

 

R3354, 58° 37.130’ N, 09° 18.829’ E, 217 m dyp, 00:05-00:42: VL (#3435).

R3355, 58° 35.754’ N, 09° 15.881’ E, 209 m dyp, 01:29-02:03: VL (#3436).

R3356, 58° 31.363’ N, 09° 04.471’ E, 61 m dyp, 03:12-04:43: VL (#3437).

R3357, 58° 31.116’ N, 09° 07.571’ E, 189 m dyp, 05:27-06:18: VL (#3438).

R3358, 58° 27.244’ N, 09° 11.865’ E, 376 m dyp, 07:20-08:06: VL (#3439).

R3359, 58° 25.596’ N, 09° 08.603’ E, 426 m dyp, 09:11-09:47: VL (#3440).

R3360, 58° 26.550’ N, 09° 05.950’ E, 314 m dyp, 10:36-11:14: VL (#3441).

R3361, 58° 26.929’ N, 09° 04.559’ E, 354 m dyp, 12:09-12:47: VL (#3442).

R3362, 58° 27.409’ N, 09° 03.354’ E, 223 m dyp, 13:30-14:13: VL (#3443).

R3363, 58° 25.360’ N, 08° 54.366’ E, 87 m dyp, 15:09:07: VL (#3444).

R3364, 58° 25.280’ N, 08° 59.656’ E, 217 m dyp, 16:26-17:10         VL (#3445).

Det blåser opp kortvarig til liten kuling.

R3365, CTD, 18:30. Kabel til Chimaera slet og videoriggen ble stående på bunnen. 19:00: forsøk på å hekte riggen med krok m transponder noen meter over kroken. Forøket ble gjentatt flere ganger og det var montert transponder på kabelen til kroken slik at man kunne følge og styre krokens bevegelse langs bunnen. Mislykket og operasjonen ble avslutt kl 24:00. Resten av utstyret ble brukt i sikker avstand fra Chimaera på denne fullstasjonen.

R3365, 58° 22.626’ N, 09° 01.029’ E, 315 m dyp, 00:29-08:45: Gr (#72-80), BC (#60, 61), MC (#15), BT (#13), RP (#26, 27).

 

 

6 - Appendiks

 

 

 

Appendikstabell 1. Antall observasjoner og gjennomsnittlig dyp for taxa observert med videoriggen Chimaera.

Taxon

Obs (N)

x̅ dyp (m)

Actiniaria

17

356

Amblyops abbreviatus

4

500

Amphipoda

18

519

Antho

1

189

Artemisina arcigera

1

216

Asbestopluma pennatula

26

562

Ascidia

1

87

Ascidiacea colonial

5

478

Ascidiacea solitary

7

88

Astacilla

1

184

Astarte sp.

12

198

Asteroidea

126

487

Asteronyx loveni

193

337

Astropecten

16

593

Atemisina arcigera

1

479

Atlantopandalus propinqvus

529

476

Axinella infundibuliformis

24

423

Axinellidae

48

105

Bivalvia

5

457

Bolocera tuediae

63

394

Bonelliidae

1

309

Brachiopoda

2

250

Brachyura

5

158

Brosme brosme

2

480

Bryozoa

5

388

Bryozoa calcareous branched

6

172

Bryozoa encrusting

2

327

Buccinidae

1

307

Buccinoidea

5

539

Calcarea

2

457

Calocaris macandreae

11

298

Cancer pagurus

5

64

Caridea

13

468

Cephalopoda

4

444

Ceramaster granularis

5

564

Cerianthidae

34

521

Cerianthus lloydii

225

404

Chimaera monstrosa

15

302

Cirripedia

1

40

Cladorhizhidae

2

608

Corymorpha

3

631

Coryphaenoides rupestris

147

558

Crangonidae

111

542

Crossaster

2

40

Demospongia

2

460

Ditrupa

1

470

Echinoidea

5

164

Echinus esculentus

26

44

Edwardsiidae

92

333

Erythropinae

1

555

Etmopterus spinax

4

375

Eurycope

7

583

Filograna implexa

20

183

Flustridae

2

469

Foraminifera calcareous white

2

655

Foraminifera white globular

1

650

Funiculina quadrangularis

517

364

Gadiculus

2

277

Gadidae

6

179

Gadus morhua

4

78

Galatheoidea

4

99

Geodia atlantica

1

557

Geodia barretti

45

521

Geodia phlegraei

2

531

Geodia sp.

13

438

Gibbula sp

1

40

Glyptocephalus cynoglossus

9

390

Gracilechinus acutus

448

535

Henricia sp.

23

239

Hexadella detrifera

8

502

Hippasteria phrygiana

2

204

Horneridae

2

285

Hyas sp.

1

38

Hydrozoa

27

333

Hymedesmia paupertas

2

437

Isopoda

11

528

Kophobelemnon stelliferum

1202

540

Lebbeus

1

483

Lithodes maja

1

40

Lithothamnion

2

40

Lophius piscatorius

6

433

Lumpeninae

2

584

Lycenchelys sarsii

6

527

Lycenchelys sp.

49

347

Lycodes sp.

2

433

Lycodonus sp.

2

632

Macrouridae

103

624

Maxmuelleria faex

42

539

Melanogrammus aeglefinus

6

150

Merlangius merlangus

1

89

Mesothuria intestinalis

1

486

Molva dypterygia

7

526

Molva molva

1

575

Munida sarsii

1

212

Munida sp.

1267

555

Munnopsidae

1

535

Mycale lingua

6

232

Mysida

31

470

Myxine glutinosa

124

496

Neohela sp.

18

473

Nephrops norvegicus

14

199

Neptunea sp.

2

522

Novocrania anomala

13

90

Nudibranchia

1

40

Ophiura

16

255

Ophiuroidea

30

346

Paguridae

6

210

Pandalidae

777

503

Pandalus borealis

3

237

Pandalus montagui

1

40

Parastichopus tremulus

65

310

Pasiphaea

9

506

Pectinidae

4

169

Pelosina arborescens

109

573

Pennatula phosphorea

4

195

Pennatulacea

250

554

Phakellia sp.

90

181

Phakellia ventilabrum

8

452

Phycis blennoides

1

648

Platyhelminthes

1

622

Pleuronectiformes

17

227

Poecillastra compressa

1

464

Pollachius virens

34

218

Polychaeta

2

575

Polychaeta tube

14

368

Polymastia sp.

1

460

Polymastiidae

4

533

Polyplacophora

2

63

Pontophilus sp.

3

316

Pontophilus spinosus

29

539

Porania pulvillus

15

133

Poraniidae

4

464

Porifera

21

423

Porifera dense branched

11

93

Porifera encrusting

11

419

Primnoa resedaeformis

1

508

Prosobranchia

4

449

Pseudamussium pelustrae

1

212

Psilaster andromeda

143

401

Pteraster sp.

1

478

Ptychodactis patula

4

424

Rajella fyllae

3

601

Rajella lintea

1

512

Rajiformes

14

551

Reteporella sp.

6

86

Sabellidae

30

246

Scalpellidae

8

557

Sebastes sp.

3

189

Serpulidae

9

133

Sertulariidae

1

518

Spatangoidea

6

537

Sphaerotylus

1

574

Spinularia

1

460

Stichastrella rosea

53

94

Stryphnus

2

520

Stylocordyla

14

561

Sycon

1

626

Tanaidacea

1

575

Teleostei

55

332

Trisopterus esmarkii

1

211

Trisopterus sp.

24

127

Virgularia mirabilis

272

584

Virgulariidae red

515

516

 

 

 

 

Appendikstabell 2. Geologi- og kjemi-prøver. BC: bokscore, MC: multicore, sM: sandy mud.

R

Video

Grabb

BC

MC

Notes

R3188

mS/sM

GR24: sandy mud

done

done

video, BC and MC done during 2023001005 cruise. GR24: muddy sand on top of sandy mud

R3190

sM

VG done

BC51: sM

MC09: sM

extra BC for contaminant, extra MC for windmills planning

R3196

sM

GR31: sandy mud

done

done

GR31: muddy sand on top of sandy mud. Black layer at c. 7 cm

R3200

Mud

GR38: Mud

done

done

GR38: Brown mud on top of grey mud. Grey mud is more stiff, but still soft.

R3262

mS

GR41: fine sand

-

-

GR41: fine sand, the second layer has more mud, c.10% mud, at the limit with muddy sand

R3201

Sand

GR49: fine sand

BC52: fine sand

-

GR49: beige sand (f/m) with fauna and shell fragments, under dark brown/grey sand with shell fragments

R3208

Sand

GR done

done

-

 

R3224

mS, MSGCB

GR done

done

done

 

R3303

Mud

VG3383: Mud, GR53: Mud

BC55: Mud

MC10:Mud

Line consisted of mud with burrows and mounds. Moderate current.

R3310

Mud

GR54-55: Mud

BC56: Mud

MC11: Mud

Mud with burrows and small mounds all the way. Weak current. Marine snow obscuring view

R3328

Mud

GR59: Mud

BC57: Mud

MC12: Mud

Mud with burrows and small mounds all the way.

R3333

Mud

GR63-64: Mud

BC58: Mud

MC13: Mud

Mud with burrows and  mounds all the way. Some litter.

R3345

Mud

 Full GC

-

MC14: Mud

Mud with burrows and small mounds all the way. 2 fishing nets. Litters. GC: Organisk karbon: 192cm GS23-109-GC01+10/15cm in the head.

R3183

Mud

GR71: Mud

BC59: Mud

-

Mud with a few burrows.

R3365

lost the chimera

GR77: Mud

BC61: Mud

MC15: Mud

No video