Gå til hovedinnhold

Hav og kyst



undervannsrobot undersøker vraket av en ubåt under vann

Radioaktiv forurensning i havet

Vi har en rekke mulige kilder til denne type forurensning, spesielt i nord. Likevel er nivåene i havet svært lave.



smilende kvinne med stor hummerteine foran seg

Tips for godt teinevett

Gode tips for godt teinevett. Slik reduserer vi risikoen for tap av fiskeredskap.



Bilde tatt under vann. Sjøanemoner, bløtkoraller, tare og mange andre arter i Saltstraumen.

Marint vern

Marint vern er forvaltningstiltak i kyst- og havområder som har spesielt behov for vern eller beskyttelse. Det kan for eksempel være forbud mot å fiske, tråle på havbunnen, drive fiskeoppdrett eller utvinne olje eller mineraler.



temaside illustrasjonsbilde

Havtiåret 2021–2030

En bærekraftig utvikling er umulig uten rene og rike hav. Derfor er 2021–2030 FNs tiår for hav og havforskning.



Dykkar set ut hydrofon og kamera

Biologisk lyd

Livet under havoverflata er ikkje så stille som ein gjerne skulle tru. Både fisk og sjøpattedyr kurtiserer, skremmer kvarandre og deler informasjon ved hjelp av lyd, og i vatnet ber lyden ekstra langt.



Astronesthes sp3

Dyr på djupt hav - Mesopelagiske ressursar

Fisk og dyr som lever på 200 til 1000 meters djup blir kalla mesopelagiske. Det finst truleg meir enn 10 milliardar tonn av desse artane globalt.  



sildefangst1

Fangstprøvelotteriet

Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøvar frå den kommersielle fangsten av våre viktigaste fiskeartar. Hovudføremålet er å få gode data på den landa fangsten, med tanke på storleiksfordeling (lengde og vekt), kondisjon, kjønnsmodning og alder. 



Dyngadjupet i Jøssingfjorden

Gruveavfall

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.



HI 035271

Hav, kyst og fjord

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.



storm

Klima i havet

Klimaendringane påverkar havet og alt som lever i det. Havforskingsinstituttet overvakar norske havområde og har data som går tilbake til slutten av 1800-talet. Det gir oss verdfull innsikt om klimaet i havet.



HI 042147

Merkede arter

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.



kartmodell

Modeller

Modeller gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten, og brukes til å skaffe utfyllende informasjon i kombinasjon med observasjoner. Modeller kan dessuten brukes til å beskrive noe som er vanskelig eller umulig å måle direkte. Ved Havforskningsinstituttet er modeller viktige for å forstå havstrømmene, fiskebestander, havbruk, lakselus eller økosystemer.



norsk korall

Norske korallrev

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.



Mytilus edulis   Førdefjorden   Engebøfjellet 22 04 2016 3

Nye marine ressurser til mat og fôr

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filteretere som blåskjell.



HI 001121

Otolitter / øresteiner

Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.



HI 040636

Plastsøppel i havet

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.



Seismikkoppsett

Seismikk

Seismikk er kraftige, lavfrekvente lydbølger som brukes til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje- og gassforekomster. Frekvensområdet til denne støyen overlapper med frekvensområdet hvor fisk hører, og kan virke forstyrrende.



vindmøller til havs

Havvind

Vindkraftanlegg til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.