Nyheter

Då forskar Terje Van der Meeren skulle undersøkje kor mykje fiskeegg der var i Repparfjorden i Finnmark, var det mikroplast i om lag 25 % av prøvene han drog opp frå fjorden.

Havforskarar plasserte svampane i kar og simulerte eit oljeutslepp a la Deepwater Horizon. Det skal gi betre risikovurderingar for oljeboring i sårbare område.

Hvor mye vann er det i havet? Og hvor finner vi klodens eldste vann? Havekspert Svein Sundby har svarene.

Nye resultater fra Altafjorden viser at selv om alle oppdrettsanleggene holder seg innenfor den lovbestemte grensen på hvor mange lakselus per fisk de kan ha i anlegget, kan utslippene bli så store at vill laksefisk skades.

Blåskjell smaker ekstra godt i sol og på sene sommerkvelder. Men det er nå på våren og om høsten at skjellene er på sitt beste.

Hvor mye prikker laksen har, brukes for å sortere rømt laks fra villaks. Nå har forskerne funnet ut hvorfor rømt oppdrettslaks har langt flere prikker enn villaks.

Jod-forskarar frå 27 europeiske land krev strakstiltak mot jodmangel hos barn i Europa. Halvparten av alle nyfødde står i fare for redusert utvikling av hjernen, og no går ekspertane saman og signerer eit opprop med krav om tiltak.

Regjeringen gir Statsbygg oppdraget med å søke etter mulige tomter til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets nybygg i Bergen.

Ikkje ein gong lut tar knekken på desse hardhausane. Tvert imot ser luten ut til å ha draget på dei alkalifile bakteriane.

Vi driv ei omfattande kartlegging av norsk fritidsfiske. Denne veka intervjuar vi fritidsfiskarar vi treff i eit utval fiskeområde i Troms og i Oslofjorden. I mai står også Hordaland for tur.

– For å finne gode friområder for torsken, vil vi vite hvordan du bruker Oslofjorden. Vis oss på kartet her!

Kronikk i Aftenposten 12.04: Ethoxyquin er påbudt i fiskefôr for å hindre at fôret selvantenner. Men hva vet vi om helseeffektene av dette omdiskuterte tilsettingsstoffet? 

Morgenbladet skriver i dag om påståtte dobbeltroller i forskningen rundt oppdrettslaks. En del av Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag er å skaffe kunnskap om trygg sjømat. – Det gjør at mange av forskerne våre, på lik linje med forskere fra universiteter og andre forskningsinstitusjoner, har en faglig kompetanse som gjør dem interessante og aktuelle for ulike vitenskapelige komiteer, sier forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

Voldgiftssaken mellom Havforskningsinstituttet og Fincantieri handler om uenighet rundt byggingen av det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon».

Et not-tak på noen meters dyp i de såkalte snorkelmerdene begrenser lakselusens tilgang til oppdrettslaks. Foreløpige resultater er svært lovende, og viser at antall fastsittende lus har blitt redusert med 80 prosent i snorkelmerdene sammenlignet med i vanlige merder. Dette har ført til behov for kun halvparten så mange lusebehandlinger i snorkelmerdene.

F/F Johan Hjort har gjennomført det årlige skreitoktet som dekker gyteinnsiget av torsk til Vesterålen og Lofoten i perioden 22. mars til 8. april. Toktet viser en tydelig nedgang i forhold til fjorårets dekning og dette er tydeligst på Røstbanken.

Krabbepostei, fylte krabbeskjel og andre blandingsprodukt av krabbe har mykje av tungmetallet kadmium i seg. Det viser analysar av ulike krabbeprodukt som ein finn i daglegvarehandelen.

Så mange ønsket å få sommerjobb på HI at annonsen måtte bli tatt ned.  Elise (24) er blant de heldige utvalgte - men før hun kan begynne, må hun stå på eksamen i lusetelling.  

Ved anlegget vårt på Matre ble det Skjærtorsdag ettermiddag observert en ca. 40 cm lang flenge i not på ca. 22 meters dyp. Tiltak ble umiddelbart iverksatt ved å sette ut gjenfangstgarn og bestille dykker for å reparere skaden.

Det formelle eierskiftet for Norges nye polare stolthet «Kronprins Haakon» ble gjennomført 27. mars. Dermed er forskningsfartøyet i norske hender.

Bildesak: Mellom fjøresteinane ligg sniglar, tare og anna snadder som stort sett er urørt av menneskehender. HI-forskaren Arne Duinker har gjort det til sitt livsprosjekt å lære opp nordmenn til å nytte maten vi finn i fjøra.

For første gang har forskere undersøkt forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i skjell langs Norskekysten. 33 prosent av bakteriene i skjellene var multiresistente.

Årets gytetokt på NVG-sild ble gjennomført med et helt nytt sikksakk-design i et stort dekningsområde uten avbrudd og med høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Det ble estimert en biomasseindeks på samme nivå som i 2017. Ut fra resultatene fra toktet antas det at at tilsiget av nye rekrutter kan bremse den nedadgående trenden i bestanden noe, men ikke snu den.

Lakselusa formerer seg tregere når det er kaldt. Årets frosne vinter og kjølige vår minsker risikoen for lusesmitte. 
 

Fire års pause før ny taretråling er ikkje nok for tareskogen i Nordland. Det viktige plante- og dyrelivet i tareskogen rekk ikkje å etablere seg i løpet av den vanlege pausen mellom kvar hausting. Tareskogen er truleg eit viktig oppvekst- og næringsområde for mange fiskeartar. 

Bortsett fra i brunmat av krabbe er det ikke funnet forhøyede nivåer av kvikksølv i sjømatprøver tatt ved ubåtvraket U-864 vest av Fedje.  

Laks som rømmer fra oppdrettsanlegg er et kjent problem. Ny forskning viser at også leppefisk kan rømme og spre gener hos «lokalbefolkningen».

Det lurte fem år gamle Mons på. – Du har 1000 blåhvaler som kanskje av og til er innom farvannene våre, forklarer HI-forsker.

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene – og hvordan naturen prøver å motstå forandringer og eventuelt rydde opp etter at det har skjedd.

Hva gjør fiskerne når de kun kan ta en viss mengde lodde og stimen er kjempestor?