Gå til hovedinnhold

Hav og kyst



HI 035271

Hav, kyst og fjord

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.



fire personer i arbeidsklær sorterer fisk som ligger på et bord.

Samlet belastning: Summen av alt

All menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. For å vite hvor mye et enkelt økosystem tåler, må vi vite hvor stor den totale belastningen er. 



smilende kvinne med stor hummerteine foran seg

Tips for godt teinevett

Gode tips for godt teinevett. Slik reduserer vi risikoen for tap av fiskeredskap.



Bilde tatt under vann. Sjøanemoner, bløtkoraller, tare og mange andre arter i Saltstraumen.

Marint vern

Marint vern er forvaltningstiltak i kyst- og havområder som har spesielt behov for vern eller beskyttelse. Det kan for eksempel være forbud mot å fiske, tråle på havbunnen, drive fiskeoppdrett eller utvinne olje eller mineraler.



Dyngadjupet i Jøssingfjorden

Tema: Gruveavfall

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.



to store turbiner og et skip i åpent blått hav, skyer på himmelen

Havvind

Vindkraftanlegg til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.



storm

Klima i havet

Klimaendringane påverkar havet og alt som lever i det.



undervannsrobot undersøker vraket av en ubåt under vann

Radioaktiv forurensning i havet

Vi har en rekke mulige kilder til denne type forurensning, spesielt i nord. Likevel er nivåene i havet svært lave.



HI 040636

Plastsøppel i havet

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.



kartmodell

Modeller

Modeller gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten, og brukes til å skaffe utfyllende informasjon i kombinasjon med observasjoner. Modeller kan dessuten brukes til å beskrive noe som er vanskelig eller umulig å måle direkte. Ved Havforskningsinstituttet er modeller viktige for å forstå havstrømmene, fiskebestander, havbruk, lakselus eller økosystemer.



Dykkar set ut hydrofon og kamera

Biologisk lyd

Livet under havoverflata er ikkje så stille som ein gjerne skulle tru. Både fisk og sjøpattedyr kurtiserer, skremmer kvarandre og deler informasjon ved hjelp av lyd, og i vatnet ber lyden ekstra langt.



norsk korall

Norske korallrev

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.



sildefangst1

Fangstprøvelotteriet

Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøvar frå den kommersielle fangsten av våre viktigaste fiskeartar. Hovudføremålet er å få gode data på den landa fangsten, med tanke på storleiksfordeling (lengde og vekt), kondisjon, kjønnsmodning og alder. 



HI 001121

Otolitter / øresteiner

Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.



Seismikkoppsett

Seismikk

Seismikk er kraftige, lågfrekvente lydbølger som blir brukte til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbotnen i kartlegging av olje- og gassførekomstar. Frekvensområdet til denne støyen overlappar med frekvensområdet der fisk høyrer, og kan virke forstyrrande.



HI 042147

Merkede arter

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.



foto av Blåskjell blant tangen i Førdefjorden.

Nye marine ressurser til mat og fôr

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filteretere som blåskjell.

HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Tue, 23 Apr 2024 10:19:18 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html Hav og kyst | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

Hav og kyst



HI 035271

Hav, kyst og fjord

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.



fire personer i arbeidsklær sorterer fisk som ligger på et bord.

Samlet belastning: Summen av alt

All menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. For å vite hvor mye et enkelt økosystem tåler, må vi vite hvor stor den totale belastningen er. 



smilende kvinne med stor hummerteine foran seg

Tips for godt teinevett

Gode tips for godt teinevett. Slik reduserer vi risikoen for tap av fiskeredskap.



Bilde tatt under vann. Sjøanemoner, bløtkoraller, tare og mange andre arter i Saltstraumen.

Marint vern

Marint vern er forvaltningstiltak i kyst- og havområder som har spesielt behov for vern eller beskyttelse. Det kan for eksempel være forbud mot å fiske, tråle på havbunnen, drive fiskeoppdrett eller utvinne olje eller mineraler.



Dyngadjupet i Jøssingfjorden

Tema: Gruveavfall

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.



to store turbiner og et skip i åpent blått hav, skyer på himmelen

Havvind

Vindkraftanlegg til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.



storm

Klima i havet

Klimaendringane påverkar havet og alt som lever i det.



undervannsrobot undersøker vraket av en ubåt under vann

Radioaktiv forurensning i havet

Vi har en rekke mulige kilder til denne type forurensning, spesielt i nord. Likevel er nivåene i havet svært lave.



HI 040636

Plastsøppel i havet

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.



kartmodell

Modeller

Modeller gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten, og brukes til å skaffe utfyllende informasjon i kombinasjon med observasjoner. Modeller kan dessuten brukes til å beskrive noe som er vanskelig eller umulig å måle direkte. Ved Havforskningsinstituttet er modeller viktige for å forstå havstrømmene, fiskebestander, havbruk, lakselus eller økosystemer.



Dykkar set ut hydrofon og kamera

Biologisk lyd

Livet under havoverflata er ikkje så stille som ein gjerne skulle tru. Både fisk og sjøpattedyr kurtiserer, skremmer kvarandre og deler informasjon ved hjelp av lyd, og i vatnet ber lyden ekstra langt.



norsk korall

Norske korallrev

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.



sildefangst1

Fangstprøvelotteriet

Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøvar frå den kommersielle fangsten av våre viktigaste fiskeartar. Hovudføremålet er å få gode data på den landa fangsten, med tanke på storleiksfordeling (lengde og vekt), kondisjon, kjønnsmodning og alder. 



HI 001121

Otolitter / øresteiner

Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.



Seismikkoppsett

Seismikk

Seismikk er kraftige, lågfrekvente lydbølger som blir brukte til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbotnen i kartlegging av olje- og gassførekomstar. Frekvensområdet til denne støyen overlappar med frekvensområdet der fisk høyrer, og kan virke forstyrrande.



HI 042147

Merkede arter

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.



foto av Blåskjell blant tangen i Førdefjorden.

Nye marine ressurser til mat og fôr

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filteretere som blåskjell.