Nyheter

Havforskningsinstituttet har gått gjennom 182 Our Ocean-forpliktelser gitt de siste fem årene. Innsatsen viser i hovedsak igjen i form av økt oppmerksomhet og finansiering. Den direkte effekten på bærekraftige fiskerier og forvaltning er ikke like synlig.  

Leppefisken berggylte bør ikke fiskes når den blir over 28 cm. – Et slikt maksmål vil bidra til å opprettholde rekrutteringspotensialet i bestanden, sier forsker Anne Berit Skiftesvik.

Før la forskarane toktdata inn i uoversiktlege rekneark. No får dei hjelp av StoX – ei gratis og open programvare, utvikla ved HI, som no er dokumentert i eit internasjonalt forskingstidsskrift.

Vanskeleg å fange, kan overopphete, toler ikkje sjø – det er berre nokre av utfordringane med å fiske verdas største tunfisk.

Etter at bunnprøver fra Barentshavet og Norskehavet har blitt undersøkt for enda en type miljøgift, er det klart at også stoffgruppen dekloraner finnes på bunnen i disse havområdene. Alle funnene viser lave konsentrasjoner.

– Russernes funn i de arktiske sokkelhavene er interessante – og en tanke overraskende, sier programleder Maria Fossheim. Hun sier funnene bekrefter trendene som havforskerne har sett i Barentshavet.

Vann på mellom 28 og 34 grader kan oppleves som smertefullt og gi risiko for skader hos fisk. Dette kommer fram i to nye forskningsartikler hvor laks er eksponert for vanntemperaturer som benyttes i termisk behandling mot lakselus.

Når sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank lanser er den nye 1000-lappen 14. november, skjer det i havbyen Bergen og i samarbeid med Havforskningsinstituttet. 

Fann auka nivå av kvikksølv i krabben. – Ikkje berre frå ubåten, forklarar forskar.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad seier bestanden ligg langt under grensa for å tilrå kvote.

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd. I morgon kjem rådet for loddekvota i 2020.

Ved hjelp av satellittbilder og vindmodeller har havforskere nå oppdaget at vind kan forskyve algenes årlige våroppblomstring med en hel måned.

Havforskningsinstituttet har analysert innholdet av uønskede stoffer i 10 forskjellige marine oljer som brukes i kosttilskudd. Ingen av dem oversteg grenseverdiene i Norge og EU, viser ny rapport.

Havforskningsinstituttet har flere faglige innvendinger mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

Regjeringa foreslår at Havforskningsinstituttet (HI) får 10 millioner kroner til å styrke overvåkinga av algeoppblomstringer. HI arbeider for tida med prosjektbeskrivelsen.

Norske og russiske havforskere er fornøyd med toktdekninga i år. I fjor svikta vinsjene om bord på russernes fartøy. Dermed ble ikke den sørøstlige delen av Barentshavet kartlagt.

– Vi veit ikkje kor stor del det er av hummarbestanden, men vi veit at bestanden er historisk låg, seier havforskar.

Norske og russiske havforskere har registrert lite lodde i Barentshavet i år. Samtidig er det gode torske- og hyseregistreringer.

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule.

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

Hummerfisket er offisielt i gang og vi sender direkte fra dypet i hele 13 dager.

Krabbeforskerne ved Havforskningsinstituttet ønsker nye verktøy. I høst ble en videoslede utprøvd for første gang under et krabbetokt.

– I 2018 rømte det mer oppdrettslaks enn i 2017. Derfor er det både litt overraskende men også positivt at andelen rømt oppdrettsfisk i elvene var omtrent på samme nivå disse to årene.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Hvordan blir levende organismer påvirket av de varme kildene dypt nede i havet mellom kontinentalplatene? Det skal HI-forsker Tina Kutti til Polhavet for å undersøke.

I dag lanserer klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. HI-forskar Geir Ottersen, ein av hovudforfattarane bak rapporten, er bekymra for utviklinga i Nordområda.

Polartorsken, den arktiske fetteren til torsken, er ein nøkkelart i det nordlege Barentshavet. Derfor kan det rokka ved heile økosystemet når gyteområda til polartorsken krympar på grunn av minkande isdekke.

Den betydelige nordlige forflytningen av de sørlige fiskesamfunnene holder stand. Så mange som 25 nye arter kan komme inn i Barentshavet på grunn av klimaendringene.