Hav og kyst

Astronesthes sp3. Leif Nøttestad.jpg

Dyr på djupt hav - Mesopelagiske ressursar

Fisk og dyr som lever på 200 til 1000 meters djup blir kalla mesopelagiske. Det finst truleg meir enn 10 milliardar tonn av desse artane globalt.  

C:\Users\a22905\Pictures\Fangstprøver\sildefangst1.jpg

Fangstprøver av sild og kolmule

Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøvar frå den kommersielle fangsten av våre viktigaste fiskeartar. Hovudføremålet er å få gode data på den landa fangsten, med tanke på storleiksfordeling (lengde og vekt), kondisjon, kjønnsmodning og alder. 

C:\Users\kjersti\Desktop\Dyngadjupet i Jøssingfjorden.jpg

Gruveavfall

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.

HI-035271.jpg

Hav, kyst og fjord

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.

C:\Users\kjersti\Desktop\storm.jpg

Klima i havet

Klimaendringane påverkar både sjølve havet og alt som lever i det. Havforskingsinstituttet overvakar norske havområde på ei rekkje måtar, og våre data som går tilbake til slutten av 1800-talet, gir oss verdfull innsikt i klimaet i havet.

Merket torsk.jpg

Merkede arter

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.

norsk-korall.png

Norske korallrev

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.

Mytilus edulis - Førdefjorden - Engebøfjellet 22-04-2016_3.t571a1274.m1200.xBL0t6njY.jpg

Nye marine ressurser til mat og fôr

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filteretere som blåskjell.

HI-040636.jpg

Plastsøppel i havet

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.

Seismikkoppsett.jpg

Seismikk

Seismikk er kraftige, lavfrekvente lydbølger som brukes til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje- og gassforekomster. Frekvensområdet til denne støyen overlapper med frekvensområdet hvor fisk hører, og kan virke forstyrrende.

R:\info\ARBEIDSOMRÅDE\Nye temasider - Klar til publisering\Biologisk lyd\Dykkar set ut hydrofon og kamera.jpg

Biologisk lyd

Livet under havoverflata er ikkje så stille som ein gjerne skulle tru. Både fisk og sjøpattedyr kurtiserer, skremmer kvarandre og deler informasjon ved hjelp av lyd, og i vatnet ber lyden ekstra langt.