Prosjekter

I prosjektet MOVE jobber forskere og studenter sammen med forvaltere og fiskere for å forstå hvordan store rovfisk bruker kystøkosystemene, og hva som skal til for å gi disse artene en effektiv beskyttelse.

PELAGIC – Plankton size and planktivore competition along the Norwegian coast and fjords: ecological implications of warmer and darker waters.

Prosjektet GEcoKelp, som fokuserer på norske tareskoger, har som mål å forstå effektene av flere stressfaktorer, inkludert klimaendringer og menneskelige aktiviteter på tareskoger fra genom- til økosystemnivå.

Prosjektet NORSE setter søkelyset på ålegressenger, som er viktige kystøkosystemer truet av intensiv menneskelig aktivitet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har tatt initiativ for å styrke kunnskapen om morfologiske kjennetegn for å skille mellom rømt oppdrettslaks og vill laksefisk. Betydelig variasjon i laksens morfologi skaper utfordringer for å utvikle pålitelige og omforente kriterier for manuell identifikasjon.

Skagerrak og Kattegat – to hjørner av våre hav som er sterkt påvirket av menneskelige aktiviteter etter flere hundre års bruk. Hvordan er disse områdene påvirket av tapet av store rovfisk som torsken, kveita og haiene som pleide å ferdes i våre fjorder og kystområder? Hvordan har økosystemet blitt påvirket når de som pleide å kontrollere det fra toppen, i stor grad har blitt borte? Og hva skjer når de får muligheten til å vende tilbake?

Spredning og utbrudd av ulike sykdommer og parasitter begrenser akvakulturproduksjon, reduserer dyrevelferden og har økonomiske konsekvenser. Ved å kombinere kunnskap om sirkulasjon og biologi skal vi i prosjektet OptiLok beregne vannkontakt og vurdere potensialet for sykdomsspredning mellom alle oppdrettslokaliteter i Norge.

Klimaendringar og effektar på miljøgifter i sjømat frå Arktis ( Climate change and impact on critical contaminants and lipids in Arctic Seafood). 

FNs tiårs mest presserende behov er å finne vitenskapelig baserte forvaltningsløsninger på eksisterende og fremtidige utfordringer som havet, og dermed menneskeheten, står overfor. Innsamlingen av globale havdata må derfor styrkes. 

25 partnarar frå europeisk forsking og industri går saman om å dyrke tare og blåskjel i tre pilotanlegg i Europa: To eksisterande vindparkar til havs og eit oppdrettsanlegg for regnbogeaure.

Computer vision to expand monitoring and accelerate assessment of coastal fish (CoastVision)

Havforskingsinstituttet har som mål å samle og gjere tilgjengeleg informasjon om planteplankton frå instituttet sin overvakingsaktivitet og andre overvakingsprogram. Vi overvaker planteplanktonmengde og -samansetting i havområda rundt Noreg og langs kysten i utvalte prøvetakingspunkt.

CRIMAC vil forbetre og automatisere tolkinga av bilde frå moderne breidbandsakustikk på forskingsfartøy og fiskebåtar. Det ved hjelp av tokt og feltforsking, kunstig intelligens, dronar og annan teknologi.

Vi kartlegg havbotnen langs norskekysten heilt inn til fjæresteinane, der folk lever, jobbar og bor.

LoVeOcean er et nasjonalt infrastrukturprosjekt lokalisert utenfor Lofoten-Vesterålen. Observatoriet vil gi data til operasjonelle oseanografiske og meteorologiske modeller, bedre havvarsel, bedre beregning av partikler og lakselusspredning og bedre forståelsen av økosystemet utenfor Lofoten.

Et åpent nettverk med fem Copernicus Relays på lokalt, regionalt, klynge- og nasjonalt nivå.

Med økt kunnskap om de marine ressursene langs kysten (blant annet gjennom marin naturtypekartlegging) åpner det seg også muligheter for en kunnskapsbasert forvaltning av de lokale ressursene.

Fiskerifaglig forum for utviklingssamarbeid er et uformelt forum for samarbeid mellom norske institusjoner som er involvert eller har interesser i fiskerisektorens bistand til utviklingsland. 

WGIBAR conducts and develops integrated ecosystem assessments for the Barents Sea as part of the Ecosystem Approach to Fisheries Management.

MAREANO kartlegg dybde, botnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forureining i sedimenta i norske kyst- og havområde. Havforskingsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjer utøvande gruppe i MAREANO, og gjennomfører den daglege drifta.

NorArgo2 er et observasjonssystem for nordiske havområder og består av oseanografiske batteridrevne bøyer, Argo-bøyer. Disse havbøyene samler inn ulike data, bl.a. temperatur, saltinnhold, oksygennivå, næringsinnhold og pH.

Ny nasjonal infrastruktur for marine data som skal levere sømløs tilgang til dokumenterte marine datasett over viktige havområder for Norge til den marine forskningsverdenen

"Livet i fjæra" – et landsdekkende samarbeidsprosjekt mellom skole og forskning.

StoX er ein programvare utvikla på Havforskingsinstituttet for estimering av biomasse frå trål- og akustikktokt.