Gå til hovedinnhold

Målinger av torskeeggenes flyteevne og konsekvenser for populasjonsstrukturen


bilde 1
Torskeegg noen dager før klekking. Eggene er ca 1,4 mm i diameter, og inni eggene er larvene kveilet rundt plommesekken.

Ny doktorgrad:  Kyung-Mi Jung disputerer 2.november 2012 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Theoretical and experimental studies of Atlantic cod (Gadus morhua L.) egg buoyancy within a metapopulation framework”.  Kyung-Mi Jung har studert fysiske og biologiske egenskaper som påvirker torskeeggenes flyteevne for å forstå populasjonsstrukturen. Resultatene viser at eggenes egenvekt forandrer seg i løpet av utviklingen, mens gjennomsnittlig egenvekt er relativt konstant mellom delpopulasjoner. Torskeegg har en tendens til å bli værende i den fjorden de er gytt, noe som kan bidra til utvikling av separate fjord populasjoner.

Utgangspunktet for doktorgraden var å lære mer om hvordan torskeegg fordeler seg langs norskekysten og hvordan dette påvirker populasjonsstrukturen hos kysttorsk. For å undersøke vertikal og horisontal fordeling av torskeegg er det viktig å ha kunnskap om eggens egenvekt, som igjen bestemmer eggenes fordeling i vannsøylen. Målingene viser at eggenes egenvekt varierer på en helt bestemt måte fram mot klekking, de er tyngst etter 4 dager og lettest etter 10 dager, uavhengig av hvilket sted eggene kommer fra eller hvilken delpopulasjon de tilhører. Det er grunn til å tro at denne variasjonen i egenvekt gjennom eggstadiet som er funnet for torsk er et allmenngyldig trekk for marine fiskeegg, og skyldes endringer i osmoreguleringen gjennom embryoets utvikling. Videre er det kvantifisert i detalj hvordan ulike komponenter i egget bestemmer eggets flyteevne.

Til forskjell fra tidligere målinger vises det her at det er ingen vesentlige forskjeller i torskeeggenes egenvekt mellom ulike lokale populasjoner langs norskekysten. Forskjellene i eggenes egenvekt fra enkeltindivider er faktisk mye større enn tilsvarende forskjeller mellom populasjoner. Dette betyr at egg fra ulike torskepopulasjoner vil ha lignende vertikalfordeling under like miljømessige forhold.

De observerte verdiene av torskeeggenes flyteevne ble brukt i en modell som beregner hvordan eggene spres med havstrømmene. Modellen viser at gyting inne i fjordene bidrar til at eggene blir værende i fjorden, mens gyting på kysten sprer eggene over et større kystnært område. Det er kjent at fjordtorsk ikke vandrer langt bort fra sitt eget gyteområde, derfor kan dette bidra til utvikling av separate delpopulasjoner.

Personalia:

Kyung-Mi Jung
Kyung-Mi Jung ble født i 1978 i Sør-Korea. Hun tok bachelorgrad og mastergrad ved Pukyong National University i Sør-Korea i perioden 1997 til 2002. Hun har vært stipendiat ved Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet siden 2008. Kontaktinformasjon:  Tlf: 47 68 17 97, Epost: kyungmi.jung@bio.uib.no

 

 

Tid og sted for disputas:

02.11.2012, 10:15. Stort auditorium, Datablokken, Høyteknologisenteret

Prøveforelesning over oppgitt emne:  ”Natal homing behavior in marine teleosts” ble avholdt 16.10.2012