Nyheter

Dyreartar på havbotnen kan bli utrydda raskare enn vi rekk å oppdage dei. Det er ein av konklusjonane i FN si andre verdshavsvurdering, der fleire HI-forskarar har bidratt.

I en innledende studie har forskere ved Havforskningsinstituttet undersøkt om tungmetallene kobber, sink og kadmium kan bidra til utvikling av antibiotikaresistens hos bakterier i miljøet rundt oppdrettsanlegg.

Bergen kommune har lagt sin arealstrategi for den nye bydelen på høring. Havforskningsinstituttet presenterte sine visjoner på et innspillsmøte om tomtevalg.

Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.

I tusenvis av år har sjømenn fryktet farlige monstre på havet. Bli med inn i sjømonstrenes farlige farvann.

Handelens miljøfond gir 22 millioner for å utvide arbeidet med tapte fiskeredskaper til Oslofjorden. 

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

Driften av sjømålingsfartøyet «Hydrograf» og målebåtene «Lomvi» og «Havelle» overføres til Havforskningsinstituttet (HI) fra nyttår. 16 ansatte i besetningen får ny arbeidsgiver.

HI-forskere peker på at det er stor kunnskapsmangel om økosystemene i havområdene som regjeringen vil åpne opp for mineralutvinning. Dette gjelder både i vannmassene, og spesielt i de dypere bunnområdene.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Svært mange har lese NRK-saka «blålys for havet» i helga. Storparten av faktaboksar og lenker i saka viser til Havforskingsinstituttet. 

Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.

I to uker har «Johan Hjort» gått parallelle kurslinjer rundt Lofoten for å kartlegge årets innsig av skrei som kommer fra Barentshavet for å gyte. 

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer og tre områder langs norskekysten. Da kartlegger vi sjøbunnen helt inn til fjæresteinene.

I vår nye serie «Fiskeredskaper for landkrabber» lærer du hvordan fisken du spiser til middag, ble fisket opp fra havet - og hvordan forskerne jobber for at fisket skal bli mest mulig bærekraftig. 

Det kan hjelpe både fiskerne og fiskebestanden.

En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet (HI). Rapporten gir HI gode skussmål, og nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

I vår nye serie «Fiskeredskaper for landkrabber» lærer du hvordan fisken du spiser til middag, ble fisket opp fra havet - og hvordan forskerne jobber for at fisket skal bli mest mulig bærekraftig.

…og derfor er det en utfordring også for landbasert fiskeoppdrett.

Tidligere har forskere bare klart å følge blåskjell i fire–fem dager. Men nå har de fått til det utenkelige: De har fulgt blåskjellene gjennom et helt år.

Havet inneholder antibiotikaresistente bakterier som endrer seg hele tiden. Resistens-genene deres kan i verste fall ende opp på sykehus i fremtiden.

Et forsøk viste at plantevernmidler i fôret påvirket laksens lever. Det kan både gi laksen dårligere helse, og føre til at den får mindre av de gode marine fettsyrene i fileten.

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Havforskarane har for første gong dokumentert ei sone med levande organismar i djupet under den tjukke polisen. Sona strekk seg over store delar av Polhavet. 

Havforskerne målte gytebestanden av norsk vårgytende sild på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar.

Dermed kan "G.O. Sars" rigge seg for nye tokt med straum frå land.

Når skreien kommer inn til kysten i Nord-Norge for å gyte, drar havforskerne ut for å måle bestanden. Lofoten og Vesterålen er skreiens viktigste gyteområder. Når skreitoktet med forskningsfartøyet «Johan Hjort» kommer dit i påsken, sender vi direkte fra toktet. 

Nysgjerrige forskere ville vite hva HIs egen jubileumsburger inneholdt. De kan fortelle at testeksemplaret var rikt på flere viktige næringsstoffer som jod og omega-3.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.