Gå til hovedinnhold

Arter



andeskjell Erling Svensen jpeg

Andeskjell

Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. Dyret lever i Middelhavet, Atlanterhavet og Nordsjøen. Det kan også finnes i Østersjøen, og det er funnet eksemplar på Spitsbergen og Grønland.



Blekksprut 10 01 2017 2

Blekksprut – Cephalopoda

Blekksprut er en svært gammel dyregruppe som har eksistert i 500 millioner år. De er bløtdyr (Mollusca), og tilhører samme gruppe som muslinger og snegl, selv om likheten med slektningene ikke alltid er like innlysende.



Bløtkorallen dødmannshånd og noen skjell

Bløtkoraller

Bløtkoraller er den mest tallrike gruppen av koraller. De fleste lever i varmere farvann. Mange vokser på de store tropiske korallrevene innimellom steinkorallene. Her i Norge har vi bare noen få representanter.



Blåhval

Blåhval

Blåhvalen er verdens største dyr, selv når vi regner med de kjempestore dinosaurene som døde ut for mer enn 60 millioner år siden. De største blåhvalene som ble fanget i Antarktis var inntil 32,6 meter lange og kunne veie inntil 190 tonn.



Blåkveite HI 032009

Blåkveite

Blåkveita er en flatfisk. Den ligner atlantisk kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn øyesiden. Blåkveita har et aktivt levesett med migrasjoner både vertikalt og horisontalt, men forekommer sjelden i vann varmere enn ca. 4 oC. Den er en langlivet art som kun tåler lav beskatning.



HI 035902

Blålange

Blålange har stått på den norske rødlisten som truet (EN endangered) siden 2006. I 2009 ble det innført forbud mot direkte fiske og en bifangstgrense på 10 % innblanding av blålange. Dette forbudet gjelder for alle.



HI 027969

Blåskjell

Blåskjell er utbredt langs hele norskekysten. De største forekomstene finnes nord til Trondheimsfjorden, i beskyttede områder og i fjordstrøk med påvirkning av brakkvann.



Lophius piscatorius 4

Breiflabb

Breiflabben er ein ettertrakta matfisk, og han er vanleg langs heile norskekysten. Han kan bli to meter lang og inntil 60 kg.



HI 017367

Brennmanet

Brennmaneten er verdens største polyppdyr. Den kan bli opptil to meter i diameter og ha 30 meter lange tråder.



HI 008579

Brisling

Brisling er en stimfisk som lever pelagisk. Den finnes sjelden dypere enn 150 meter. Det er flere bestander av brisling: brisling i Nordsjøen og Skagerrak–Kattegat, og kyst- og fjordbrisling.



HI 008584

Brosme

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.



HI 040354

Brugde

Brugden er en haiart som lever i nokså varme havområder. Den finnes både på den sørlige og nordlige halvkule. Brugden vokser langsomt, men kan bli mer enn 13 meter lang og veie opptil 19 tonn! Den er dermed den nest største fiskearten på kloden, etter hvalhaien, som også er en planktonspisende bruskfisk. 



HI 001691

Finnhval

Finnhvalene finnes i alle verdenshav, og lokale populasjoner finnes til og med i Middelhavet. På den sydlige halvkule blir finnhvalene om lag 26 meter (hunner) og 25 meter (hanner). De blir noe kortere på den nordlige halvkule, og veier fra 60–80 tonn i sør og 40–50 tonn i nord.



Ostrea edulis 29 05 2011 (1)

Flatøsters

Flatøsters er en delikatesse, og du finner den fra like under tidevannssonen og ned til noen få meters dyp. Flatøsters finnes i Svartehavet, Middelhavet, ved kysten av Marokko og nordover langs de europeiske kyster nord til Trøndelag. 



Grønlandsselhunn med kvitunge

Grønlandssel

Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord-Atlanteren, først og fremst i områder hvor det finnes drivis. Deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann.



HI 013745

Haneskjell

Haneskjell er et sub-arktisk kamskjell som vokser forholdsvis langsomt. Det kan bli opptil 12−13 cm. På feltene i Nord-Norge når skjellet fangstbar størrelse (65 mm skallhøyde) i løpet av seks til åtte år. I motsetning til mange andre kamskjellarter er haneskjellet særkjønnet og gyter tidlig på sommeren.



HI 036760

Havedderkopp

Havedderkopp har lenge blitt regnet som et leddyr (Arthropoda), men systematisk er det noe uenighet angående plasseringen av dem. De er marine, og finnes i alle verdens hav og ved begge polene. Pycnogonida betyr ”med mange knær”, og henspeiler på de mange segmentene beina er satt sammen av.



Halichoerus grypus 23 09 2017 7

Havert

Havert er en selart som er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Den er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes arten fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten finnes den i varierende tetthet på de ytterste og mest værharde holmer og skjær fra Rogaland til Finnmark.



HI 004589

Havmus

Havmus er den eneste norske arten i havmusfamilien (Chimaeridae). Sammen med to andre familier utgjør de én av tre hovedgrupper av bruskfisk. De to andre hovedgruppene er haier og skater.



Hvitt svamplignende havnespy på en tresamme eller stang på sjøbunnen med dykker i bakgrunnen.

Havnespy

Den japanske sjøpungen kan være ødeleggende for dyr og alger på havbunnen.



Entelurus aequoreus 19 12 2016 2

Havnål

Stor havnål er ein beinfisk i nålefiskfamilien. Arten førekjem på grunt vatn frå Nord-Noreg til Azorane og er den største nålefisken i våre farvatn.



hestmakrell

Hestmakrell

Hestmakrell er en god matfisk som er spesielt ettertraktet i Asia. Den kalles også taggmakrell, fordi den har 70–80 taggete skjell langs sidelinjen.



HI 035640

Hornkoraller

Sjøtre, sjøbusk og risengrynskorall er de mest kjente artene i denne gruppen. Både forskere, dykkere og fiskere kjenner til disse artene. Hornkorallene har ofte flotte farger og kan bli ganske store, de er derfor lette å oppdage for dykkere. Fiskere får dem ofte som bifangst på liner og garn.



HI 036857

Hummer – amerikansk

Amerikansk hummer (Homarus americanus) er en fremmed og uønsket art i Norge. Det er funnet seksten amerikanske hummere i Norge fra 1999 til og med 2006.



HI 001087

Hummer – europeisk

Hummeren i norske farvann lever langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland. Man finner den vanligvis fra 5 til 40 meters dyp.



HI 013485

Hvalåte

Hvalåte er et bløtdyr som lever fritt i vannmassene som plankton. Arten er vanlig i alle våre havområder og en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk.



HI 043818

Hvithval

Hvithvalen sammen med narhval utgjør familien Monodontidae. Begge er middels store tannhvaler som lever i arktiske farvann.



Merlangius merlangus 11 10 2015 3

Hvitting

Hvitting er en torskefisk som har fått navn etter sitt hvite kjøtt. Den har en mørk flekk ved brystfinnen og en svakt buet sidelinje. Den er sølvglinsende og har hvit buk. Voksne individer mangler skjeggtråd.



Fotografi av fisken hyse

Hyse

Hysa er lett kjennelig på den svarte flekken under den fremste ryggfinnen. Det finnes flere bestander av hyse i norske farvann. Her kan du lese om nordøstarktisk hyse og hyse i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.



HI 040335

Håbrann

Håbrann er vår største hurtigsvømmende rovhai, i samme familie som den sørlige fryktede hvithaien. Den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. Andre haiarter i norske farvann er pigghå, svarthå, håkjerring og brugde.



HI 009602

Håkjerring

Håkjerring er en stor rovhai, større enn sine fryktede slektninger hvithai og hammerhai. Mens de sistnevnte er sørlige arter, er håkjerring utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann. De vanligste haiartene i norske farvann er pigghå, svarthå, håkjerring, håbrann og brugde.



HI 000508

Kamskjell

Stort kamskjell er utbredt langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet, fra Den iberiske halvøy i syd til Vestfjorden i nord. Skjellet finnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 meters dyp. I norske farvann er de største forekomstene registrert på dyp mellom 5 og 30 meter i Trøndelagsfylkene og Nordland.



HI 012918

Klappmyss

Klappmyss er en selart som er utbredt i de arktiske delene av Nord-Atlanteren. De voksne dyrene samles i konsentrasjoner på drivisen i kasteperioden i mars. Ungene blir født der og oppholder seg på isen under dieperioden, som varer i fire til fem dager.



HI 017860

Knølhval

Knølhvalene skiller seg ut fra de andre hvalene i finnhvalfamilien på grunn av sine ekstremt lange brystfinner (en tredjedel av kroppslengden), pukkel på ryggen og vortelignende utvekster på over- og underkjeven. Slektsnavnet Megaptera er av gresk opprinnelse og betyr ”storvinget” (mega = stor; ptera = vinge). Det henviser selvsagt til de lange brystfinnene.



HI 006257

Kolmule

Kolmula (Micromesistius poutassou) er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i Nordøst-Atlanteren og i Middelhavet. Den er en av de mest tallrike fiskebestander i de midterste vannlagene i Nordøst-Atlanteren. Arten er mest alminnelig på 100–600 meters dyp, men den kan også svømme nær overflaten i sammenheng med døgnlige vertikale vandringer. På grunt vann kan arten svømme nær bunnen.



Undervannsfotografi av kongekrabbe på havbunn

Kongekrabbe

Kongekrabben er én av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste arten i Barentshavet.



HI 013699

Krill – Antarktisk krill

Krill er et lite rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. Totalt finnes det 85 krillarter. Noen tallrike arter lever også i våre farvann og er viktig mat for fisk, fugl og sjøpattedyr. Vi omtaler arktisk krill og antarktisk krill.



krill arktisk

Krill – Nordlig krill

Krill er et lite rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. Totalt finnes det 85 krillarter. Noen av dem lever også i våre farvann og er viktig mat for fisk, fugl og sjøpattedyr. Vi omtaler nordlig krill og antarktisk krill.



kråkeboller

Kråkebolle

Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne.



HI 039766

Kveite

Atlantisk kveite er den største beinfisken i våre farvann. Den har grå øyeside og hvit blindside, og det er usikkert hvor stor den kan bli. Det har blitt fanget kveiteeksemplarer på 350 kilo og 3,60 meter.



HI 042186

Kysttorsk – nord for 62°N

Det finnes flere bestander av kysttorsk langs kysten fra Stad til russegrensen. Forvaltningsmessig skilles det mellom kysttorsk fra 62–67°N (Stad til Helgelandskysten) og nord for 67°N (Vestfjorden til russergrensa).



HI 026473

Kysttorsk – sør for 62ºN

Genetiske studier har vist at det finnes flere bestander av kysttorsk fra svenskegrensen til Stad.



HI 032437

Laks

Det finnes flere typer laks. Arten vi har i Norge heter atlantisk laks. 



HI 029827

Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. Overvåking av lakselus viser at omfanget øker, og at lusen i mange tilfeller er blitt resistent mot behandlingsmetoder som orale midler og badebehandlinger.



Molva molva 19 12 2016

Lange

Lange er en langstrakt torskefisk som finnes på hard bunn eller sandbunn med store steiner i varme, relativt dype områder på kontinentalsokkelen, på bankene og i fjordene fra Biscaya til Island, i Skagerrak og Kattegat og i det sørvestlige Barentshavet.



Leppefisk

Leppefisk

Det er seks arter av leppefisk i norske farvann. De mest tallrike er bergnebb og grønngylt. Berggylt, grasgylt og rødnebb/blåstål er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten. Leppefisk blir brukt som rensefisk i oppdrett. 



HI 027799

Lodde – Barentshavet

Lodda er ein liten pelagisk fisk med utbreiing i polare og subpolare strok på den nordlege halvkula. Lodda er ein typisk pelagisk stimfisk som lever av planktonorganismar og er eit viktig bytte for rovdyr høgare oppe i næringskjeda, særleg torsk. Lodda i Barentshavet er eingongsgytar, dvs. at ho døyr like etter gyting.



HI 017935

Lodde – Island, Aust-Grønland og Jan Mayen

Lodde er ein pelagisk stimfisk. Det er fleire loddbestandar på den nordlege halvkula. Vi omtalar lodde i Barentshavet og lodde ved Island, Aust-Grønland og Jan Mayen (IGJM). Lodda vert kjønnsmoden 3–4 år gamal. Ho blir sjeldan meir enn 20 cm lang og eldre enn 5 år.



Pollachius pollachius 25 07 2015

Lyr

Lyren tilhører torskefamilien. Den ligner sei, men har underbitt og en mørk sidelinje som buer nedover. Lyr foretrekker kystnære habitater i 40–100 meters dybde med steinete havbunn, og er derfor er en vanlig art i fritidsfisket.



Lysing

Lysing

Lysing er en bunnfisk som på dagtid oppholder seg på mellom 30 og 600 meters dybde, men den kan også ha en døgnvandringsadferd og svømme opp i vannsøylen om natten for å beite. Lysingen er utbredt fra Mauritania i Nord-Afrika, nordover til Island og østover til Nord-Norge, og inkluderer Middelhavet og Nordsjøen.



Makrellstim

Makrell

Makrell er en hurtigsvømmende, pelagisk stimfisk som kan vandre over store områder. I Atlanterhavet er makrell utbredt fra Nord-Afrika og helt nord til ca. 78°N, inkludert lave konsentrasjoner i Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Skagerrak.



HI 037250

Makrellstørje

Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (Scombridae). Det er den aller største tunfiskarten og en av de største beinfiskene på kloden. Den og er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet. Den kan bli 3,2 meter lang, veie 725 kg og bli rundt 40 år gammel.  



HI 035403

Nise

Nise er en liten tannhval på ca. halvannen meter. Den har fått navn etter et gammelt norrønt ord for å nyse, noe som henspeiler på lyden av blåsten når nisene kommer til overflaten for å puste. Den er mørkegrå på ryggen og noe lysere grå på buksiden med en mørk stripe fra munnviken til brystfinnen. Sammen med fem andre arter utgjør nisen familien Phocoenidae.



HI 030982

Nordsjøsild

Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer.



HI 033147

Norsk vårgytende sild

Sild er en pelagisk fisk som svømmer i stim i de frie vannmassene. Den hører til den atlantoskandiske sildestammen sammen med to andre bestander, islandsk sommergytende og islandsk vårgytende sild.



Hå / pigghå

Pigghå

Pigghå er en av de vanligste haiartene i norske farvann.



HI 000380

Plankton

Plankton deles inn i to hovedgrupper: planteplankton (også kalt plankton, planktonalger og algeplankton) og dyreplankton (også kalt zooplankton).



Planktonbilder\fluorisert dinoflagellat

Planteplankton

Planteplankton er mikroskopiske, encellede organismer som svever fritt i vannmassene. De har liten egenbevegelse og er avhengig av vind og havstrømmer for å forflytte seg over større avstander. 



HI 009551

Polartorsk

Polartorsk er ein pelagisk eller semipelagisk fisk, dvs. at han lever i dei frie vassmassane, men er oftast fordelt ned mot botnen, gjerne i svært tette konsentrasjonar. Han livnærer seg av planktonorganismar, men har ikkje gjellegitter slik til dømes sildefiskar har, så større plankton utgjer mesteparten av føda. 



raudåte

Raudåte

Calanus finmarchicus, eller raudåte som den kalles på norsk, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet, hvor den utgjør hovedmengden av dyreplanktonet. Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.



HI 004675

Reke – Barentshavet

Dypvannsreke, eller Pandalus borealis på latin, er den viktigste skalldyrressursen i Nord-Atlanteren, med et fiskeri på omkring 250 000–400 000 tonn årlig.



Reker med rogn

Reke – kyst og fjord

Med ”kyst- og fjordreke” mener vi her den delen av rekebestanden som utnyttes som ressurs av kystfiskeflåten som opererer innenfor 12-milsgrensen.



HI 004671

Reke – Nordsjøen og Skagerrak

Dypvannsreke, eller Pandalus borealis på latin, er den viktigste skalldyrressursen i Nord-Atlanteren, med et fiskeri på omkring 250 000–400 000 tonn årlig. 



Rognkjeks

Rognkjeks/rognkall

Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en rund, klumpete fasong, og forveksles dermed ikke med andre arter. Mellom brystfinnene har den en kraftig sugeskive.



Pleuronectes platessa 08 04

Rødspette

Rødspette er en flyndrefisk som finnes i det østlige Atlanterhavet fra Barentshavet i nord og sørover til Middelhavet og nordvestkysten av Afrika.



HI 006292

Sei – nordaustarktisk

Sei finst berre i Nord-Atlanteren. I den vestlege delen er det ei lita stamme på grensa mellom Canada og USA. Seien i det nordaustlege Atlanterhavet vert delt i seks bestandar med hovudområde vest av Irland, vest av Skottland, ved Færøyane, ved Island, i Nordsjøen og på norskekysten nord for 62˚N.



Sei

Sei – Nordsjøen

Sei tilhøyrer torskefamilien. Vi finn han både i dei frie vassvoluma og ved botnen, frå 0 til 600 meter. Ungsei står ofte i stim i dei øvste vasslaga, medan eldre fisk går djupare. Seien kan vandre langt i jakt på føde.



HI 035547

Sjøfjær

Sjøfjær er et koralldyr som lever på bløt bunn. De kan vokse fra 10 meter og ned til flere tusen meters dybde, avhengig av art. Noen steder kan de stå såpass tett og mange sammen at det betegnes som en egen naturtype – sjøfjærebunn. En slik sjøfjærebunn kan domineres av forskjellige arter, avhengig av bunntype og dyp.



Sjøstjernen Pontaster tenuispinus

Sjøstjerner – Asteroidea

Sjøstjernene tilhører klassen Asteroidea, som sammen med klassene slangestjerner (Ophiuroidea), sjøpiggsvin (Echinoidea), sjøpølser (Holothuroidea) og sjøliljer (Crinoidea) utgjør dyrerekken (phylum) pigghuder (Echinodermata).



Raja clavata 20 11 2013 4

Skater

Skater og rokker er bunnfisk som tilhører gruppen bruskfisk. De finnes ofte på grunt vann, men noen arter forekommer på store dyp. Som navnet sier, har de et skjelett av brusk istedenfor bein.



HI 013736

Sjøkreps

Sjøkreps finnes i Middelhavet og i Nordøst-Atlanteren, fra Marokko til Troms, og rundt Island og Storbritannia.



Snøkrabbe

Snøkrabbe

Snøkrabben er naturlig utbredt i store deler av det nordlige Stillehavet, fra Japanhavet øst for Koreahalvøya, videre nordover til Okhotskhavet, Beauforthavet og Beringhavet. I det nordlige Atlanterhavet finnes det store bestander av snøkrabbe langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. I dag finnes også snøkrabben i store deler av Barentshavet og Karahavet. 



HI 037184

Spekkhogger

Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien (Delphinidae). Med den høye ryggfinnen og det tydelige mønsteret med hvit bukside, hvit flekk bak øyet og et grått salmerke på en ellers sort kropp, er spekkhoggerne lett gjenkjennelige.



HI 012792

Spermhval

Spermhvalen er den største av tannhvalene. Den er mørk gråfarget, og hodet utgjør over tredjeparten av hele kroppslengden. Spermhvalen er totalfredet i Norge.



Kvitnos

Springer

Kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som springere. Det er fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd. De kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold.



steinbit portrett

Steinbit

Vi har tre steinbitartar i norske farvatn: blåsteinbit (Anarhichas denticulatus), flekksteinbit (A. minor) og gråsteinbit (A. lupus). Barentshavet er det viktigaste utbreiingsområdet for flekksteinbit og blåsteinbit, mens gråsteinbit har ei mykje vidare utbreiing langs heile norskekysten og i Nordsjøen.



Steinkobbe HI 034042

Steinkobbe

Havert og steinkobbe betegnes som kystsel. De lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten og gjennomfører hele sin livssyklus ved kysten.



HI 038889

Steinkoraller

Tre av de mer kjente steinkorallene i våre områder heter øyekorall, sikksakkorall og begerkorall. Steinkorallene vokser som kolonier med mange polypphoder eller alene (solitært) med bare ett polypphode, akkurat som en sjørose. 



HI 035578

Stillehavsøsters

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.



Laminaria hyperborea   stortare 07 2015

Stortare

Stortare (Laminaria hyperborea) er vår viktigste marine makroalge, og Norge har Europas største bestander av denne arten.



Sarda sarda 20 11 2013 2 (1)

Stripet pelamide

Stripet pelamide (Sarda sarda), også kalt Atlantic bonito på engelsk, er en makrell-liknende fisk i makrellfamilien (Scombridae). Den har karakteristiske striper på skrå framover langs kroppen. Den kan bli om lag 5 år gammel, 90 cm lang og veie 11 kg.



Styela clava 17 12 2012

Styela clava – lærsekkdyr

Det asiatiske lærsekkdyret Styela clava etablerte seg i Rogaland på 1990-tallet. Denne introduserte arten kan vokse i tettheter på 500–1500 dyr per m2 der den trives godt, og kan utkonkurrere lokale arter.



sverdfiskvesteralen

Sverdfisk

Sverdfisk er en fascinerende skapning og en av de fiskene som vandrer mest i løpet av et år. Den kan svømme helt fra Sør-Afrika til Norge i løpet av én sesong. Det er gjort 36 observasjoner av sverdfisk i Norge i løpet av de siste 50 årene, hvor halvparten er gjort de siste 15 årene.



HI 013703

Tangloppe

Tanglopper er en svært tallrik dyregruppe som lever fra fjæra og ned i dyphavet. På latin heter de amphipoder, som betyr motstående bein. Sammen med tanglus, pungreker og kommakreps hører de hjemme i den store krepsdyrgruppen peracarider. 



HI 019517

Taskekrabbe

Taskekrabbe er en viktig kommersiell krabbeart med et stort utbredelsesområde fra Marokko og Middelhavet i sør til Norge i nord. I Norge finnes taskekrabben i betydelige mengder langs kysten, fra Skagerrak i sør helt nord til Troms, med sporadisk forekomst til Nordkapp. 



HI 001714

Tobis

Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Havsilen er den mest vanlige og den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen.



illustrasjon av skrei

Torsk – nordøstarktisk (skrei)

Vesterålen/Lofoten er de viktigste gytefeltene for nordøstarktisk torsk (skrei). Skreien er den største torskebestanden i verden. 



Gadus morhua SP b

Torsk – Nordsjøen/Skagerrak og Den østlige engelske kanal

Torsken i Nordsjøen er ganske stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, ved Dogger og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse stammene, og gyting kan forekomme over hele Nordsjøen.

 



HI 041313

Trollkrabbe

Trollkrabben er ikke en kommersiell art, og det er muligens grunnen til at artens biologi er lite kjent sammenlignet med andre krabber. 



HI 036882

Tøffelsnegl

Tøffelsneglen kom til Europa med importert østers fra Nord-Amerika i 1872, og ble første gang registrert i Norge i 1958. Arten er relativt sjelden i Norge, og spredte individ har vært funnet på strekningen Oslofjorden til Rogaland.



Lusuer - Sebastes viviparus

Uerfamilien

Det finst fleire arter av uer: vanleg uer (Sebastes norvegicus), snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus). Vi omtaler dei to første. I tillegg har vi ein eigen bestand pelagisk snabeluer i Irmingerhavet. Den er samansett av to pelagiske bestandar som med ei viss overlapping i stor grad er åtskilde på djup.



Vassild

Vassild

Vassild er en beinfisk som tilhører vassildfamilien. Den har store øyne og en langstrakt, sølvblank kropp med store skjell og godt synlige muskelsegment. Vassilda er en bentopelagisk art og den fins i særlig store konsentrasjoner i dyp på sokkelen utenfor Midt-Norge. 



HI 017843

Vågehval

Vågehvalen finnes i alle verdenshav og er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen. På den nordlige halvkule er vågehvalene mørke på ryggen med en lysere, nesten hvitaktig bukside. Brystfinnen har et tydelig hvitt bånd, og bardene er hvitaktige. Vågehvalene blir inntil 10 meter lange, hunnene er noe lengre enn hannene.



HI 032453

Ørret/aure

Aure/ørret (Salmo trutta L.) er en fisk i laksefamilien og den fiskearten som har størst utbredelse i Norge. Navnet "aure" har norrønt opphav og betyr "den som rir eller farer frem over grusbunnen".



Trisopterus esmarkii

Øyepål

Øyepål er en av våre minste, men mest tallrike torskefisk. Den er kortlevd og lever i dyp fra 50 til 250 meter.



HI 040513

Ål

Det er rundt 19 arter ål i verden. Ål i Norge hører til den felles europeiske bestanden (Anguilla anguilla) som gyter i Sargassohavet på den andre siden av Atlanteren.