Havforskningsinstituttets ulike tokt

  • HI-033008.jpg

    Storm vest av Irland.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-040571.jpg

    Tråling på makrell-økosystemtoktet med "Kings Bay" i 2018.

    Fotograf: Leif Nøttestad / HI
  • HI-041336.jpg

    Irene Huse, Hilde Elise Heldal, Tatiana Prokhorova og Erlend Langhelle sorterer 0-gruppe fisk fra pelagisk trål.

    Fotograf: Erlend A. Lorentzen / HI
  • HI-040286.jpg

    Knølhval jakter på loddestimer rett øst av Jan Mayen, juli 2018.

    Fotograf: Leif Nøttestad / HI
  • HI-032411.jpg

    Crisp-tokt 2015 med "G.O. Sars".

    Fotograf: Kjartan Mæstad / HI

Bunnfisktokt

  • Vintertoktet dekker bunnfiskbestander i Barentshavet i februar/mars i samarbeid med havforskningsinstituttet PINRO i Russland.
  • Skreitoktet dekker Lofoten/Vesterålen i mars/april og gir et akustisk mål av gytebestanden av barentshavstorsk (nordøstarktisk torsk).
  • Økosystemtoktet dekker fisk, skalldyr og plankton i Barentshavet i september/oktober og blir gjennomført i samarbeid med PINRO.
  • IBTS (International Bottom Trawl Survey): Toktet gjennomføres to ganger i året (januar –februar og juni –juli) i Nordsjøen i samarbeid med landene rundt Nordsjøen. Det fiskes hovedsakelig på bunnfiskarter, sild, makrell og brisling. Toktet er koordinert av det internasjonale havforskningsrådet ICES, som også bruker data til bestandsmodellering og i forvaltning av felles bestander.
  • Kysttoktet gjennomføres i oktober/november i fjorder og på kystbankene mellom Varanger og Stad. Det er hovedsakelig rettet mot kysttorsk, sei og hyse. 
  • Akustisk seitokt: Toktet gjennomføres på sommeren. Målarten er sei i alderen 3–6 år, og resultatet brukes i forvaltningen.

Makrelltokt i norsk økonomisk sone og EU-farvann: Det årlige makrelltoktet i Norskehavet og omliggende havområder i juli er et samarbeid mellom Norge, Færøyene, Island og Grønland for å kartlegge mengde og utbredelse av makrell. Toktet er et viktig bidrag for å kunne beregne størrelsen på makrellbestanden. I tillegg samles det inne ulike typer data: vanntemperatur, saltholdighet og hvor mye dyreplankton det er i de ulike områdene. 

Gytetokt på norsk vårgytende sild (nvg-sild) er en sentral del av overvåkningen på bestanden. 

Kysttokt

•    Kongekrabbetokt – bestandsovervåkning i fjordene mellom Varanger og Porsanger og de ytre områdene fra 26°Ø til grensen mot Russland.
•    Økokysttokt Stad–Varanger for mengdeberegning av sei og kysttorsk (ICES).
•    Kystseltokt – regelmessige tellinger av steinkobbe og havert. Delområder dekkes årlig slik at det oppnås landsdekkende resultater hvert femte år.
•    Overvåkningstokt tare Rogaland–Nordland.
•    Strandnottokt for å undersøke årsklassestyrke av marin yngel på Skagerrakkysten.
•    Vinterfisketokt med garn for å undersøke ressurssituasjonen for kysttorsk (Skagerrak, Vestlandet og Nord-Trøndelag).
•    Hummerreservattokt (effekt av bevaringsområder for hummer).
•    Beskatningsundersøkelser fritidsfiske deriblant effekt av spøkelsesfiske

Tokt i utviklingsland
Forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen gjennomfører tokt i utviklingsland under felles planlegging gjennom FAO og HI. Toktene utføres som økosystemundersøkelser, med hovedvekt på mengdemåling av fisk. Vi arbeider også bilateralt med utvalgte land i Afrika, Mellom-Amerika og i Asia.

Antarktis
Krilltokt: Krill er en nøkkelart i økosystemet, og Norge er den største krillfiskerinasjonen i Antarktis. HIs toktgjennomføring er en del av det norske bidrag til forvaltning gjennom Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR: Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). HI har årlig et tokt ved Sør-Orknøyene i samarbeid med industrien for å forstå mengde-fordeling av både krill og toppredatorer som har krill som hovedmatkilde. Dette er i dag et av tre viktigste fiskerifeltene i Sørishavet. Toktet forlenger tidsserien av bestandsmål på krill i dette viktige fiskeområdet. Kunnskapen om økosystemet i Antarktis er svært begrenset. Fisket skal på ingen måte konkurrere med dyr som lever av krill.

Arktis
Strategisk initiativ Arktis (SI-ARCTIC) skal kartlegge endringer i Polhavet etter hvert som isen trekker seg tilbake. SI-ARCTIC har gjennomført tokt i fire år (2014, 2015, 2016 og 2017). Toktene var fullskala økosystemtokt og brukte den samme metodikken som benyttes under økosystemtoktene i Barentshavet.

Hvaltelletokt: Hvaltellingene har som mål å dekke Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, farvannene ved Svalbard og Grønlandshavet med Jan Mayen i løpet av en seksårsperiode. Hver sommer dekker vi en del av dette området slik at vi ved slutten av en tellesyklus kan beregne totalbestandene av vågehval og andre hvalarter for hele området. Hvalobservatører bemanner to utkikksposter som gjør observasjoner uavhengig av hverandre. Da kan vi seinere sammenligne observasjonene og beregne sannsynligheten for å se hvalen. Vi samler også informasjon om vær og andre forhold som kan påvirke observasjonssannsynligheten. Vi samler også biopsiprøver som brukes til analyser av genetisk bestandsstruktur og fotoidentifikasjon av spesielt knølhval. I de seinere år er det også gjennomført tellinger fra både båt og fly på kysten og i utvalgte fjorder for å skaffe oversikt over nisebestanden.


Finnhval (Balaenoptera physalus). Foto: Kjell-Arne Fagerheim / HI

Seltelling: Med om lag 5 års mellomrom gjennomfører vi seltellinger med bruk av isgående fartøy, helikopter og fly i Øst- og Vesterisen. Målartene er grønlandssel og klappmyss, og det er ungeproduksjonen som telles. Metodikken er basert på fotografering av yngleområdet fra fly. Fotograferingen gjennomføres når flyet flyr i transekter over yngleområdet, og ungeproduksjonen beregnes basert på antall observerte unger på bildene som tas. Informasjon om hunnselenes fruktbarhet samles inn under kommersiell fangst eller under forskningsfangst og brukes til å beregne bestandenes totale størrelse og fangstpotensial. Det arbeides nå med å finne ut om det er mulig å gjennomføre seltellingene på ishavet ubemannede fly.

På norskekysten gjennomføres telling av kystselene havert og steinkobbe. Tellingene gjennomføres på deler av kysten hvert år. For havert teller man ungeproduksjonen basert på visuelle observasjoner under båtbaserte tokt – totalbestand og fangstpotensial beregnes dernest som for ishavsselene. For steinkobben telles totalbestanden i hårfellingsperioden under båtbaserte tokt der tellingene gjennomføres ved hjelp av droner utstyrt med kamera. Tellingen inngår i instituttets overvåking av kystsel, og resultatene danner grunnlag for rådgivning om kvoter og beskatning.


Klappmyss på isen. Foto: Michael Poltermann / HI

Økosystemtoktet i Barentshavet

Dette er Havforskningsinstituttets største enkelttokt. Toktet gjennomføres en gang i året i samarbeid med PINRO, vårt søsterinstitutt i Murmansk.
Les mer på toktets nettsider