Gå til hovedinnhold

Tema: Hav, kyst og fjord

Norge har en langstrakt kyst, dype fjorder og store havområder, som alle bugner over av mangfoldig liv.

Våre hav- og kystområder består av mange ulike økosystem. Et økosystem er alle dyr og alt liv i et naturlig avgrenset område – og deres samspill mellom hverandre og til miljøet rundt dem. 

Noen arter er mat for andre arter, mens andre konkurrerer med hverandre. Dette systemet av «hvem som spiser hvem» kaller vi for næringskjeden.

Grunnlaget for liv: fotosyntese

På samme måte som på land, er livet i havet basert på fotosyntese i planter, alger og plankton. De bruker energien i lys til å omdanne vann, karbondioksid og næringssalter til energi og oksygen. Dagslys har altså betydning for hvor mye liv det er under havoverflaten. 

I havet blir fotosyntesen i hovedsak utført av planteplankton. Alle andre organismer er avhengige av disse for å overleve, vokse og formere seg. Planteplanktonet beites på av dyreplankton, som for eksempel hoppekreps og krill – som igjen spises av en rekke dyr, blant annet fisk.

Lenger oppe i næringskjeden finner vi de større rovdyrene som torsk, sel, sjøfugl og hval. Helt på toppen av næringskjeden troner isbjørn, spekkhogger og mennesker.

Vannet påvirker livet i havet

Livet i havet forandrer seg hele tiden. Det er en rekke faktorer som spiller inn. For økosystemene i havet er lysforhold og de fysiske og kjemiske egenskapene til vannet viktige. 

Fysiske egenskaper handler om temperaturen i havet, hvor salt vannet er og hvilke strømmer det er i området. Dette påvirker økosystemet «nedenfra og opp»: Nederst i næringskjeden, hos planteplanktonet, er de fysiske forholdene avgjørende for hvor mye planteplankton vokser.

For fisk og sjøpattedyr er påvirkningen fra de fysiske faktorene både direkte og indirekte. For en fisk kan for eksempel temperatur påvirke stoffomsetningen i kroppen direkte eller også føre til mindre planteplankton, så det blir mindre mat til fisken. Begge deler kan da påvirke veksten.

Vannets kjemiske egenskaper er for eksempel næringsinnholdet eller pH-verdien. Næringssalt i vannet er nødvendig gjødsel for at planteplanktonet kan vokse. Mange av de kjemiske komponentene i havet er naturlige, men noen kommer til på grunn av forurensning.

Klimaets rolle i økosystemene

Klima påvirker også økosystemene. Klima blir ofte definert som det gjennomsnittlige været i en 30-årsperiode: nedbørsmengde, lufttemperatur og vindforhold. I havet beskriver vi det gjennomsnittlige «været» med å se på vanntemperatur, havstrømmer, vannstand og ved å måle hvor salt vannet er.

Naturlige svingninger gjør at klimaet varierer mye fra år til år. Samtidig kan klimaet stabilisere seg i varme og kalde perioder over flere år, til og med tiår. På toppen av disse naturlige svingningene kommer de menneskeskapte klimaendringene. Disse skyldes økt utslipp av klimagasser til atmosfæren. Både naturlige svingninger og menneskeskapte endringer påvirker økosystemene.

 

C:\Users\kjersti\Desktop\Økosystem trål .jpg

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet, der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

C:\Users\kjersti\Desktop\Tromøya.jpg

Kyst og fjord

Den norske kystlinjen er verdens nest lengste. Vi blir bare slått av Canada. Den totale lengden av den norske kystlinjen langs fastlandet ut og inn fjorder er om lag 24 000 km, ca. halve distansen rundt ekvator. Inkluderer vi alle øyene også, er vår totale kystlinje 102 937 km.

R:\info\ARBEIDSOMRÅDE\Nye temasider - Klar til publisering\Hav, kyst og fjord ferdig\Isbjørnmor med unge på Svalbard. Foto Julio Alberto Erices HI.jpg

Arktis og Polhavet

Arktis omfatter hav- og landområdene rundt Nordpolen og innenfor polarsirkelen. Den norske delen inkluderer Fastlands-Norge nord for polarsirkelen og øygruppen Svalbard.

R:\info\ARBEIDSOMRÅDE\Nye temasider - Klar til publisering\Hav, kyst og fjord ferdig\Økosystemtokt i Barentshavet 2018. Anders Fuglevik, Erlend Langhelle, Irene Huse, Stine Karlsson og Holly Ann Perryman sorterer fangsten fra en bunntrål. Foto Erlend A Lorentzen HI.jpg

Barentshavet

Barentshavet er et havområde mellom Norge og Russland nord for polarsirkelen; mellom Svalbard i vest og Novaja Semlja i øst. Havområdet er enormt, omtrent 1,4 millioner kvadratkilometer – nesten fire ganger så stort som Norge.

C:\Users\kjersti\Desktop\Storegg jr.jpg

Lofoten og Vesterålen

Hav- og kystområdet rundt Lofoten og Vesterålen er unikt. Øyene stikker langt ut i havet, og bryter opp havstrømmene. Slik blir det næringsrike vannet fra havdypet presset opp til overflaten. Kraftige vinder blander vannet godt sammen. Midnattssolen gjør at produksjonen av planteplankton skjer døgnet rundt.

C:\Users\kjersti\Desktop\Makrelltokt Norskehavet .jpg

Norskehavet

Havområdet mellom Noreg, Island, Grønland og Svalbard blir kalla Dei nordiske hav og består av Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet. Grensene mellom dei går til dels langs undersjøiske fjellryggar.

C:\Users\kjersti\Desktop\Økosystemtokt Nordsjøen_Skagerak .jpg

Nordsjøen og Skagerrak

Nordsjøen er det grunnaste havet vårt. To tredelar av området er under hundre meter djupt.

C:\Users\a22898\Desktop\Bilder\Antarktis Sørishavet Kjartan Mæstad .jpg

Antarktis: Sørishavet

Sørishavet omringer kontinentet Antarktis. Det er eit lukka økosystem, klart avgrensa frå havområda rundt, på grunn av polarfronten. Fronten blir danna der det iskalde antarktiske vatnet møter varmare vassmassar frå nord og «stenger inne» økosystemet.