Hav og kyst

Vi har en rekke mulige kilder til denne type forurensning, spesielt i nord. Likevel er nivåene i havet svært lave.

Gode tips for godt teinevett. Slik reduserer vi risikoen for tap av fiskeredskap.

Marint vern er forvaltningstiltak i kyst- og havområder som har spesielt behov for vern eller beskyttelse. Det kan for eksempel være forbud mot å fiske, tråle på havbunnen, drive fiskeoppdrett eller utvinne olje eller mineraler.

En bærekraftig utvikling er umulig uten rene og rike hav. Derfor er 2021–2030 FNs tiår for hav og havforskning.

Livet under havoverflata er ikkje så stille som ein gjerne skulle tru. Både fisk og sjøpattedyr kurtiserer, skremmer kvarandre og deler informasjon ved hjelp av lyd, og i vatnet ber lyden ekstra langt.

Fisk og dyr som lever på 200 til 1000 meters djup blir kalla mesopelagiske. Det finst truleg meir enn 10 milliardar tonn av desse artane globalt.  

Havforskingsinstituttet tek kvart år hundrevis av prøvar frå den kommersielle fangsten av våre viktigaste fiskeartar. Hovudføremålet er å få gode data på den landa fangsten, med tanke på storleiksfordeling (lengde og vekt), kondisjon, kjønnsmodning og alder. 

Å dumpe gruveavfall i sjø eller fjord kan ha negativ effekt på dei marine økosystema.

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.

Klimaendringane påverkar havet og alt som lever i det. Havforskingsinstituttet overvakar norske havområde og har data som går tilbake til slutten av 1800-talet. Det gir oss verdfull innsikt om klimaet i havet.

Havforskningsinstituttet har en rekke prosjekter hvor merking av ulike fiskearter inngår. Merkene inneholder data om blant annet temperaturen i sjøen, hvor dypt fisken har svømt og hvor mye den har vokst siden den ble merket.

Modeller gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten, og brukes til å skaffe utfyllende informasjon i kombinasjon med observasjoner. Modeller kan dessuten brukes til å beskrive noe som er vanskelig eller umulig å måle direkte. Ved Havforskningsinstituttet er modeller viktige for å forstå havstrømmene, fiskebestander, havbruk, lakselus eller økosystemer.

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp – dypere enn 1000 meter.

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filteretere som blåskjell.

Otolitter, eller øresteiner som de også heter, kalles gjerne fiskens ferdsskriver. Ved å analysere otolitter kan man lære om bl.a. fiskens alder, vekst, type (f.eks. kysttorsk/skrei), temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, antall gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning. Havforskningsinstituttet har samlet store mengder otolitter fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

Alt frå ørsmå plastpartiklar til store plastflak flyt rundt i havet. Mykje endar opp på strendene, og mengder hamnar på havbotnen.

Seismikk er kraftige, lavfrekvente lydbølger som brukes til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje- og gassforekomster. Frekvensområdet til denne støyen overlapper med frekvensområdet hvor fisk hører, og kan virke forstyrrende.

Vindkraftanlegg til havs kan påverka marine økosystem både under utbygging og når dei er i drift.