Survey report from shrimp survey in Skagerrak and the Norwegian Trench 2021
Shrimp survey in Skagerrak and the Norwegian Trench 2021
The Norwegian Institute of Marine Research (IMR) has since 1984 conducted an annual bottom trawl survey for northern shrimp (Pandalus borealis) in Skagerrak and the Norwegian Deep, to monitor the shrimp stock and collect data on spatial distribution, biomass, abundance, length distribution and recruitment. In 2006, the survey period was moved from May/June to January/February in order to provide better estimates of 1-group shrimp (recruitment) and berried females (SSB). The sampling gear is a Campelen research trawl, as used on most of IMR’s bottom trawl surveys, but with extra floats added between the gear and fishing line (“North Sea rigging”) to avoid mud hauls on soft bottom, especially in Skagerrak. Bottom temperature and salinity are measured by CTD at each trawl station. The survey has 111 fixed positions for trawling. In 2021, all 111 fixed trawl stations were trawled; all stations were of good quality. In addition, eight stations on the Fladen Ground were trawled. The shrimp stock on the Fladen Ground has not been monitored since the late 1990s.
Northern shrimp, as well as all other pandalid shrimp, fish (both teleosts and sharks/rays), Norway lobster (Nephrops norvegicus), and sea cucumber (Parastichopus tremulus) in the trawl catches were sorted to species. Total weight and abundance, and individual length measurements (of up to 30 specimens) were registered for each species. Photos of benthos in the trawl catch were taken at each station. Samples of northern shrimp and Norway lobster were sorted and registered by sex and female maturation stage, and carapace length was measured in 0.1 mm using a digital caliper. Lengths of fish and sea cucumbers were registered in cm using an electronic measuring board. Sex, individual weight and length were recorded for all shark and skate species, and rabbit fish (Chimaera monstrosa). Individual sampling including maturation stage was carried out for anglerfish (Lophius piscatorius), Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus), blue ling (Molva dypterygia) and roundnose grenadier (Coryphaenoides rupestris). Spines/vertebrae of spiny dogfish (Squalus acanthias), otoliths of roundnose grenadier, blue ling and Atlantic halibut, and otoliths/illicia from anglerfish were collected for age determination. Tissue samples for genetic analyses were taken from spiny dogfish and rabbit fish. Genetic and gonad samples were taken of blue ling. Stomach samples were taken from saithe (Pollachius virens), roundnose grenadier, velvet belly (Etmopterus spinax), greater silver smelt (Argentina silus), haddock (Melanogrammus aeglefinus) and blue whiting (Micromesistius poutassou).
The biomass index for the whole survey area for northern shrimp was on the same low level in 2021 as in 2017–2020. The stages dominating the stock in quarter 1 are males, transitionals (intersex) and berried females. Catches were dominated (in number) by 1-year old shrimp. The recruitment of one-year old shrimps in 2021 was above the long-term median (2006–2021), and on the same level as the relatively good 2018-year class.
Sammendrag
Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt med fokus på dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna, for å overvåke bestanden og samle inn data på geografisk fordeling, biomasse, mengde, størrelsesfordeling og rekruttering. I 2006 ble toktet flyttet fra mai/juni til januar/februar for å oppnå bedre estimater av 1-åringene (rekruttering) og gytebiomasse (SSB) (utrognshunner). Trålredskapet som benyttes, er en Campelen forskningstrål, som brukes på de fleste av HIs bunntråltokt, men med ekstra fløyt mellom giret og fiskelinen («Nordsjørigging») for å unngå leirhal på bløt bunn, særlig i Skagerrak. Bunntemperatur og salinitet blir målt med CTD på hver trålstasjon. Toktet har 111 faste trålstasjoner. I 2021 ble alle de 111 faste stasjonene trålt; alle trålhalene var av god kvalitet. I tillegg ble det trålt på åtte stasjoner på Fladengrunn. Rekebestanden på Fladengrunn har ikke blitt overvåket siden slutten av 1990-tallet.
Dypvannsreke, samt alle andre pandalide reker, fisk (både beinfisk og bruskfisk), sjøkreps (Nephrops norvegicus) og rødpølse (Parastichopus tremulus) i trålfangstene ble sortert til art. Totalvekt og mengde (antall) og individlengde (opptil 30 individer) ble registrert for hver art. Det ble tatt et bilde av all benthos i fangsten på hver stasjon. Prøver av dypvannsreke og sjøkreps ble sortert til kjønn og modningsstadier for hunner, og ryggskjoldlengden ble målt til nærmeste 0,1 mm ved hjelp av et elektronisk skyvelære. Lengde av fisk og rødpølse ble registrert i cm på et elektronisk målebrett. Det ble tatt individprøve (kjønn, individvekt, individlengde) av alle bruskfiskarter og skater. Individprøve inkludert modningsstadium ble tatt av følgende beinfiskarter: breiflabb (Lophius piscatorius), kveite (Hippoglossus hippoglossus), blålange (Molva dypterygia) og skolest (Coryphaenoides rupestris). Pigg og ryggvirvel av pigghå (Squalus acanthias), otolitter av skolest, blålange og kveite, og otolitter og fiskestang fra breiflabb ble tatt for aldersbestemmelse. Vevsprøver for genetiske bestandsanalyser ble samlet inn fra pigghå og havmus (Chimaera monstrosa). Både genetiske og gonadeprøver ble tatt av blålange. Mageprøver ble samlet inn fra følgende arter: sei (Pollachius virens), skolest, svarthå (Etmopterus spinax), vassild (Argentina silus), hyse (Melanogrammus aeglefinus) og kolmule (Micromesistius poutassou).
Biomasseindeksen for dypvannsreke for hele toktområdet var i 2021 på det samme lave nivået som i 2017–2020. Stadiene som dominerer bestanden i første kvartal er hanner, intersex og hunner med utrogn. I antall var fangstene dominert av 1-årige reker. Rekrutteringen av 1-åringer i 2021 var over medianen for tidsserien 2006–2021, og på samme nivå som den relativt gode årsklassen 2018.
1 - Toktplan
2 - Toktbeskrivelse
Havforskningsinstituttet har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt etter dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna for å overvåke rekebestanden og samle inn data på utbredelse, mengde, biomasse, rekruttering og demografi.
Toktdataene består av 1) en tidsserie fra oktober/november 1984–2002 med F/F Michael Sars og Campelen-trål; 2) et punktestimat fra 2003 med F/F Håkon Mosby (F/F Michael Sars var tatt ut) og reketrålen 1420 (siden vinsjene på F/F Håkon Mosby det året ennå ikke var skiftet ut og ikke kunne håndtere Campelen-trålen); 3) starten på en potensiell ny tidsserie siden toktet i 2004 og 2005 ble gjennomført i mai/juni med F/F Håkon Mosby og Campelen-trålen; og 4) en ny tidsserie f.o.m. januar/februar 2006, med F/F Håkon Mosby t.o.m. 2016 og F/F Kristine Bonnevie f.o.m. 2017, og Campelen-trålen. Det mest ideelle tidspunktet å gjennomføre toktet på, er første kvartal da dette gir et godt estimat av 1-gruppen (rekrutteringsindeks) før den går inn i fisket, og gytebiomassen rett før klekking (Spawning Stock Biomass (SSB), dvs. hunner med utrogn). ICES sin rekearbeidsgruppe har anbefalt at toktet blir gjennomført i første kvartal (ICES 2005).
Toktet gir også et viktig datagrunnlag for bestandsovervåking av skolest (Coryphaenoides rupestris) (ICES 2020) og pigghå (Squalus acanthias). Toktet leverer videre data til en årlig oppdatert biomasseindeks på sjøkreps i norsk sone i Nordsjøen, og til overvåking av andre arter bruskfisk, samt blålange, breiflabb, kveite og vassild.
Året 2003 er ikke inkludert i datamaterialet da det ble brukt en annen type trål dette året. Året 2016 er også tatt ut av datamaterialet. Fangstene var svært små dette året. Trålen kan ikke ha fungert slik den skulle, sannsynligvis pga. problemer med forskjellig lengde på trålvaierne, noe som ble oppdaget i etterkant av reketoktet i 2016.
2.1 - Stratasystem, faste trålstasjoner, utstyr og trålgeometri
Opprinnelig hadde stratasystemet for reketoktet 17 strata (Figur 2.1). I forbindelse med utregning av bestandsindekser i StoX ble antallet strata redusert til ni (Figur 2.2). De faste trålstasjonene på toktet (Figur 2.1) er beskrevet i toktrapporten fra 2020 (Søvik og Thangstad 2021). Toktrapporten fra 2020 inneholder også en beskrivelse av trålutstyret og trålsensorene som benyttes. Rigging og bruk av Campelen-trålen er beskrevet i Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 på toktet «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. – Nov.” (https://hi.dkhosting.no/Portal/1/?sid=4&mid=2426&nav=0&bs=4-2175-n,4-2180-n#rtcShowDoc-6004-0). Det var tre Campelen-tråler med på reketoktet i 2021 (Tabell 2.1).
På F/F Kristine Bonnevie har årlig gjennomsnittlig trålfart og dørspredning på reketoktet vært høyere enn før 2017, og årlig gjennomsnittlig trålhøyde mindre (Tabell 2.2). Dette kan muligens delvis forklares ved at F/F Kristine Bonnevie har tyngre tråldører (Thyborøn type 7a) enn F/F Håkon Mosby hadde (Waco), og at det på F/F Kristine Bonnevie tråles på fart fra symmetrisensor, mens det på F/F Håkon Mosby ble trålt på GPS-fart.
I 2021 ble riggingen av kuler på headlinen på alle Campelen-tråler på Havforskningsinstituttet forandret. Kulene ble montert direkte på headlinen istedenfor mellom headlinen og en toppline som tidligere år. Forsøk hadde vist at den tidligere riggingen var årsak til at enkelte bunntråler hadde både for lav og veldig varierende trålåpning. Den nye riggingen på Campelen-trålene med Nordsjørigging medførte ingen store forandringer i trålgeometri i 2021 sammenlignet med tidligere år på reketoktet (Tabell 2.2).
Figur 2.1: Faste trålstasjoner på reketoktet i Skagerrak og Norskerenna fordelt på det gamle stratasystemet med 17 strata. Stasjoner markert med grått har blitt kuttet fra stasjonslisten. Det innfelte kartet viser trålstasjoner på Fladengrunn som ble trålt i 1987–1994, og i 2021.
Figur 2.2: Faste trålstasjoner på reketoktet i Skagerrak og Norskerenna fordelt på det nye stratasystemet med ni strata.
Trålnummer Trawl number
Bunngir Bottom gear
Målt opp Measured
Testet Tested
Sjøtestingshal Sea testing hauls
Ordinære hal Ordinary hauls
1639
KB
før sjøtestingen
ja
22001–22004
-
1618
KBR
før sjøtestingen
ja
22005–22012
22022–22141
1629
KB
etter sjøtestingen
ja
22013–22020
22021
Tabell 2.1: Campelen-tråler brukt under reketoktet i 2021: trålnummer, bunngirnummer, når de ble målt opp, og serienumre for sjøtestingshal og ordinære trålhal.
År Year
Gode stasjoner Valid stations
Slettede stasjoner Discarded stations
Trålfart Trawl speed
SD
Dør-spredning Door spread
SD
Trålhøyde Trawl height
SD
2006
43
2
2,5
0,4
53,0
4,5
4,6
0,7
2007
64
2
3,0
0,2
51,4
2,6
4,7
0,3
2008
73
0
3,1
0,4
47,0
1,7
4,4
0,3
2009
91
4
2,8
0,2
45,3
3,4
4,9
0,5
2010
95
3
2,9
0,2
46,9
2,2
4,9
0,3
2011
89
3
2,9
0,2
47,6
2,3
3,6
1,0
2012
63
2
2,9
0,2
47,5
3,0
4,6
0,4
2013
101
0
2,5
0,5
51,0
1,5
4,2
0,3
2014
69
0
2,2
0,5
48,7
1,3
4,1
0,2
2015
89
3
2,4
0,5
51,1
3,4
4,4
0,5
2016
105
1
2,5
0,5
49,7
2,4
5,0
0,6
2017
108
5
3,3
0,3
52,4
1,1
3,4
0,2
2018
108
1
3,3
0,2
55,0
1,9
3,8
0,7
2019
111
0
3,5
0,3
53,4
1,5
3,5
0,2
2020
105
1
3,1
0,3
53,7
3,0
3,6
0,7
2021
111
0
3,4
0,2
53,5
1,4
3,9
0,7
Tabell 2.2: Antall trålstasjoner med Campelen-trålen per år i 2006–2021, fordelt på stasjoner av god kvalitet og slettede stasjoner (sjøtestingshal og redskapsforsøk ikke medregnet), samt årlig gjennomsnittlig trålfart (med SD) (GPS-fart), gjennomsnittlig dørspredning (med SD) og gjennomsnittlig trålhøyde (med SD).
3 - Toktgjennomføring med stasjonsoversikt og seilingsrute
Toktet startet 07.01. Før avgang fra Nykirkekaien ble dybde- og dørsensorene kalibrert, tråldørene veid og to av tre Campelen-tråler målt opp (Underwood mfl. 2021). Nytt av året var at Fish2Data (F2D) ble tatt i bruk. Kl. 14:15 gikk vi til Skålevik for bunkring. Båten måtte returnere til Nykirkekaien etter bunkring pga. lekkasje i maskinen (smøreolje). Ny avgang ble satt til kl. 22:00. Corona-reglene om bord ble gjennomgått på møte før avgang, samt rutiner for labarbeid og oppgaver på årets tokt.
Sjøtestingen ble gjennomført på Vikingbanken rett vest av Bergen (Underwood mfl. 2021), med første hal kl. 09:00 den 08.01. For å utnytte et vindu med godt vær, gikk vi rett på ordinær tråling etter at sjøtestingen var unnagjort. Tre stasjoner ble tatt før uværet kom, og vi returnerte til Bergen for å sette av Melanie. Båten ble liggende ved Nykirkekaien 10.–11.01. og i Leirvik 12.01. I Bergen ble den siste trålen målt opp (1629), og det ble rettet noen feil i F2D. Trål 1618 ble montert med gir KBR1 på babord trommel for å brukes under den ordinære trålingen (Tabell 2.1). Vi bunkret på nytt ved Skålevik kl. 20:00 den 11.01.
Ordinær tråling startet igjen på fast stasjon 112, kl. 14:16, den 13.01. Været var rolig og fint i dagene fremover og trålingen gikk unna. Den 16.01 rusket det på, og hele natt til den 17.01. lå vi og bakket på været. De følgende dagene var det 1–2 m sjø. Vi gikk til Hanstholm om morgenen den 19.01 for det obligatoriske anløpet i dansk sone. Pga. corona-pandemien fikk ingen gå i land, og etter to timer gikk vi igjen. Den 20.01. avsluttet vi trålingen og gikk mot Kristiansand pga. dårlig vær. Det var skifte av en del av toktpersonellet den 21.01., og Trude tok over som toktleder. Båten ble liggende i Kristiansand til den 23.01. pga. uværet. Trålingen ble gjenopptatt i vest for å gjøre ferdig stasjonene der. Deretter gikk vi østover langs norskekysten, inn i svensk sone og til slutt inn i dansk sone. Det var 1–2 m bølger frem til den 25.01. og deretter nesten flatt hav. På stasjon 22116 rett nord for Grenen i dansk sone ble noen av ekkoloddene slått av, av hensyn til nise (Natura 2000 område utpekt for nise). Den 28.01. om kvelden var alle de faste stasjonene unnagjort, og F/F Kristine Bonnevie gikk mot Fladengrunn.
På 1990-tallet ble det trålt på Fladengrunn som en del av det årlige reketoktet. Dette opphørte da reketrålfisket der ble avviklet. Bifangst av reke i både det danske og norske øyepålfisket de siste årene tyder imidlertid på at rekebestanden på Fladengrunn har tatt seg opp. Undersøkelser av bestandsstatus av reke på Fladengrunn har stått på arbeidslisten til reketoktet i flere år, men tidsmangel og dårlig vær i Nordsjøen har ikke muliggjort dette. Den 29.–30.01. ble det trålt på åtte av de gamle faste stasjonene på Fladengrunn, under til dels mye sjø. Toktet ble avsluttet i Bergen den 31.01. Seilingsruten med trålte stasjoner er vist i Figur 3.1.
Under sjøtestingen røk streppingtauet opptil flere ganger. Dette skjedde ikke under selve toktet, men på stasjon 22043 ble det oppdaget at streppingtauet var 35 cm for langt (10,35 m), og tauet ble kortet inn til nøyaktig 10 m (f.o.m. stasjon 22044). Streppingtauet ble målt opp underveis for å finne ut om dette kunne være grunnen til stor dørspredning (52–56 m). En kule på giret falt av i sjøen før lunsj den 15.01. (observert i kjølvannet til båten). Kulen ble erstattet f.o.m. stasjon 22044. Ellers fungerte utstyret som det skulle, og det var ingen uhell eller riving. Trål 1618 ble benyttet under hele toktet, med unntak av den første ordinære trålstasjonen der trål 1629 ble benyttet (Tabell 2.1). Se også tråljournal i Vedlegg 1.
Alle de 111 faste trålstasjonene ble trålt. Tabell med alle stasjonsdata finnes i Vedlegg 2. Til sammen ble det tatt 141 trålhal hvorav de første 20 var sjøtesting av trål (serienr. 22001–22020) (Underwood mfl. 2021), 111 var faste trålstasjoner, to var trålposisjoner fra rekefisker (som skal tråles i fem år før de inngår i datagrunnlaget for utregning av indekser) (serienr. 22059 og 22062) og åtte var trålstasjoner på Fladengrunn (serienr. 22134–22141). Alle halene var av tilfredsstillende kvalitet. Dermed inngikk 111 faste stasjoner i datagrunnlaget for utregning av indekser.
Der det i det følgende blir referert til «håndboken» menes Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater, versjon 8.02 (elektronisk kvalitetshåndbok) (Mjanger mfl. 2021).
Figur 3.1: Stasjonsnett (trål- og CTD-stasjoner) og selingsrute på reketoktet 2021.
4 - Sjøtesting
Den obligatoriske sjøtestingen ble i 2021 utvidet med en del ekstra hal (totalt 20 sjøtestingshal). Resultatene av disse undersøkelsene er gjort rede for i en egen toktrapport (Underwood mfl. 2021). På metodetoktet i 2020 (toktnummer 2020115) så man at Nordsjørigging på Campelen 1800 trålen muligens trenger mer wire ute sammenlignet med standard rigging for å holde god bunnkontakt og oppnå riktig helning av dørene (0–20° innover). Da kun et begrenset antall hal med Nordsjørigging ble gjennomført på metodetoktet, ble det bestemt at flere hal skulle gjennomføres på reketoktet i 2021 for å teste ut effekten av mer wire. Videre ble det gjennomført for få hal på metodetoktet til å fastsette tillatt intervall for dørspredning og trålhøyde for tråling med Nordsjørigging.
Konklusjonen etter sjøtestingen i 2021 var at det skal tråles med streppingtau 35 m over bunn. I dårlig vær bør det gis ut mer wire, mens det på bløt bunn i Skagerrak kan være nødvendig å ta inn wire for å unngå leirhal. Bunnkontakten skal justeres gjennom mengde wire, ikke fart, som skal holdes konstant på 3 knop (målt på speed sensor). Preliminære tillatte intervaller for hhv. dørspredning og trålhøyde ble bestemt til 47–53 m (± 3) og 4,0–4,6 m (± 0,5). De tidligere tillatte intervallene var 48–52 m og 3,5–4,2 m. Dette er kriterier som gjelder for sjøtesting på sandbunn. Geometrien kan avvike fra dette på bløtere bunn.
I 2021 begynte man med standardisert overvåking av trålgeometri og tauefart for alle hal, også de ordinære trålhalene. Dataene plottes rett etter at halet er avsluttet på broen, og hvis noe ser feil ut, må halet tas om igjen (Vedlegg 3). Data fra alle de ordinære halene viser at på reketoktet i 2021 lå trålhøyden som regel under det nye tillatte intervallet spesifisert for sjøtesting, mens dørspredningen som regel lå over (Figur 4.1).
Figur 4.1: Dørspredning (rød) og trålhøyde (blå) for alle trålhal med Campelen-trål 1618 på reketoktet i 2021. Boksplottene viser median (horisontal linje) med 25 og 75 % kvartiler mens de vertikale linjene viser 1,5 × interkvartil range. De skraverte områdene viser de tidligere tillate intervallene (3,5–4,2 m for trålhøyde og 48–52 m for dørspredning).
5 - CTD
5.1 - Temperatur og salinitet
CTD-utstyret fungerte tilfredsstillende, og det ble tatt 121 CTD stasjoner på toktet i 2021 (Figurer 5.1, 5.2, 5.3). Totalt dyp dekket av CTD var 15 km.
Fra 2006 til 2021 har den årlige gjennomsnittlige bunntemperaturen i toktområdet variert mellom 7 og 8 °C, med unntak av 2011 som var et eksepsjonelt kaldt år, og 2016 som har vært det varmeste året i denne tidsperioden (Figur 5.4). Bunntemperaturmålinger i Skagerrak og Norskerenna i januar–februar i tidsperioden 2006–2021 har variert mellom 4,0 og 9,0 °C (Figur 5.5). I Norskerenna minket gjennomsnittlig bunntemperatur fra 2016 til 2019, for så å øke igjen til 2021, mens den gjennomsnittlige bunntemperaturen i Skagerrak har ligget på et mer stabilt nivå i den samme tidsperioden. I 2021 var den gjennomsnittlige bunntemperaturen i hhv. Norskerenna og Skagerrak 7,7 og 7,5 °C. Gjennomsnittlig salinitet ved bunn har variert mellom 34,9 og 35,3 ‰ i perioden 2006–2021.
På Fladengrunn i 2021 var gjennomsnittlig bunntemperatur 8,0 °C (SD: 0,1, range: 7,9–8,2 °C) (Figur 5.6), som er varmere enn Norskerenna i de fleste år (Figur 5.4).
Figur 5.1: Histogrammer av temperatur (venstre.) og salinitet (høyre) målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2021.Figur 5.2: Temperatur målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2021, på bunnen (venstre) og i overflaten (høyre).
Figur 5.3: Salinitet målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2021, på bunnen (til v.) og i overflaten.
Figur 5.4: Gjennomsnittlig bunntemperatur (± SD) (ºC) per område fra CTD på reketoktet i 2006–2021. Norskerenna (lilla) og Skagerrak (grønn).Figur 5.5: Bunntemperatur fra CTD på reketoktet i 2006–2021.Figur 5.6: Bunntemperatur (ºC) på Fladengrunn i 2021 fra CTD på reketoktet. Røde punkter viser CTD-stasjoner.
5.2 - Tetthet i vannsøylen
Figur 5.7: Tetthet i vannsøylen fra 0 til 100 m dyp målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2021, per breddegrad (øverst) og lengdegrad (nederst).
5.3 - Lys i vannsøylen
Figur 5.8: Lys i vannsøylen fra 0 til 100 m dyp målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2021, på forskjellige tider av døgnet.
6 - Biologiske data
6.1 - Bunndyp og fiskedyp
Figur 6.1: Histogram av gjennomsnittlig bunndyp på 118 av totalt 121 bunntrålstasjoner på reketoktet i 2021 (faste stasjoner, to stasjoner fra rekefisker og stasjoner på Fladengrunn). Det manglet bunndyp for sluttposisjon på tre trålstasjoner.
Figur 6.2: Histogram av gjennomsnittlig fiskedyp på 116 av totalt 121 bunntrålstasjoner på reketoktet i 2021 (faste stasjoner, to stasjoner fra rekefisker og stasjoner på Fladengrunn). Det manglet fiskedyp for enten start- eller sluttposisjon på fem trålstasjoner.
6.2 - Fangstsammensetning
6.2.1 - Artsdiversitet
Totalt ble 95 forskjellige arter identifisert i fangstene (Figur 6.3).
Figur 6.3: Kumulativt antall arter fanget og identifisert per antall stasjoner trålt på reketoktet i 2021 (totalt 121 bunntrålstasjoner: faste stasjoner, to stasjoner fra rekefisker og stasjoner på Fladengrunn).
6.2.2 - Fangstrater
Kolmule hadde høyest fangstrate i biomasse (Figur 6.4), mens dypvannsreke hadde høyest fangstrate i antall (Figur 6.5).
Figur 6.4: De 20 mest vanlige artene rangert etter den høyeste fangstraten i biomasse (kg/nm) i fangstene på reketoktet i 2021. Se Vedlegg 4 for norske, engelske og latinske navn på alle artene på toktet.
Figur 6.5: De 20 mest vanlige artene rangert etter den høyeste fangstraten i antall individer (antall/nm) i fangstene på reketoktet i 2021. Se Vedlegg 4 for norske, engelske og latinske navn på alle artene på toktet.
6.3 - Reker og andre evertebrater
6.3.1 - Lengde-vekt forhold og størrelsesfordeling av dypvannsreke og sjøkreps
Figur 6.6: Lengde-vekt forhold til sjøkreps (venstre) og dypvannsreke (høyre) fra reketoktet i 2021.
Figur 6.7: Lengdefordeling per spesialstadium for sjøkreps (venstre) og dypvannsreke (høyre) fra reketoktet i 2021. Rekestadier: 2 = hann; 3 = intersex; 4 = hoderogn, førstegangsgyter; 5 = utrogn; 6 = nylig klekket rogn; 7 = andregangsgyter, uten rogn; 8 = hoderogn, andregangsgyter; 9 = førstegangsgyter, uten rogn. Sjøkrepsstadier: 2 = hann; 3 = hvitgul gonade; 4–6 økende størrelse av grønn gonade; 7 = utrogn; 8 = øyerogn; 9 = nylig klekket rogn.
6.3.2 - Dypvannsreke (Pandalus borealis)
Dypvannsreke er utbredt i hele toktområdet, med unntak av det grunne stratumet 5/H2 i Norskerenna (100–200 m) (Figurer 2.1, 2.2), og ble tatt i trålen på stort sett alle stasjoner i 2021 (Figur 6.8). Tettheten i Norskerenna vest av Lindesnes er lav i forhold til tidligere år (Figur 6.9) (se også kart med utbredelse for årene 1984–2002 og 2004–2005 i Søvik og Thangstad 2021). De største rekeforekomstene i 2021 var helt sør i Norskerenna og øst i Skagerrak. De to største enkelthalene av reke, på 156 og 342 kg, ble imidlertid tatt på Fladengrunn (Figurer 6.8, 6.10).
Inputdata fra toktet til assessmentmodellen (Stock Synthesis) er totalt antall reker og lengdefordeling (antall reker per lengdegruppe) (Figur 6.11). Indeksen av totalt antall lå på same nivå i 2021 som i 2020 (Figur 6.12). Bestanden består stort sett av tre årsklasser (Figur 6.11, Tabell 6.1). I 2021 dominerte 1-åringene fangstene i antall på toktet (Figur 6.13). Stadiene som finnes i bestanden i første kvartal er stort sett hanner, intersex (overgangsstadium mellom hann og hunn) og hunner med utrogn (Figur 6.7). Rekrutteringen av 1-årige reker (2020-årsklassen) lå i 2021 over medianen for perioden 2006–2021 (Figur 6.14).
Det ble tatt to prøver à 5 kg dypvannsreker fra hhv. Norskerenna og Skagerrak til forskningsgruppe Fremmed- og smittestoff. Rekene analyseres for tungmetaller (som kvikksølv, kadmium, bly, arsen, kobber, sink) og miljøgifter: pcb, dioksiner, bromerte flammehemmere, pesticider og perfluorerte stoffer. Forurensning i reker (både i Barentshavet, langs kysten og i Nordsjøen) inngår som en indikator i overvåkingen tilknyttet forvaltningsplanene, og resultatene rapporteres på www.miljostatus.no.
Figur 6.8: Romlig fordeling av dypvannsreke (fangstrate (kg/nm) per trålstasjon) på reketoktet i 2021. Boblestørrelsen er proporsjonal med fangstraten.
Figur 6.9: Fordeling av dypvannsreke på reketoktet i 2006–2021 (indeksen fra 2016 måtte forkastes). Boblestørrelsen er proporsjonal med fangstraten.Figur 6.10: Fordeling av dypvannsreke på reketoktet i 2021 på Fladengrunn. Boblestørrelsen er proporsjonal med fangstraten.Figur 6.11: Lengdefrekvensfordelinger av dypvannsreke per område (Norskerenna = ND, Skagerrak = SK) for alle reketokt, 2006–2021. Fordelingen fra 2016 ble forkastet.
Figur 6.12: Bestandsindeks av antall dypvannsreke (med standardavvik), 2006–2021. Indeksen fra 2016 ble forkastet.
Figur 6.13: Årsklassestyrke for dypvannsreke (1000 individer) beregnet fra reketoktet for tidsperiodene 1984–2002, 2004–2005 og 2006–2021. 2016-tallene ble forkastet.
Figur 6.14: Rekrutteringsindeks for dypvannsreke (antall 1-åringer i millioner) per område (Skagerrak og Norskerenna) og totalt, 2006–2021 (indeksen fra 2016 ble forkastet). Den horisontale linjen viser medianen for tidsperioden.
År Year
0-gruppe 0-group
1-gruppe 1-group
2-gruppe 2-group
3-gruppe 3-group
4-gruppe 4-group
1984
273
2 324
576
599
1985
197
2 869
1 536
402
1986
100
849
767
9
1987
75
1 955
1 435
571
1988
196
401
530
12
1989
816
1 613
616
1990
320
1 882
602
139
1991
150
2 210
1 049
250
1992
2 038
2 133
1 127
122
1993
356
2 681
945
7
1994
212
1 518
1 347
209
1995
164
1 322
673
985
1996
642
2 270
973
918
1997
187
3 228
2 337
366
1998
249
1 912
1 205
1999
254
1 769
370
992
2000
561
2 152
1 007
181
2001
483
2 463
1 879
2002
338
2 349
839
172
2004
6 256
2 514
2005
2 542
2 759
1 294
2006
1 806
2 297
592
2007
1 795
7 293
1 361
2008
705
1 750
1 160
629
2009
425
1 485
1 087
2010
155
1 345
256
2011
330
779
559
2012
830
696
103
2013
663
1 029
309
2014
2 261
774
360
2015
346
2 125
491
268
2016
2017
880
1117
361
2018
757
1099
338
2019
1020
629
270
2020
497
1326
244
2021
966
822
347
Tabell 6.1: Årsklassestyrke for dypvannsreke (1000 individer) beregnet fra reketoktet for tidsperiodene 1984–2002, 2004–2005 og 2006–2021. 2016-tallene ble forkastet.
6.3.3 - Sjøkreps (Nephrops norvegicus)
Sjøkreps tas kun i små mengder i Campelen-trålen. I 2021 ble den tatt på 30 % av trålstasjonene i Skagerrak og Norskerenna (34 av 113 hal) (Figur 6.15), men nesten alle fangstene var på under 1 kg per trålt nm. Sjøkreps finnes i hele toktområdet og har gjennom årene blitt tatt på stort sett alle de faste trålstasjonene (Figur 6.16). Fangstene består for det meste av hanner (Figurer 6.7, 6.17). Sjøkreps tatt i trål på reketoktet i 2021 varierte i lengde fra 22 til 80 mm CL. De fleste hunnene var i stadium 5, dvs. hunner med modnende rogn. Noen få individer med utrogn ble også fanget (Figur 6.7).
En biomasseindeks fra toktet inngår i assessmentet av sjøkrepsbestanden i Norskerenna (ICES 2021). Biomasseindeksen viste høye verdier i 2006 og 2007 i både Skagerrak og Norskerenna (Figur 6.18). I Norskerenna falt indeksen til et lavere nivå i 2008 og har siden svingt rundt dette lavere nivået med den laveste verdien i tidsserien i 2021. I Skagerrak har indeksen svingt kraftig og samtidig minket gradvis, til det laveste nivået i tidsserien i 2021.
Figur 6.15: Fordeling av sjøkreps på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
Figur 6.16: Fordeling av sjøkreps for alle reketokt, 2006–2021 (indeksen fra 2016 måtte forkastes). Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten.
Figur 6.17: Lengdefrekvensfordeling av sjøkreps per kjønn i 2021, antall per lengdegruppe i mm (carapacelengde (CL)). Minstemålet i norsk farvann er 40 mm CL.
Figur 6.18: Biomasseindeks (tonn) av sjøkreps (median med 25 og 75 persentiler) per område, Norskerenna (venstre) og Skagerrak (høyre), 2006–2021. Indeksen fra 2016 ble forkastet.
6.3.4 - Rødpølse (Parastichopus tremulus)
Alle sjøpølser (rødpølse) har blitt registrert med individlengde og individvekt siden 2010. Det største antallet rødpølser har hvert år blitt funnet i Norskerenna vest for Lindesnes (Figur 6.19, Tabell 6.2). Gjennomsnittlig individvekt i 2021 var 130,2 g.
Figur 6.19: Fordeling av rødpølse på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
År Year
Antall stasjoner med rødpølse No. of stations with sea cucumber
Andel stasjoner med rødpølse Proportion of stations with sea cucumber
Antall fra Skagerrak Numbers in Skagerrak
Antall fra Norskerenna Numbers in the Norwegian Deep
2010
35
0.37
22
93
2011
28
0.31
16
48
2012
16
0.25
23
112
2013
26
0.26
10
40
2014
19
0.28
8
40
2015
22
0.25
30
80
2017
20
0.19
1
66
2018
24
0.22
7
33
2019
34
0.30
7
99
2020
18
0.17
0
38
2021
15
0.13
3
17
Tabell 6.2: Antall og andel stasjoner med registreringer av rødpølse, og antall rødpølser registrert i Skagerrak og Norskerenna, i 2010–2021 (2016-tallene ble forkastet), for stasjoner av god kvalitet.
6.3.5 - Andre rekearter
Andre pandalide rekearter enn dypvannsreken blir også registrert på toktet, og kan forveksles med denne (Søvik og Thangstad 2021). Vanligst er Atlantopandalus propinqvus. Denne ble antageligvis forvekslet med blomsterreke (Pandalus montagui) på tidligere tokt og ble registrert som denne arten. Blomsterreke (P. montagui) har sannsynligvis en grunnere utbredelse enn de dypene som det tråles på under reketoktet og sees sjeldent i trålfangstene. En del eksemplarer av Dichelopandalus bonnieri fås også i fangsten, særlig nord i Norskerenna.
Pontophilus spp, Pasiphea spp og Euphasiacider er også vanlige i trålfangstene, og blir registrert med totalvekt som henholdsvis mudderreker, glassreker og krill. Spirontocaris liljeborgi (kamuflasjereke) blir registrert til art. Disse rekeartene er ikke forvekslingsarter med dypvannsreke.
Figur 6.20: Fordeling av Atlantopandalus propinqvus, Pandalus montagui (blomsterreke), Dichelopandalus bonnieri, Pasiphea spp (glassreker), Euphausiacea (krill) og Pontophilus spp (mudderreker) på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
6.3.6 - Annen benthos
Andre evertebratarter enn de beskrevet over, blir foreløpig ikke opparbeidet og registrert på samme måte som de andre artene under reketoktet. F.o.m. 2017 har det blitt tatt samlebilder av all benthos på hver stasjon etter utsortering av all fisk og reker. Lene Buhl-Mortensen i forskningsgruppe Bunnsamfunn og kystinteraksjoner har i etterkant av toktet ut fra bildene estimert tallrikhet av utvalgte bunndyrsarter. Figur 6.21 viser gjennomsnittlig antall for 2017–2020.
Figur 6.21: Fordeling av sårbare habitater (VME) i Skagerrak og Norskerenna basert på bifangstdata i Campelen-trålen på reketokt i 2017–2020, gjennomsnittlig antall av individer per trålstasjon over år. Svamper: Antho, Geodia, Phakellia, Porifera; sjøfjær: Funiculina, Halipteris, Kophobelemnon, Pennatula; bambuskorall: Isidella; pigghud: Asteronyx.
6.4 - Fisk
All fisk i trålen ble veid (totalvekt) og lengdemålt (opptil 30 individer). Ved store fangster ble det tatt en delprøve av fangsten. Sjeldnere arter ble plukket ut fra hele fangsten. Dersom det var usikkerhet om artsbestemmelse av noen fiskearter, ble disse frosset ned for verifisering av fisketaksonomer ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Videre ble stort sett alle blekksprutindivider frosset ned for senere artsidentifisering av taksonomer. Utbredelse og lengdefordeling av utvalgte fiskearter er vist i Figurene 6.22 og 6.23.
Figur 6.22a: Fordeling av utvalgte fiskearter på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
Figur 6.22b: Fordeling av utvalgte fiskearter på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
Figur 6.22c: Fordeling av utvalgte fiskearter på reketoktet i 2021. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
Figur 6.23: Lengdefordelinger av utvalgte fiskearter fanget på reketoktet i 2021 (5 cm lengdegrupper).
6.4.1 - Beinfisk
I tillegg til den faste prøvetakingen for andre forskere ved Havforskningsinstituttet ble det i 2021 samlet inn en del andre prøver, til forskere både ved Havforskningsinstituttet og andre institutter (Vedlegg 5).
6.4.2 - Bruskfisk
Prøvetakingen av bruskfisk ble gjennomført i henhold til prøvetakingsprosedyren i Vedlegg 6. Av bruskfiskene er havmus (Chimaera monstrosa) og svarthå (Etmopterus spinax) de vanligste artene i fangstene på reketoktet. Vanligst av skateartene er kloskate (Amblyraja radiata). På toktet i 2021 ble det også fanget 13 hvitskater (Dipturus linteus), fem rundskater (Rajella fyllae), fire spisskater (D. oxyrinchus) og tre piggskater (Raja clavata). Det ble registrert én tom eggkapsel på toktet.
7 - Søppel
På reketoktet i 2021 inneholdt 57 ut av 121 trålfangster (ikke medregnet sjøtestingsstasjoner) søppel, for det meste plast (biter av tau, line, flak). To av disse stasjonene lå ute på Fladengrunn. Søppelbitene hadde en gjennomsnittsvekt på 36 gram, men de aller fleste veide mindre.
8 - Takk
En stor takk til skipper og mannskap på F/F Kristine Bonnevie for god forpleining og assistanse under prøvetakingen.
9 - Referanser
ICES. 2005. Report of the Pandalus assessment working group, 27 October – 5 November 2004. ICES C.M. 2005/ACFM:05, 74 pp.
ICES. 2021. Working Group on the Assessment of Demersal Stocks in the North Sea and Skagerrak (WGNSSK). ICES Scientific Reports. 3:66. 988 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.8211
Mjanger, H., Svendsen, B.V., Fuglebakk, E., Gulbrandsen, M.L., Diaz, J., Johansen, G.O., Vollen, T., Bruck, S.A. og Gundersen, S. 2021. Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater. Versjon 8.02 (elektronisk kvalitetshåndbok). 143 s. Ref.id.: FOU.SPD.HB-01 DOK05957.pdf. https://hi.dkhosting.no/docs/pub/DOK05957.pdf
10.1 - Vedlegg 1. Tråljournal og trålspesifikasjoner
10.2 - Vedlegg 2. Stasjonsdata
DatoDate
Serienr. Serial no.
Type Type
Lengde Latitude
Bredde Longitude
Bunndyp Bottom depth
Distance Distance
Dørspr. Door spread
Trålhøyde Trawl height
Temp. Temp.
Salthold. Salinity
Dypv.reke Northern shrimp
08.01.2021
22001
sjøtest
60.0433
3.1895
172
0.828
53.35
3.06
08.01.2021
22002
sjøtest
60.0338
3.1930
172
0.924
54.03
3.13
08.01.2021
22003
sjøtest
60.0398
3.1887
171
0.822
53.75
3.00
08.01.2021
22004
sjøtest
60.0310
3.1940
174
0.913
55.56
2.88
08.01.2021
22005
sjøtest
60.0302
3.1943
174
0.823
51.19
4.25
08.01.2021
22006
sjøtest
60.0263
3.1958
174
0.906
51.88
4.19
08.01.2021
22007
sjøtest
60.0253
3.1965
176
0.780
49.00
4.41
08.01.2021
22008
sjøtest
60.0280
3.1967
175
1.058
52.31
4.19
08.01.2021
22009
sjøtest
60.0232
3.1963
176
0.809
52.19
4.19
08.01.2021
22010
sjøtest
60.0422
3.1870
171
0.906
50.72
9.38
08.01.2021
22011
sjøtest
60.0455
3.1870
172
0.957
51.81
3.88
08.01.2021
22012
sjøtest
60.0010
3.1947
173
1.088
53.50
4.06
08.01.2021
22013
sjøtest
59.9997
3.1955
174
0.746
52.10
4.38
08.01.2021
22014
sjøtest
59.9987
3.1942
174
0.983
51.81
4.41
08.01.2021
22015
sjøtest
59.9975
3.1933
171
0.764
51.85
8.97
08.01.2021
22016
sjøtest
59.9948
3.1935
168
0.910
52.06
8.82
09.01.2021
22017
sjøtest
60.0232
3.1970
176
0.904
51.31
4.13
09.01.2021
22018
sjøtest
60.0008
3.1947
172
0.987
53.31
8.60
09.01.2021
22019
sjøtest
59.9975
3.1938
170
0.856
52.69
6.16
09.01.2021
22020
sjøtest
60.0272
3.1960
174
1.107
54.06
8.38
09.01.2021
22021
trål
59.9210
4.1793
283
1.763
55.56
3.75
7.74
35.16
0.119
09.01.2021
22022
trål
59.7735
4.3255
280
1.828
55.13
3.88
7.78
35.17
0.027
09.01.2021
22023
trål
59.6973
4.1397
268
1.531
52.16
4.25
7.73
35.16
0.114
13.01.2021
22024
trål
59.6572
3.9622
276
1.766
54.28
3.81
7.80
35.15
0.051
13.01.2021
22025
trål
59.4352
3.9047
277
1.565
52.63
4.25
7.67
35.16
0.137
13.01.2021
22026
trål
59.2873
3.7680
264
1.750
54.75
3.72
7.73
35.15
0.025
13.01.2021
22027
trål
59.2657
4.1603
280
1.727
54.81
3.75
7.68
35.16
0.459
14.01.2021
22028
trål
59.2892
4.5405
271
1.662
52.94
3.81
7.79
35.15
0.010
14.01.2021
22029
trål
59.1740
4.9723
208
1.756
54.31
3.75
7.86
35.13
2.702
14.01.2021
22030
trål
58.9688
5.1728
251
1.733
55.31
3.69
7.61
35.15
8.073
14.01.2021
22031
trål
58.9415
4.9155
239
1.818
56.50
3.69
7.72
35.16
1.650
14.01.2021
22032
trål
58.9380
4.5093
253
1.815
54.56
3.81
7.96
35.15
0.188
14.01.2021
22033
trål
58.8058
4.1250
284
1.658
52.75
3.75
7.66
35.16
0.957
14.01.2021
22034
trål
58.7115
3.8812
270
1.769
52.31
4.25
7.83
35.16
0.674
14.01.2021
22035
trål
58.5712
3.9895
277
1.696
52.88
3.88
7.71
35.16
2.613
14.01.2021
22036
trål
58.3512
4.1258
171
1.880
51.75
4.13
8.26
35.11
0.000
15.01.2021
22037
trål
58.4107
4.3132
293
1.282
54.88
3.78
7.37
35.15
0.761
15.01.2021
22038
trål
58.5410
4.6480
270
1.688
51.94
3.88
7.53
35.16
0.448
15.01.2021
22039
trål
58.7097
4.9402
207
1.731
52.25
9.38
7.64
35.15
0.001
15.01.2021
22040
trål
58.6140
5.2333
247
1.730
53.32
4.06
7.64
35.16
17.746
15.01.2021
22041
trål
58.6025
5.4027
256
1.761
55.44
3.81
7.72
35.15
12.808
15.01.2021
22042
trål
58.5755
5.5543
236
1.551
51.63
4.19
7.76
35.16
6.324
15.01.2021
22043
trål
58.3542
5.4390
330
1.690
52.75
4.19
7.31
35.15
0.127
15.01.2021
22044
trål
58.3567
5.2732
321
1.633
53.81
3.81
7.49
35.16
0.547
15.01.2021
22045
trål
58.2987
5.0567
307
1.822
54.75
3.69
7.34
35.15
0.911
15.01.2021
22046
trål
58.2255
4.7368
284
1.764
53.47
3.81
7.33
35.15
0.863
15.01.2021
22047
trål
58.1800
4.6613
226
1.833
52.56
3.88
8.42
35.16
1.759
16.01.2021
22048
trål
58.0913
4.6788
135
1.877
51.35
4.00
8.07
35.10
0.000
16.01.2021
22049
trål
58.3082
5.7512
358
1.639
55.25
3.69
7.46
35.15
0.002
16.01.2021
22050
trål
58.3095
5.9805
216
1.740
51.69
4.00
7.71
35.15
0.026
16.01.2021
22051
trål
58.1865
6.3258
325
1.771
54.91
3.75
7.38
35.15
0.971
16.01.2021
22052
trål
58.1692
6.5257
256
1.746
53.47
4.00
7.58
35.15
4.462
17.01.2021
22053
trål
57.9590
6.3898
337
1.361
52.25
4.03
7.05
35.14
0.564
17.01.2021
22054
trål
58.0568
5.9760
317
1.775
52.69
3.81
7.15
35.14
0.580
17.01.2021
22055
trål
58.0665
5.4925
275
1.667
54.31
3.75
7.44
35.15
4.913
17.01.2021
22056
trål
57.9752
5.3958
184
1.654
51.63
1.00
8.38
35.10
0.000
17.01.2021
22057
trål
57.8680
5.6430
175
1.736
53.50
3.94
8.78
35.17
0.000
17.01.2021
22058
trål
57.9315
5.9307
273
1.670
53.60
3.75
7.43
35.15
15.569
18.01.2021
22059
trål
57.8610
5.8745
231
1.738
53.63
3.75
8.30
35.12
16.703
18.01.2021
22060
trål
57.7797
5.8097
162
1.793
53.19
4.00
8.60
35.12
0.020
18.01.2021
22061
trål
57.6735
5.8802
141
1.681
50.03
4.25
8.14
35.09
0.001
18.01.2021
22062
trål
57.7223
6.1065
225
1.690
51.94
4.06
8.62
35.14
31.587
18.01.2021
22063
trål
57.6527
6.3070
157
1.705
53.38
3.75
8.23
35.08
0.194
18.01.2021
22064
trål
57.6802
6.4277
263
1.820
51.69
4.00
7.56
35.16
16.185
18.01.2021
22065
trål
57.7065
6.6950
304
1.805
54.38
3.75
7.18
35.15
7.158
18.01.2021
22066
trål
57.6423
6.7710
311
1.810
55.44
3.69
6.90
35.13
5.514
18.01.2021
22067
trål
57.5263
7.0063
211
1.798
54.60
3.75
7.80
35.16
13.154
18.01.2021
22068
trål
57.4573
7.1560
131
1.399
50.63
4.25
7.28
34.96
0.052
18.01.2021
22069
trål
57.4400
7.4470
117
1.934
52.38
7.81
7.28
34.92
0.000
19.01.2021
22070
trål
57.5188
7.4787
222
1.754
53.38
3.81
8.32
35.10
14.253
19.01.2021
22071
trål
57.5930
7.5620
295
1.660
55.19
3.69
7.26
35.15
6.023
19.01.2021
22072
trål
57.6050
8.5498
122
1.463
51.25
4.00
7.06
34.89
0.169
19.01.2021
22073
trål
57.4870
8.1678
126
1.604
52.19
4.00
7.19
34.89
0.001
19.01.2021
22074
trål
57.5007
8.0527
154
1.640
51.31
4.00
7.29
34.92
0.003
19.01.2021
22075
trål
57.5903
7.9010
238
1.716
54.50
3.69
8.39
35.14
16.725
19.01.2021
22076
trål
57.6477
7.8757
322
1.653
54.03
3.72
6.83
35.13
0.169
19.01.2021
22077
trål
57.7107
7.9212
425
1.694
53.56
3.63
6.99
35.14
0.013
20.01.2021
22078
trål
57.6845
7.4853
357
1.683
56.06
3.63
7.08
35.15
0.065
20.01.2021
22079
trål
57.8348
7.3953
465
1.485
50.25
4.00
6.93
35.13
0.002
23.01.2021
22080
trål
57.9012
7.3985
381
1.695
55.66
3.75
7.87
35.16
0.412
23.01.2021
22081
trål
57.9457
7.6808
292
1.785
53.78
3.81
8.14
35.15
8.717
23.01.2021
22082
trål
57.8708
7.7007
495
1.768
53.75
3.75
7.86
35.15
0.047
23.01.2021
22083
trål
58.0438
8.2797
272
1.118
51.44
4.06
8.95
34.84
9.535
23.01.2021
22084
trål
58.0277
8.3285
390
1.739
51.94
4.13
8.70
35.05
0.258
24.01.2021
22085
trål
57.9388
8.5387
502
1.798
53.81
3.75
6.80
35.13
0.013
24.01.2021
22086
trål
58.3408
8.9467
300
1.347
54.29
3.75
8.68
34.99
13.215
24.01.2021
22087
trål
58.2988
8.8102
232
1.905
54.13
3.75
8.83
34.89
19.685
24.01.2021
22088
trål
58.4807
9.0910
240
1.369
50.88
4.44
8.61
34.63
1.002
24.01.2021
22089
trål
58.3833
9.4240
524
1.666
53.56
3.75
6.94
35.13
0.016
24.01.2021
22090
trål
58.4597
9.1763
377
1.576
54.28
3.69
8.37
35.15
0.161
24.01.2021
22091
trål
58.5657
9.2745
284
1.369
52.31
4.06
8.23
34.77
6.136
24.01.2021
22092
trål
58.6202
9.3710
263
1.785
56.53
3.75
8.56
34.93
6.672
25.01.2021
22093
trål
58.7043
9.6860
425
1.489
55.38
3.63
7.55
35.16
0.018
25.01.2021
22094
trål
58.7810
9.7642
398
1.816
54.38
3.81
7.45
35.15
0.897
25.01.2021
22095
trål
58.8328
9.7912
380
1.711
53.56
3.88
7.61
35.15
2.572
25.01.2021
22096
trål
58.9120
9.7750
117
1.864
52.97
4.00
9.06
34.59
2.462
25.01.2021
22097
trål
58.9252
9.8187
258
1.553
53.94
3.81
7.91
35.13
10.567
25.01.2021
22098
trål
58.8687
10.0543
200
1.123
54.63
3.91
7.42
34.49
12.502
25.01.2021
22099
trål
58.8603
10.3148
181
1.674
54.06
3.88
7.24
34.59
18.399
25.01.2021
22100
trål
58.9075
10.4563
167
1.771
53.78
4.00
6.95
34.47
20.271
25.01.2021
22101
trål
58.8250
10.3195
156
1.605
54.10
3.75
6.99
34.57
1.535
26.01.2021
22102
trål
58.7352
10.2200
220
1.663
54.38
3.75
8.59
35.14
16.746
26.01.2021
22103
trål
58.6240
10.2867
286
1.554
54.88
3.72
7.68
35.16
6.100
26.01.2021
22104
trål
58.6400
10.4677
158
1.626
53.91
3.69
7.14
34.72
1.071
26.01.2021
22105
trål
58.5267
10.6157
156
1.634
53.31
3.75
7.11
34.72
0.835
26.01.2021
22106
trål
58.4912
10.5158
226
1.726
53.44
3.75
7.86
35.02
32.735
26.01.2021
22107
trål
58.4052
10.5477
267
1.689
53.29
3.63
7.52
35.12
10.071
26.01.2021
22108
trål
58.3913
10.6858
189
1.861
54.10
3.75
7.53
34.91
0.876
26.01.2021
22109
trål
58.3233
10.6173
248
1.553
53.97
3.75
7.60
34.99
20.026
26.01.2021
22110
trål
58.3337
10.3822
365
1.653
54.82
3.63
6.97
35.14
0.364
26.01.2021
22111
trål
58.2385
10.6565
236
1.796
53.82
3.75
7.45
34.96
16.481
26.01.2021
22112
trål
58.1847
10.6303
246
1.729
53.00
3.88
7.52
34.97
7.513
27.01.2021
22113
trål
58.0540
10.8682
189
1.913
54.41
3.81
7.11
34.75
0.915
27.01.2021
22114
trål
58.0593
10.9437
158
1.682
51.63
4.44
7.13
34.73
1.257
27.01.2021
22115
trål
57.9972
10.7120
1.598
53.97
3.75
7.11
34.79
7.447
27.01.2021
22116
trål
58.1130
10.4250
1.649
51.19
4.31
7.09
34.83
3.047
27.01.2021
22117
trål
58.1712
10.3058
1.754
54.25
3.75
7.10
34.87
5.562
27.01.2021
22118
trål
58.3887
9.9203
492
1.722
53.35
3.63
6.86
35.13
0.092
27.01.2021
22119
trål
58.0895
10.0730
155
1.524
53.69
3.81
7.16
34.81
0.496
27.01.2021
22120
trål
58.0890
9.8997
232
1.778
54.69
3.69
7.16
34.89
1.496
27.01.2021
22121
trål
58.1251
9.8772
330
1.997
54.03
3.75
7.30
35.14
12.268
27.01.2021
22122
trål
58.0088
9.6008
266
1.726
54.75
3.69
7.39
35.15
1.234
28.01.2021
22123
trål
57.9024
9.4433
143
1.854
54.25
3.81
7.16
34.74
0.100
28.01.2021
22124
trål
57.9745
9.5493
205
1.635
53.13
3.75
7.52
35.01
0.456
28.01.2021
22125
trål
57.9419
9.3115
258
1.604
54.63
3.69
7.39
35.12
1.197
28.01.2021
22126
trål
57.9480
9.2914
287
1.636
54.91
3.75
7.49
35.15
33.949
28.01.2021
22127
trål
57.9274
9.0013
491
1.640
53.22
3.88
7.33
35.15
0.055
28.01.2021
22128
trål
57.9037
9.0722
365
1.506
53.69
3.69
7.45
35.16
11.514
28.01.2021
22129
trål
57.8670
9.1192
219
1.458
51.06
4.00
7.59
35.13
4.931
28.01.2021
22130
trål
57.8161
9.0318
175
1.464
50.88
3.78
7.02
34.87
0.117
28.01.2021
22131
trål
57.7550
8.9661
133
1.673
51.88
3.88
6.99
34.81
0.044
28.01.2021
22132
trål
57.6502
8.5333
167
1.691
52.19
4.06
7.27
34.99
0.075
28.01.2021
22133
trål
57.7260
8.4417
290
1.463
54.63
3.69
7.39
35.15
20.506
29.01.2021
22134
Fladen
58.1345
1.3077
128
1.742
53.38
3.81
8.15
35.10
0.018
30.01.2021
22135
Fladen
58.0489
0.8007
151
1.678
53.28
3.75
8.18
35.08
18.666
30.01.2021
22136
Fladen
58.2283
0.6086
151
1.786
55.25
3.50
8.04
35.11
191.585
30.01.2021
22137
Fladen
58.2731
0.3841
145
1.111
54.13
3.63
8.04
35.12
141.134
30.01.2021
22138
Fladen
58.6131
0.4835
139
1.327
53.44
3.78
7.95
35.12
0.497
30.01.2021
22139
Fladen
58.6936
0.2075
150
1.741
53.44
4.38
7.98
35.14
0.755
30.01.2021
22140
Fladen
58.8463
0.1347
128
1.746
53.38
3.88
8.03
35.18
0.225
30.01.2021
22141
Fladen
58.8748
0.5250
149
1.886
53.41
3.81
7.89
35.13
26.686
Tabell 10.1: Stasjonsdata for alle trålstasjonene i 2021, med informasjon om dato, serienummer, type stasjon, lengde- og breddegrad og dyp for startposisjon,, distanse trålt (nm), dørspredning (m), trålhøyde (m), bunntemperatur (°C), salinitet ved bunn (‰) og fangstrate av dypvannsreke (kg/nm trålt).
10.3 - Vedlegg 3. Girrapport
Girrapport for bunntrålstasjon 26.
Figur 10.1: Scanmar-data fra trålstasjon 26: dørdyp (m), dørspredning (m), trålåpning (m), tråløye klaring (m), trålfart (m/s) and vingespredning (m) (ikke logget for dette halet). Skraverte felt viser tidligere tillatte intervall for sjøtestingshal for dørspredning (48–52 m), trålåpning (3,5–4,2 m) og trålfart (1,4–1,6 m/s).
10.4 - Vedlegg 4. Oversikt over arter og taxa
Norsk navn
Engelsk navn
Latinsk navn
Vekt
Antall
Frekvens
Øyepål
Norway pout
Trisopterus esmarkii
2702.7
200 705
0.99
Dypvannsreke
Northern shrimp
Pandalus borealis
951.0
289 647
0.96
Svarthå
Velvet belly
Etmopterus spinax
632.8
3 920
0.92
Glassreker
Glass shrimps
Pasiphaea spp
122.3
0.88
Gapeflyndre
Long rough dab
Hippoglossoides platessoides
74.1
2 605
0.87
Laksesild
Pearlside
Maurolicus muelleri
25.5
12 345
0.83
Mudderreker
Pontophilus spp
258.9
1
0.79
Havmus
Rabbit fish
Chimarea monstrosa
573.4
1 286
0.75
Kolmule
Blue whiting
Micromesistius poutassou
6285.0
149 805
0.75
Atlantopandalus propinqvus
275.6
0.69
Vassild
Greater argentine
Argentina silus
907.7
6 311
0.69
Hvitting
Whiting
Merlangius merlangus
794.9
4 644
0.66
Lysing
Hake
Merluccius merluccius
165.4
297
0.65
Sei
Saithe
Pollachius virens
676.3
410
0.61
Smørflyndre
Witch
Glyptocephalus cynoglossus
119.2
1 561
0.60
Makrell
Mackerel
Scomber scombrus
92.6
1 595
0.58
Sild
Herring
Clupea harengus
755.8
13 035
0.58
Torsk
Cod
Gadus morhua
187.4
340
0.57
Hyse
Haddock
Melanogrammus aeglefinus
918.4
5 911
0.50
Ansjos
anchovy
Engraulis encrasicolus
7.9
430
0.44
Sølvtorsk
Silvery pout
Gadiculus argenteus
11.1
628
0.43
Firetrådet tangbrosme
Fourbeard rockling
Enchelyopus cimbrius
11.8
123
0.39
Sypike
Poor-cod
Trisopterus minutus
12.0
300
0.37
Hestmakrell
Horse mackerel
Trachurus trachurus
11.6
250
0.36
Pigghå
Spiny dogfish
Squalus acanthias
78.4
110
0.34
Glassmaneter
Moon jelly
Aurelia spp
26.7
0.33
Kloskate
Thorny skate
Amblyraja radiata
32.4
74
0.33
Sjøkreps
Norway lobster
Nephrops norvegicus
7.6
135
0.30
Dichelopandalus bonnieri
3.8
0.29
Blåkjeft
Blue-mouth redfish
Helicolenus dactylopterus
15.7
134
0.28
Brisling
Sprat
Sprattus sprattus
5.3
452
0.27
Blomsterreke
Pink shrimp
Pandalus montagui
10.3
0.27
Rødspette
European plaice
Pleuronectes platessa
15.2
127
0.23
Slimål
Hagfish
Myxine glutinosa
1.3
61
0.23
Maneter
Medusae
Hydroidolina
6.2
0.20
Sørlig ålebrosme
Sars' wolf eel
Lycenchelys sarsii
0.3
119
0.19
Lange
Ling
Molva molva
46.8
27
0.19
Sandflyndre
Dab
Limanda limanda
2.4
43
0.18
Lusuer
Norway redfish
Sebastes viviparus
44.3
104
0.17
Hågjel
Blackmouthed dogfish
Galeus melastomus
16.0
51
0.14
Knurr
Gurnard
Eutrigla gurnardus
1.6
29
0.14
Skjellbrosme
Greater forkbeard
Phycis blennoides
12.4
22
0.14
Rødpølse
Sea cucumber
Parastichopus tremulus
2.3
20
0.13
Vanlig ålebrosme
Vahl's eelpout
Lycodes gracilis
1.0
64
0.13
Breiflabb
Anglerfish
Lophius piscatorius
73.3
15
0.12
Lomre
Lemon sole
Microstomus kitt
4.5
48
0.12
Lysprikkfisker
Myctophiformes
0.2
21
0.12
Mulle
Red mullet
Mullus surmuletus
2.3
17
0.11
Spirontocaris spp.
0.1
0.10
Krill
Euphausiacea
1.5
0.09
Hvitskate
Sailray
Dipturus linteus
85.4
13
0.08
Rognkjeks
Lumpsucker
Cyclopterus lumpus
20.3
9
0.08
Skolest
Roundnose grenadier
Coryphaenoides rupestris
129.6
364
0.08
Kutlingfamilien
Gobies
Gobiidae
0.0
19
0.07
Blålange
Blue ling
Molva dypterygia
15.2
10
0.06
Lyr
Pollack
Pollachius pollachius
14.2
10
0.06
Flekket fløyfisk
Spotted dragonet
Callionymus maculatus
0.1
9
0.04
Kveite
Atlantic halibut
Hippoglossus hippoglossus
77.6
4
0.04
Stor lysprikkfisk
Lancet fish
Notoscopelus kroyeri
0.2
8
0.04
Mudderkutling
Norway goby
Pomatoschistus norvegicus
0.0
8
0.03
Rundskate
Round ray
Rajella fyllae
0.7
5
0.03
Småsil
Lesser sand eel
Ammodytes tobianus
0.0
9
0.03
Småvar
Norwegian topknot
Phrynorhombus norvegicus
0.0
5
0.03
Spisskate
Longnosed skate
Dipturus oxyrinchus
18.0
4
0.03
Gråsteinbit
Atlantic catfish
Anarhichas lupus
0.6
7
0.02
Havniøye
Sea lamprey
Petromyzon marinus
0.1
2
0.02
Nordlig lysprikkfisk
Glacier lanternfish
Benthosema glaciale
2.1
524
0.02
Piggskate
Thornback ray
Raja clavata
14.3
3
0.02
Sardin
Sardine
Sardina pilchardus
0.2
2
0.02
Brennmanet
Lion's mane
Cyanea capillata
0.4
0.01
Brosme
Tusk
Brosme brosme
3.9
1
0.01
Fjesing
Greater weever
Trachinus draco
0.1
1
0.01
Glassvar
Megrim
Lepidorhombus whiffiagonis
0.3
1
0.01
Krokulke
Hookhorn sculpin
Artediellus atlanticus
0.0
3
0.01
Laksetobisfamilien
Barracudinas
Paralepididae
0.0
1
0.01
Panserulke
Pogge
Agonus cataphractus
0.0
1
0.01
Perifylla
Periphylla periphylla
0.4
0.01
Vanlig ulke
Shorthorn sculpin
Myoxocephalus scorpius
0.1
1
0.01
Tabell 10.2: Oversikt over alle artene og artsgruppene som ble tatt i trålen, med norsk, engelsk og latinsk navn, samt total vekt, totalt antall fanget og andelen trålhal som arten forekom i.
10.5 - Vedlegg 5. Bestillinger fra andre interne og eksterne forskere i 2021
ArtSpecies
DataData
PrøverSamples
InstituttInstitute
FormålPurpose
Faste bestillinger
Breiflabb
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter, fiskestang
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Kveite
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Blålange
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter, gonadeprøve fra store hunner, genetikkprøve
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Vassild
Lengde, vekt, kjønn, modning, spesialstadium
Otolitter
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Skolest
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Pigghå
Lengde, vekt, kjønn, spesialstadium
Andre pigg + virvel (aldersprøve), genetikkprøve
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Annen bruskfisk
Data per art varierer fra år til år
Prøver per art varierer fra år til år
Havforskningen
Bestands-rådgivning
Dypvannsreke
Stasjonsdata
5 kg fra hhv. Skagerrak og Norskerenna
Havforskningen
Innhold av miljøgifter
Benthos
Et bilde per trålstasjon av all benthos minus reker
Havforskningen
Utbredelse av sårbare habitater
Bestillinger i 2021
Pigghå
Bilder av pigghå i trålfangsten
WWF
Pigghå
Begge leverlappene fra 2 individer
Havforskningen
Dypvannsreke
Stasjonsdata
25 reker (halvparten store og små) fra utvalgte stasjoner
Havforskningen
Partikkel-påvirkning
Fisk
30 fisk per art, fordelt ut over surveyområdet
Havforskningen
Referanse-materiale for bestemmelse av otolitter i selmager
Skolest, svarthå, vassild, sei, hyse, kolmule
Stasjonsdata
Mageprøver (5 per hal, lengdeintervall 15-50 cm)
SLU, Sverige
Inputdata til rekepredator-modell
Tabell 10.3: Bestillinger fra andre interne og eksterne forskere i 2021, med oversikt over art, type data og/eller prøver samlet inn, institutt/organisasjon og formål.
10.6 - Vedlegg 6. Instruks for innsamling av bruskfiskprøver i 2021
