Arter

HI-036405.jpg

Plankton

Plankton deles inn i to hovedgrupper: planteplankton (også kalt plankton, planktonalger og algeplankton) og dyreplankton (også kalt zooplankton).

C:\Users\a22898\Desktop\Bilder\andeskjell Erling Svensen jpeg.jpg

Andeskjell

Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. Dyret lever i Middelhavet, Atlanterhavet og Nordsjøen. Det kan også finnes i Østersjøen, og det er funnet eksemplar på Spitsbergen og Grønland.

HI-030096.jpg

Bløtkoraller

Dette er den mest tallrike gruppen av koraller, men de fleste lever i varmere farvann. Mange vokser på de store tropiske korallrevene innimellom steinkorallene. Her i Norge har vi bare noen få representanter.

HI-013484.jpg

Blåhval

Blåhvalen er verdens største dyr, selv når vi regner med de kjempestore dinosaurene som døde ut for mer enn 60 millioner år siden. De største blåhvalene som ble fanget i Antarktis var inntil 32,6 meter lange og kunne veie inntil 190 tonn.

HI-008578.jpg

Blåkveite

Blåkveita er en flatfisk. Den ligner atlantisk kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn øyesiden. Blåkveita har et aktivt levesett med migrasjoner både vertikalt og horisontalt, men forekommer sjelden i vann varmere enn ca. 4 oC. Den er en langlivet art som kun tåler lav beskatning.

HI-035902.jpg

Blålange

Blålange er utbredt fra Marokko til Island, i Nordsjøen og Skagerrak, og i det sørvestlige Barentshavet. Den er mest tallrik i varme, dype sokkelområder, i kontinentalskråningen og i fjordene.

HI-027969.jpg

Blåskjell

Hos oss er blåskjell utbredt langs hele kysten. De største forekomstene finnes nord til Trondheimsfjorden, i beskyttede områder og i fjordstrøk med påvirkning av brakkvann.

Lophius piscatorius 4.jpg

Breiflabb

Breiflabb i det nordaustlege Atlanterhavet høyrer eigentleg til to nærståande artar. Dei norske fangstane er nesten utelukkande arten Lophius piscatorius (kvit bukhole), medan det berre er ca. 1 av 1000 som høyrer til arten Lophius budegassa (svart bukhole).

HI-017367.jpg

Brennmanet

Brennmaneter er kjente sommergjester i både skjærgården og fjordene. Vi støter på dem når vi skal bade eller vi kan få dem i garnet. I begge tilfeller er det stor fare for at vi kommer i kontakt med brenntrådene der de sviende neslecellene sitter.

HI-008579.jpg

Brisling

Brisling er en stimfisk som lever pelagisk. Den finnes sjelden dypere enn 150 meter. Det er flere bestander av brisling: brisling i Nordsjøen og Skagerrak, og kyst- og fjordbrisling.

HI-008584.jpg

Brosme

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.

HI-040354.jpg

Brugde

Brugden er en haiart som lever i nokså varme havområder. Den finnes både på den sørlige og nordlige halvkule. Brugden vokser langsomt, men kan bli mer enn 13 meter lang og veie opptil 19 tonn! Den er dermed den nest største fiskearten på kloden, etter hvalhaien, som også er en planktonspisende bruskfisk. 

HI-001691.jpg

Finnhval

Finnhvalene finnes i alle verdenshav, og lokale populasjoner finnes til og med i Middelhavet. På den sydlige halvkule blir finnhvalene om lag 26 meter (hunner) og 25 meter (hanner). De blir noe kortere på den nordlige halvkule, og veier fra 60–80 tonn i sør og 40–50 tonn i nord.

HI-027972.jpg

Flatøsters

Flatøstersen finnes i Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av Marokko og nordover langs de europeiske kyster nord til Trøndelag. Den finnes fra like under tidevannssonen og ned til noen få meters dyp.

HI-017880.jpg

Grønlandssel

Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst i områder hvor det finnes drivis. Deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann.

HI-013745.jpg

Haneskjell

Haneskjell er et sub-arktisk kamskjell som vokser forholdsvis langsomt. Det kan bli opptil 12−13 cm. På feltene i Nord-Norge når skjellet fangstbar størrelse (65 mm skallhøyde) i løpet av seks til åtte år. I motsetning til mange andre kamskjellarter er haneskjellet særkjønnet og gyter tidlig på sommeren.

HI-036760.jpg

Havedderkopp

Systematisk er det noe uenighet angående plasseringen av havedderkoppene, men de har lenge blitt regnet som et leddyr (Arthropoda). De er marine, og finnes i alle verdens hav og ved begge polene. Pycnogonida betyr ”med mange knær”, og henspeiler på de mange segmentene beina er satt sammen av.

HI-017878.jpg

Havert

Havert er en selart som er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Den er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes arten fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten finnes den i varierende tetthet på de ytterste og mest værharde holmer og skjær fra Rogaland til Finnmark.

HI-004589.jpg

Havmus

Havmus er den eneste norske arten i havmusfamilien (Chimaeridae). Sammen med to andre familier utgjør de én av tre hovedgrupper av bruskfisk. De to andre hovedgruppene er haier og skater.

HI-016992.jpg

Havnål

Stor havnål er ein beinfisk i nålefiskfamilien. Arten førekjem på grunt vatn frå Nord-Noreg til Azorane og er den største nålefisken i våre farvatn.

HI-000235.jpg

Hestmakrell

Hestmakrell er en god matfisk som er spesielt ettertraktet i Asia. Den kalles også taggmakrell, fordi den har 70–80 taggete skjell langs sidelinjen.

HI-035640.jpg

Hornkoraller

De mest kjente artene i denne gruppen er sjøtre, sjøbusk og risengrynskorall. Både forskere, dykkere og fiskere kjenner til disse artene. Hornkorallene har ofte flotte farger og kan bli ganske store, de er derfor lette å oppdage for dykkere. Fiskere får dem ofte som bifangst på liner og garn.

HI-036857.jpg

Hummer – amerikansk

I Norge er den amerikanske hummeren (Homarus americanus) en fremmed art. Det er funnet seksten amerikanske hummere i Norge fra 1999 til og med 2006.

HI-001087.jpg

Hummer – europeisk

I norske farvann lever hummeren langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland. Man finner den vanligvis fra 5 til 40 meters dyp.

HI-012812.jpg

Hyse

Det finnes flere bestander av hyse i norske farvann. Her kan du lese om nordøstarktisk hyse og hyse i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.

HI-013485.jpg

Hvalåte

Hvalåte er et bløtdyr som lever fritt i vannmassene som plankton. Arten er vanlig i alle våre havområder og en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk.

HI-007335.jpg

Hvitting

Hvitting er en torskefisk som har fått navn etter sitt hvite kjøtt. Den har en mørk flekk ved brystfinnen og en svakt buet sidelinje. Den er sølvglinsende og har hvit buk. Voksne individer mangler skjeggtråd.

HI-000508.JPG

Kamskjell

Stort kamskjell er utbredt langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet, fra Den iberiske halvøy i syd til Vestfjorden i nord. Skjellet finnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 meters dyp. I norske farvann er de største forekomstene registrert på dyp mellom 5 og 30 meter i Trøndelagsfylkene og Nordland.

HI-040335.jpg

Håbrann

Håbrann er vår største hurtigsvømmende rovhai, i samme familie som den sørlige fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Andre haiarter i norske farvann er pigghå, svarthå, håkjerring og brugde.

HI-009602.jpg

Håkjerring

Håkjerring er en stor rovhai, større enn sine fryktede slektninger hvithai og hammerhai. Mens de sistnevnte er sørlige arter, er håkjerring utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. De vanligste haiartene i norske farvann er pigghå, svarthå, håkjerring, håbrann og brugde.

HI-012918.jpg

Klappmyss

Klappmyssen er utbredt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren. De voksne dyrene samles i konsentrasjoner på drivisen i kasteperioden i mars. Ungene blir født der og oppholder seg på isen under dieperioden, som varer i fire til fem dager.

HI-017860.jpg

Knølhval

Knølhvalene skiller seg ut fra de andre hvalene i finnhvalfamilien på grunn av sine ekstremt lange brystfinner (en tredjedel av kroppslengden), pukkel på ryggen og vortelignende utvekster på over- og underkjeven. Slektsnavnet Megaptera er av gresk opprinnelse og betyr ”storvinget” (mega = stor; ptera = vinge). Det henviser selvsagt til de lange brystfinnene.

HI-006257.JPG

Kolmule

Kolmula (Micromesistius poutassou) er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i Nordøst-Atlanteren og i Middelhavet. Den er en av de mest tallrike fiskebestander i de midterste vannlagene i Nordøst-Atlanteren. Arten er mest alminnelig på 100–600 meters dyp, men den kan også svømme nær overflaten i sammenheng med døgnlige vertikale vandringer. På grunt vann kan arten svømme nær bunnen.

HI-010107.jpg

Kongekrabbe

Kongekrabben er en av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste arten i Barentshavet.

HI-013699.jpg

Krill – Antarktisk krill

Krill er et lite rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. Totalt finnes det 85 krillarter. Noen tallrike arter lever også i våre farvann og er viktig mat for fisk, fugl og sjøpattedyr. Vi omtaler arktisk krill og antarktisk krill.

krill_arktisk.png

Krill – Arktisk krill

Krill er et lite rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. Totalt finnes det 85 krillarter. Noen tallrike arter lever også i våre farvann og er viktig mat for fisk, fugl og sjøpattedyr. Vi omtaler arktisk krill og antarktisk krill.

HI-001851.JPG

Kråkebolle

Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne.

HI-039766.jpg

Kveite

Atlantisk kveite er den største beinfisken i våre farvann. Den har grå øyeside og hvit blindside, og det er usikkert hvor stor den kan bli. Det har blitt fanget kveiteeksemplarer på 350 kilo og 3,60 meter.

HI-042186.jpg

Kysttorsk – nord for 62ºN

Det finnes flere bestander av kysttorsk langs kysten fra Stad til russegrensen.

HI-026473.jpg

Kysttorsk – sør for 62ºN

Genetiske studier har vist at det finnes flere bestander av kysttorsk fra svenskegrensen til Stad.

HI-032437.jpg

Laks

Det finnes flere typer laks. Arten vi har i Norge heter atlantisk laks. Laksen har to livsfaser; de første årene av sitt liv lever den i elven før den gjennomgår fysiologiske forandringer og vandrer ut i sjøen som smolt.

HI-029827.jpg

Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. I flere år er lakselus behandlet med orale midler samt badbehandling.Overvåking av lakselus viser at omfanget øker klart, og at lusa i noen tilfeller er blitt resistent mot den foretrukne behandlingsmetoden.

HI-036734.jpg

Lange

Lange finnes på hard bunn eller sandbunn med store steiner i varme, relativt dype områder på kontinentalsokkelen, på bankene og i fjordene fra Biscaya til Island, i Skagerrak og Kattegat og i det sørvestlige Barentshavet.

HI-001747.JPG

Leppefisk

I norske farvann er det seks arter av leppefisk. De mest tallrike er bergnebb og grønngylt. Berggylt, grasgylt og rødnebb/blåstål er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten. Leppefisk blir brukt som rensefisk i oppdrett. 

HI-027799.jpg

Lodde – Barentshavet

Lodda er ein liten pelagisk fisk med utbreiing i dei polare stroka på den nordlege halvkula. Lodda er ein typisk pelagisk stimfisk som lever av planktonorganismar. Ho er i hovudsak eingongsgytar, dvs. at det meste av lodda døyr like etter gyting.

HI-017935.jpg

Lodde – Island, Aust-Grønland og Jan Mayen

Lodde er ein pelagisk stimfisk. Det er fleire loddbestandar på den nordlege halvkula. Vi omtalar lodde i Barentshavet og lodde ved Island, Aust-Grønland og Jan Mayen (IGJM). Lodda vert kjønnsmoden 3–4 år gamal. Ho blir sjeldan meir enn 20 cm lang og eldre enn 5 år.

HI-017488.jpg

Lyr

Lyr anses som en bentopelagisk fisk som foretrekker kystnære habitater i 40-100 meters dybde med steinete havbunn. Den er en vanlig art i turist- og fritidsfisket.

HI-004701.jpg

Lysing

Lysingens utbredelsesområde strekker seg fra Mauritania i Nord-Afrika, nordover til Island og østover til Nord-Norge, og inkluderer Middelhavet og Nordsjøen. Lysing er en bunnfisk som på dagtid oppholder seg på mellom 30 og 600 meters dybde, men den kan også ha en døgnvandringsadferd og svømme opp i vannsøylen om natten for å beite.

HI-040159.jpg

Makrell

Makrell er en hurtigsvømmende, pelagisk stimfisk som kan vandre over store områder. I Atlanterhavet er makrell utbredt fra Nord-Afrika og helt nord til ca. 78°N, inkludert lave konsentrasjoner i Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Skagerrak. Det er også en mindre bestand utenfor østkysten av USA med begrenset utbredelse, men ingenting tyder på at det er forbindelse eller utveksling på tvers av Atlanterhavet.

HI-037250.jpg

Makrellstørje

Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (Scombridae). Det er den aller største tunfiskarten og en av de største beinfiskene på kloden. Den og er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet. Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg og bli 30 år gammel.  

HI-035403.jpg

Nise

Nise er en liten tannhval på ca. halvannen meter. Den har fått navn etter et gammelt norrønt ord for å nyse, noe som henspeiler på lyden av blåsten når nisene kommer til overflaten for å puste. Den er mørkegrå på ryggen og noe lysere grå på buksiden med en mørk stripe fra munnviken til brystfinnen. Sammen med fem andre arter utgjør nisen familien Phocoenidae.

HI-030982.jpg

Nordsjøsild

Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer.

HI-033147.jpg

Norsk vårgytende sild

Sild er en pelagisk fisk som svømmer i stim i de frie vannmassene. Den hører til den atlantoskandiske sildestammen sammen med to andre bestander, islandsk sommergytende og islandsk vårgytende sild.

HI-030141.jpg

Pigghå

Det finnes flere haiarter i norske farvann. De vanligste er pigghå, svarthå, håkjerring, håbrann og brugde. Pigghå er en av de mest tallrike haiartene vi kjenner, og den har en verdensomspennende utbredelse. Arten inndeles i flere bestander, og den nordøstatlantiske bestanden finnes fra Biscaya til Barentshavet.

HI-009551.jpg

Polartorsk

Polartorsk er ein pelagisk eller semipelagisk fisk, dvs. at han lever i dei frie vassmassane, men er oftast fordelt ned mot botnen, gjerne i svært tette konsentrasjonar. Han livnærer seg av planktonorganismar, men har ikkje gjellegitter slik til dømes sildefiskar har, så større plankton utgjer mesteparten av føda. 

HI-001993.jpg

Raudåte

Calanus finmarchicus, eller raudåte som den kalles på norsk, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet, hvor den utgjør hovedmengden av dyreplanktonet. Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.

HI-004675.jpg

Reke – Barentshavet

Reke er den viktigste skalldyrressursen i Nord-Atlanteren, der den danner basis for et fiskeri på ca. 250 000–450 000 tonn årlig. Arten finnes også i de kaldere delene av Stillehavet.

HI-004671.jpg

Reke – Nordsjøen og Skagerrak

Som det norske navnet tilsier, trives dypvannsreken best på dypt vann, vanligvis dypere enn 70 meter. Den kan også forekomme så grunt som 15–20 meter. Den er en kaldtvannsart som er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren.

HI-029907.png

Reke – kyst og fjord

Med ”kyst- og fjordreke” mener vi her den delen av rekebestanden som utnyttes som ressurs av kystfiskeflåten som opererer innenfor 12-milsgrensen.

HI-034608.jpg

Rognkjeks/rognkall

Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en rund, klumpete fasong, og forveksles dermed ikke med andre arter. Mellom brystfinnene har den en kraftig sugeskive.

HI-011960.jpg

Rødspette

Rødspette er en flyndrefisk som finnes i det østlige Atlanterhavet fra Barentshavet i nord og sørover til Middelhavet og nordvestkysten av Afrika.

HI-006292.jpg

Sei – nordaustarktisk

Sei finst berre i Nord-Atlanteren. I den vestlege delen er det ei lita stamme på grensa mellom Canada og USA. Seien i det nordaustlege Atlanterhavet vert delt i seks bestandar med hovudområde vest av Irland, vest av Skottland, ved Færøyane, ved Island, i Nordsjøen og på norskekysten nord for 62˚N.

HI-018256.jpg

Sei – Nordsjøen

Sei finn vi både i dei frie vassvoluma og ved botnen, frå 0 til 600 meter. Ungsei står ofte i stim i dei øvste vasslaga, medan eldre fisk går djupare. Seien kan vandre langt i jakt på føde.

HI-035547.jpg

Sjøfjær

Sjøfjærene lever på bløt bunn. De kan vokse fra 10 meter og ned til flere tusen meters dybde, avhengig av art. Noen steder kan disse artene stå såpass tett og mange sammen at det betegnes som en egen naturtype – sjøfjærebunn. En slik sjøfjærebunn kan domineres av forskjellige arter avhengig av bunntype og dyp.

HI-013736.jpg

Sjøkreps

Sjøkreps finnes i Middelhavet og i Nordøst-Atlanteren, fra Marokko til Troms, og rundt Island og Storbritannia.

HI-039377.jpg

Snøkrabbe

Snøkrabben er utbredt i hele Beringhavet sør til Japan i vest og til Aleutene i øst. I tillegg finnes det store mengder langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland.

HI-037184.jpg

Spekkhogger

Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien (Delphinidae). Med den høye ryggfinnen og det tydelige mønsteret med hvit bukside, hvit flekk bak øyet og et grått salmerke på en ellers sort kropp er spekkhoggerne lett gjenkjennelige.

HI-012792.jpg

Spermhval

Spermhvalen er den største av tannhvalene. Den er mørk gråfarget, og hodet utgjør over tredjeparten av hele kroppslengden. Spermhvalen er totalfredet i Norge.

HI-017854.jpg

Springer

Kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som springere. Det er fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd. De kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold.

C:\Users\kjersti\Desktop\steinbit portrett.jpg

Steinbit

Vi har tre steinbitartar i norske farvatn: blåsteinbit (Anarhichas denticulatus), flekksteinbit (A. minor) og gråsteinbit (A. lupus). Barentshavet er det viktigaste utbreiingsområdet for flekksteinbit og blåsteinbit, mens gråsteinbit har ei mykje vidare utbreiing langs heile norskekysten og i Nordsjøen.

HI-017844.jpg

Steinkobbe

Havert og steinkobbe betegnes som kystsel. De lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten og gjennomfører hele sin livssyklus ved kysten.

HI-038889.png

Steinkoraller

Tre av de mer kjente steinkorallene i våre områder heter øyekorall, sikksakkorall og begerkorall. Steinkorallene vokser som kolonier med mange polypphoder eller alene (solitært) med bare ett polypphode, akkurat som en sjørose. Øyekorall og sikksakkorall danner kolonier og vokser ved å forgrene seg i toppen akkurat som trær og busker. Begerkorall er eksempel på en solitær art med bare ett polypphode. På tropiske korallrev er det svært mange forskjellige arter med veldig varierende form eller utseende. Her nord må vi nøye oss med noen ganske få arter.

HI-035578.jpg

Stillehavsøsters

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.

Laminaria hyperborea - stortare 07-2015.jpg

Stortare

Stortare (Laminaria hyperborea) er vår viktigste marine makroalge, og Norge har Europas største bestander av denne arten.

Stripet-pelamide.jpg

Stripet pelamide

Stripet pelamide (Sarda sarda), også kalt Atlantic bonito på engelsk, er en makrell-liknende fisk i makrellfamilien (Scombridae). Den har karakteristiske striper på skrå framover langs kroppen. Den kan bli om lag 5 år gammel, 90 cm lang og veie 11 kg.

HI-008770.jpg

Styela clava – lærsekkdyr

Det asiatiske lærsekkdyret Styela clava etablerte seg i Rogaland på 1990-tallet. Denne introduserte arten kan vokse i tettheter på 500–1500 dyr per m2 der den trives godt, og kan utkonkurrere lokale arter.

HI-013057.jpg

Sverdfisk

Sverdfisk er en fascinerende skapning og en av de fiskene som vandrer mest i løpet av et år. Den kan svømme helt fra Sør Afrika til Norge i løpet av en sesong. Det er gjort 33 observasjoner av sverdfisk i Norge i løpet av de siste 50 årene, hvor over halvparten er gjort de siste 15 årene.

HI-013703.jpg

Tangloppe

Tanglopper er en svært tallrik dyregruppe som lever fra fjæra og ned i dyphavet. På latin heter de amphipoder, som betyr motstående bein. Sammen med tanglus, pungreker og kommakreps hører de hjemme i den store krepsdyrgruppen peracarider. Peracaridene kjennetegnes ved at noen av beina hos hunnene danner en pung under kroppen hvor eggene bæres til de klekker.

HI-019517.jpg

Taskekrabbe

Taskekrabben vil ha salt sjø og lever derfor ikke i områder med brakkvann, men finnes likevel ofte på grunt vann. Den foretrekker hard bunn, men kan vandre ut på bunn med skjellsand og leire innimellom steinbunn.

HI-039839.jpg

Tobis

Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Det fins fem ulike silarter i norske farvann; havsil, småsil, storsil, uflekket storsil og glattsil. Havsilen er den mest vanlige og den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen. På engelsk kalles den "sandeel" (sandål) – et dekkende navn for denne fiskens biologiske egenart og fascinerende atferd.

HI-031007.jpg

Torsk – Nordsjøen/Skagerrak og Den østlige engelske kanal

Torsken i Nordsjøen er ganske stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, ved Dogger og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse stammene, og gyting kan forekomme over hele Nordsjøen.

 

HI-032668.jpg

Torsk – nordøstarktisk (skrei)

Torsk er en bunntilknyttet rovfisk, men i Barentshavet kan den i deler av året oppholde seg mye i de frie vannmassene. Ungfisk (0–2 år) spiser mye dyreplankton, mens fisk og bunnorganismer er viktigst for den eldre torsken.

HI-041313.jpg

Trollkrabbe

Trollkrabben er ikke en kommersiell art, og det er muligens grunnen til at artens biologi er lite kjent sammenlignet med andre krabber. 

HI-036882.jpg

Tøffelsnegl

Tøffelsneglen kom til Europa med importert østers fra Nord-Amerika i 1872, og ble første gang registrert i Norge i 1958.

HI-035664.jpg

Uerfamilien

Det finst fleire arter av uer: vanleg uer (Sebastes norvegicus), snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus). Vi omtaler dei to første. I tillegg har vi ein eigen bestand pelagisk snabeluer i Irmingerhavet. Den er samansett av to pelagiske bestandar som med ei viss overlapping i stor grad er åtskilde på djup.

HI-017843.jpg

Vågehval

Vågehvalen finnes i alle verdenshav og er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen. På den nordlige halvkule er vågehvalene mørke på ryggen med en lysere, nesten hvitaktig bukside. Brystfinnen har et tydelig hvitt bånd, og bardene er hvitaktige. Vågehvalene blir inntil 10 meter lange, hunnene er noe lengre enn hannene.

HI-039774.jpg

Ørret/Aure

Aure (Salmo trutta L.) er en fisk i laksefamilien og den fiskearten som har størst utbredelse i Norge. Namnet "aure" har norrønt opphav og betyr "den som rir eller farer frem over grusbunnen".

HI-017743.jpg

Øyepål

Øyepål er en av våre minste, men mest tallrike torskefisk. Den er kortlevd og lever i dyp fra 50 til 250 meter.

HI-040513.jpg

Ål

Det er rundt 19 arter ål i verden. Ål i Norge hører til den felles europeiske bestanden (Anguilla anguilla) som gyter i Sargassohavet på den andre siden av Atlanteren.