Tema: Overvåkning av sjømat

Overvåking av norsk sjømat er viktig for å sikre trygg sjømat for forbrukerne.

Når sjømaten har lave nivåer av uønskede stoffer dokumenteres det. Blir det oppdaget nivåer over grenseverdier, skal myndighetene (Mattilsynet) kunne gjennomføre tiltak slik at sjømaten med de høyeste nivåene ikke blir spist.

Mattilsynet har programmer for overvåking og kontroll av oppdrettsfisk, villfisk, skjell, fiskefôr og importert sjømat, der Havforskningsinstituttet analyserer prøvene og rapporterer til Mattilsynet.

Havforskningsinstituttet gjennomfører også egne programmer for overvåking av miljøgifter i viktige fiskebestander, og vi har spesielle overvåkingsprogrammer, som for eksempel ved vraket av ubåten U-864 ved Fedje, som gjøres hvert år på vegne av Kystverket.   

HI overvåker også mengden parasitter i fisk. Les mer om det under parasitter 

HI overvåker også forekomst av bakterier i skjell. I dette programmet undersøkes det om skjellokaliteter og skjell til konsum har tilfredsstillende hygienisk tilstand (lave nivåer av E. coli) og at det ikke kan påvises Salmonella-bakterier. Les mer om dette under sjømatmikrobiologi

Slik overvåkes villfisken

Offentlig overvåking og kontroll av mat for å sikre forbrukernes helse er regulert gjennom EU og norsk lov. EUs forordning 2017/625 ("Kontrollforordningen") krever at nasjonale myndigheter i EU/EØS-land gjennomfører offentlig kontroll. Tidligere var ikke villfanget sjømat nevnt i kontrollforordningen, men i henhold til reguleringer fra 2022 skal også villfisk være inkludert i kontrollplanene. Fra og med 2024 reiser Mattilsynets inspektører ut på fiskemottakene og tar ut prøver som de sender til HI for analyse.  

Selv om villfanget sjømat ikke var inkludert i EUs regelverk tidligere, har HI lenge drevet med omfattende kartlegging og overvåking av uønskede stoffer i villfisk. I perioden 2006 til 2021 gjennomførte HI en rekke store kartleggingsundersøkelser, såkalte basisundersøkelser, av kommersielt viktige arter som torsk, sild, makrell, sei og hyse. I tillegg er det gjort basisundersøkelser for noen arter som har risiko for overskridelse av grenseverdier, som blåkveite, kveite, brosme, lange, krabbe og breiflabb. I en basisundersøkelse tas det prøver i en størst mulig del av området der arten fiskes. Målet er å undersøke hvordan nivåene av miljøgifter varierer med faktorer som geografi, årstid og alder. Basisundersøkelsene gir oversikt over nivåene av uønskede stoffer i de ulike artene langs norskekysten. 

Resultatene fra basisundersøkelsene har dannet grunnlaget for en oppfølgende overvåking av hver enkelt art. Overvåkingen pågår med prøvetaking i de ulike havområdene hvert år av torsk, brosme og blåkveite og annethvert år av sei og hyse. Prøvetaking av makrell skjer årlig i Skagerrak og Norskehavet og hvert tredje år i Nordsjøen, og prøvetaking av sild utføres hvert tredje år i Nordsjøen og Norskehavet. Noen arter har så liten kommersiell betydning at det ikke blir gjennomført en basisundersøkelse på disse, men prøvetakingen blir i stedet gjort som stikkprøver. Les mer i denne rapporten, som prioriterer arter for en risikobasert overvåkning.

Sjømattryggheten er dog ikke sikret bare ved overvåking av sjømat som fiskes kommersielt. I kyst- og fjordområder er det mange mennesker som fisker lokalt til eget forbruk, og her er det ofte høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn i åpent hav. Fritidsfiskere kan over tid bli utsatt for en større risiko enn den vanlige forbrukeren. HI gjennomfører kartleggingsundersøkelser på oppdrag fra Mattilsynet for å skaffe mer kunnskap om miljøgifter i sjømat som fiskes i fjorder og havneområder med ulik grad av forurensning.

Næringsstoffer 

Havforskningsinstituttet overvåker også sjømatens innhold av næringsstoffer og forsker på effektene de har i kroppen vår. Sjømat inneholder næringsstoffer som for eksempel omega-3, vitamin D, jod og selen. Dette er næringsstoffer som ikke finnes i så mye annen mat. Les mer om næringsstoffer her.

Slik overvåkes oppdrettsfisken

Havforskningsinstituttet analyserer årlig innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk for Mattilsynet. Overvåkningen av oppdrettsfisk er regulert av EUs forordning 2017/625 ("Kontrollforordningen"), som krever at nasjonale myndigheter i EU/EEA gjennomfører offentlig kontroll i hele fôr- og næringskjeden for å sikre etterlevelse av regelverket for mattrygghet og for å beskytte folkehelse og miljø. 

I Norge er disse kravene implementert gjennom Kontrollforskriften, og Mattilsynet utfører offentlig kontroll i henhold til nasjonale, årlige kontrollplaner. Disse planene sikrer at overvåkningen av oppdrettsfisk gjennomføres på en konsekvent og systematisk måte. 

Mattilsynet tar over tusen prøver hvert år som skal være representative for oppdrettsfisken som produseres i hele Norge. Antall prøver er regulert gjennom lovverket. Prøvene blir tatt ut ved både anlegg og slakterier og analysert for ulovlige stoffer, spor av uønskede stoffer som omfatter både rester av aktive stoffer brukt i produksjonen, analyser for overvåking av kjente kontaminanter og analyser for kartlegging av nye kontaminanter.  

En detaljert oversikt over antall, analyser og resultater finnes i den årlige overvåkningsrapporten vi publiserer som nettrapport (Se oversikten nettrapporter - overvåkingsgruppens rapporter) 

Dersom Havforskningsinstituttet finner uønskede stoffer i fisken som ligger over nivåene som EU har satt, blir Mattilsynet varslet. Om nødvendig iverksetter Mattilsynet tiltak, som advarsler og begrensinger. 

Slik overvåkes fiskefôret

Havforskningsinstituttet overvåker årlig fiskefôr på oppdrag for Mattilsynet. Prøver blir tatt fra fôrprodusenter fra fabrikker på ulike steder i landet, og på ulike tidspunkt av året. Fôret og fôringrediensene, både marine og vegetabilske, analyseres for både uønskede stoffer og næringsstoffer. Målet er å få et representativt utvalg av fiskefôr og fôringredienser som blir brukt i norsk fiskefôrproduksjon, og kartlegge potensielle farer knyttet til fiskefôr som kan være en risiko for folkehelse, fiskehelse, fiskens velferd eller som kan føre til skader på miljøet. 

Norge følger fôrlovgivningen i EU. Denne blir jevnlig endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Resultatene av fôrovervåkningen publiseres i en egen, årlig nettrapport. (Se oversikten nettrapporter - overvåkingsgruppens rapporter) 

Hvilke uønskede stoffer vi analyserer 

Vi analyserer for både stoffer som er regulert og lovpålagt og stoffer som kan være interessante å kartlegge. Disse inkluderer tungmetaller, dioksiner, PCB’er, flammehemmere, PFAS, sprøytemidler og mikroplast. Vi utfører også screening for stoffer for å identifisere ukjente forbindelser som kan utgjøre en mulig risiko i sjømat. 

Grenseverdier i sjømaten 

En grenseverdi for et stoff i en matvare angir den maksimale mengden av stoffet som er tillatt i et produkt som skal selges som mat. Disse grenseverdiene kan ikke betraktes som grenser for helseskade, men er laget for å forhindre at produkter med for høye verdier av fremmedstoffer når frem til forbrukeren. Grenseverdier for et uønsket stoff kan være forskjellige fra matvare til matvare. 

Det er EU-kommisjonen som fastsetter reglene for grenseverdier i mat, mens Mattilsynet forvalter reglene i Norge.  

Hvordan fastsettes tolerabelt ukentlig inntak og akseptabelt daglig inntak? 

Vurderinger av tålegrenser gjøres av internasjonale ekspertkomiteer, for eksempel EFSA (European Food Safety Authority) og JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives). 

Fastsettelsen av tolerabelt ukentlig inntak for mennesker gjøres på bakgrunn av befolkningsstudier, eller dyrestudier som er gjort på den mest følsomme arten for det aktuelle stoffet. Når det høyeste nivået av et stoff som ikke gir noen uheldig effekt på forsøksdyr er fastsatt, legges det inn sikkerhetsmarginer før verdien fastsettes for mennesker. Sikkerhetsmarginen tar høyde for at det kan være variasjon fra art til art, og fra individ til individ. 

Tolerabelt ukentlig inntak – TWI 

Tolerabelt ukentlig inntak (TWI) beskriver den mengden stoff en person kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten at man forventer negative helseeffekter. Tolerabelt ukentlig inntak brukes for organiske miljøgifter og tungmetaller, og uttrykkes per kilogram kroppsvekt. Det er etablert TWI for blant annet dioksiner, PFAS og kvikksølv.  

Akseptabelt daglig inntak – ADI 

Akseptabelt daglig inntak (ADI) beskriver den mengden stoff et menneske kan få i seg daglig gjennom livet uten at man forventer negative helseeffekter. ADI brukes for tilsetningsstoffer og pesticider som lovlig kan tilsettes i mat eller som kan brukes i matproduksjonen. Før stoffene kan tas i bruk, må effekten av dem ha vært vurdert og stoffene må være godkjent av myndighetene.