Forskningsstasjonen Austevoll

HI-042809_Av_HH.jpg

Forskningsstasjonen Austevoll ligger på Sauaneset på Storebø, rett ved Austevoll videregående skole.

Fotograf: Halfdan Hallseth / HI

Forskningsstasjonen ligger i Austevoll kommune, sør for Bergen, og er sentral for aktiviteter innen marine arter i alle livsstadier. Med over 4500 kvadratmeter innendørs og store utearealer er den et av Europas største og mest avanserte forskningsanlegg på dette området.

Forskningsstasjonen har et bredt spekter av fasiliteter på land og i sjø for hold av fisk og skalldyr gjennom hele livssyklusen. Dette gir et enestående grunnlag for eksperimentelle studier i ulike livsstadier, størrelser og kvaliteter. Opp gjennom årene har nærmere tretti arter vært gjenstand for ulike eksperimenter ved stasjonen, bl.a. kveite, torsk, hyse, sei, laks, berggylt, ål, kamskjell og rognkjeks.

Rognkjeksen er en rensefisk som spiser lus av oppdrettslaks. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)

Forskningsstasjonen ble etablert i 1978 og har i over førti år vært en sentral aktør for både forvaltning og næring. En rekke banebrytende arbeider og høydepunkter i forskningen gjør at stasjonen har høstet bred internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med marine arter.

Fra å være en pådriver i utviklingen av ekstensive og semiintensive produksjonsmetoder, ble fokus flyttet til optimalisering av intensive metoder. Forskningsaktiviteter som kan nevnes her er:

  • Grunnleggende studier innen velferd, atferd og sansebiologi
  • Studier av vekst og reproduksjonsfysiologi (kjønnsmodningsprosesser)
  • Miljøvennlig bekjemping av lakselus 
  • Studier av effekter fra petroleumsrelatert virksomhet og andre menneskeskapte miljøpåvirkninger
  • CO2 og forsuringseffekter på fisk, plankton og skalldyr
  • Fysiske og biologiske behov for tidlige livsstadier hos marine organismer inkl. oppdrettsmiljø
  • Økologiske effekter av marin akvakultur
  • Rådgiving innen marine ressurser og miljø

I dag står grunnleggende studier av fiskevelferd og økologiske effekter av akvakultur sentralt, men stasjonen er godt tilrettelagt for andre eksperimenter - også på ulike naturlige bestander.

Hva arbeider vi med?

På stasjonen kan vi følge påvirkninger og resultater fra stamdyr til etterfølgende generasjoner, i tillegg til forskning innenfor en rekke områder. De mest sentrale er vekst og reproduksjonsfysiologi og kjønnsdifferensiering. Pubertet og kjønnsmodning/gytebiologi blir studert på molekylært, cellulært og individnivå.

Vi har bygget opp et endokrinologisk laboratorium der vi bruker molekylærbiologiske metoder for kloning av relevante gen, isolering av RNA/mRNA og syntese av cDNA for videre studier av genuttrykk. Videre foretas det rensing og karakterisering av proteiner, peptider og steroider, og vi analyserer hormonnivåer ved hjelp av immunkjemiske teknikker. Forsøk med eggproduksjon på individnivå utføres i forbindelse med rekrutteringsstudier.

Oppdrettsmiljø

Stasjonen har etablert laboratorier for studier av ulike arters miljøkrav i tidlige livsstadier. I dette inngår studier av mekanismer bak feilutviklinger og deformiteter hos tidlige stadier. Her kan larver og yngel eksponeres for ulike fysiske og biologiske forhold som gassmetning, salinitet og temperatur. Laboratoriene har tilgang til forskjellige vannkvaliteter som resirkulert vann og dypvann. Systemene benyttes også til å teste eksponering for ulike nivåer av miljøgifter og metabolitter (ammonium med mer).

Sansebiologi, atferd og fiskevelferd

Studier av atferd og sanser som syn lukt, smak og hørsel er ofte innfallsvinkelen til kunnskap om organismers grunnleggende biologi, økologi og velferd. Ved stasjonen har vi etablert egne fasiliteter for grunnleggende studier av faktorer av betydning for fiskens velferd og evne til å mestre livet i oppdrett. Dette inkluderer fasiliteter for studier av læring og kognitive evner hos fisk, toleranse for trykkendringer hos fisk med lukket svømmeblære, toleranse for akutt og kronisk stress, svømmerespirometer for måling av oksygenkonsum under ulike miljøforhold, og en dypmerd for studier av dybdepreferanser relatert til temperatur og fôring. Vi har også bygget opp avansert instrumentering for silhuettfotografering og analyse av tredimensjonale posisjonsdata for studier av fødeopptak og bevegelse hos fiskelarver og dyreplankton under ulike miljøforhold. I tillegg har stasjonen instrumentering for mikrospektrofotometri og elektrofysiologi.

Vekst og fordøyelse i tidlige livsstadier

Vi har etablert egne laboratorier for tillaging og testing av fôrkomponenter og formulert fôr – først og fremst for studier knyttet til fødeopptaksstudier og tørrfôrtilvenning av fiskelarver. I tillegg til maskiner for tillaging av mindre fôrmengder fins det mikroinjeksjonsinstrumenter med lupe og digital bildelagring og mikroinjeksjonsutstyr for injisering av flytende fôrkomponenter direkte i mage/tarm hos fiskelarver.

Kompetanse og personell

Ca. 40 personer har stasjonen som sitt faste arbeidssted. Dette inkluderer også stipendiater og lærlinger. Stasjonens forskere/stipendiater og forskningsteknikere tilhører ulike faggrupper. De har en bred kompetanse også på internasjonalt nivå innen sine respektive fagområder og er sentrale innenfor de viktigste forskningsområdene våre. Øvrig personell sorterer inn under stasjonens basisdrift og er fordelt på gruppene administrasjon/IKT, teknisk drift, laboratorier og biologisk drift. Forskningsteknikerne innen basisdrift er også sterkt involvert i gjennomføring av de ulike forsøkene som gjennomføres på stasjonen.

Stamfiskbestander

Forskningsstasjonen har stamfiskbestander av kveite, torsk, hyse og berggylt. I tillegg har vi mindre mengder av sild, ål, blåskjell og kamskjell som inngår i ulike eksperimenter. En viktig del av stamfiskmaterialet på torsk er en egen bestand av genetisk merket torsk. Stasjonen har konsesjon for landbasert drift for de fleste marine arter og har egne konsesjoner for sjøanleggsdrift på laksefisk (780 tonn MTB) og marine arter (780 [+ 2.340] tonn MTB). Stasjonen har grupper av kveite og torsk som vårgytere, men kan også produsere høstgrupper av egg, larver og yngel ved behov. Stasjonen vil normalt produsere inntil 5.000 yngel av kveite og 30.000 yngel av torsk som forsøksfisk, men det er viktig at behov for forsøksfisk meldes inn så tidlig som mulig slik at vi kan få registrert forsøksfiskbehovet i den rullerende 5-årsplanen for forsøksfisk. Det er også muligheter for inntak av materiale fra naturlige bestander, eller leveranser fra andre produsenter ved spesielle behov. Dette krever også en tidlig innmelding med tanke på klarering fra ulike instanser.

Ferske generasjoner kveite i Austevoll. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)