Nyheter

Etter fleire år med rekordlåge kvoteråd, anbefaler havforskarane ein svak oppgang i torskerådet for 2027.

Forskerne anbefaler også å innføre minstemål slik at fisken rekker å gyte før den kan fanges.

Forskerne så bra med ung kolmule og ung nvg-sild.

Forskerne tror den betongaktige bergarten kan brukes til mye: Som arkiv over kystforurensning, buffer mot klimaendringer – og kanskje nøkkel til mer klimavennlige byggematerialer?

Nils Gunnar Kvamstø tar et skråblikk på laguttaket i Fotball-VM: Her er havlandslaget.

I tvil om du har fått en villaks, oppdrettslaks eller sjøørret? Frykt ikke.

Gode fangstar av villfisk gir forskarane eit godt vurderingsgrunnlag.

Fjordterskler påvirker laksesild og lysprikkfisk helt ulikt. 

Resultata avslører korleis produktiviteten til laks i elv blir påverka av rømt oppdrettslaks over tid.

Unntaket var i elver i Troms, noe som trolig skyldes en større rømming av stor laks tidligere på året.

Kronikk i Aftenposten, 30.05.2026: Tenk om verdens ledere kunne fulgt hoppekrepsens eksempel!

For første gang på lenge er det ikke nullråd for vanlig uer. Kvoterådene går ned for kysttorsk i nord og nordøstarktisk sei.

Rådet for 2027 er en økning på 10 prosent fra kvoterådet for 2026.

Det viser siste utgåve av FN sin Verdshavsrapport. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES anbefaler en kvote på maksimalt 4612 tonn for dypvannsreker i Norskerenna og Skagerrak. 

Kjempehaien svømte 9 000 kilometer på åtte måneder.

Ett funn var litt uventet.

Resultatene fra fjorårets overvåking viser at det trolig er lite virus- og bakteriesmitte i villfisk i sjø.

Dei er blant verdas mest produktive økosystem, men over heile Europa går sjøgrasenger tapt.

Den vesle krabaten kan mellom anna læra av sine feil. 

Kronikk i Fiskeribladet, 27.05.26: Vi ser et tydelig behov for å oppklare noen misforståelser.

På toktet i 2024 observerte forskarane for første gong uflekka storsil som gytte i norske farvatn. 

Blåskjell og grønnsekkedyr kan gi mer kortreist og bærekraftig fôr og mat. Nå har forskerne oppsummert hvilke effekter dyrking av disse artene kan ha på miljøet.

– Denne kunnskapen må med når nye vannkraftprosjekter blir vurdert, mener forsker.

I år er den harmlause algen som fargar fjordane turkise ekstra tidleg ute. 

Det er fremdeles kritisk lite tobis. 

HI støtter krav om fluktåpninger i teiner for sjøkreps, men advarer mot å låse seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert.

Resultata kan hjelpe næringa å redusere luseproblemet.

Forskerne har funnet genene som gjorde at silda i Østersjøen tilpasset seg vann som nesten er ferskvann.

Én luseart dominerer på villaksen – og det er den «vanlige» lakselusa.