Barentshavet er blant verdens reneste havområder. Det gir oss mat (fisk, krabbe, reker osv.), energi (olje og gass), biprodukter (omega-produkter og medisiner), transport og ikke minst jobber for tusenvis av oss. Norge har forvaltet de marine ressursene i Barentshavet i årtier. Stor nasjonal satsing og godt samarbeide med Russland er nøkkelen til en suksessrik forvaltning. I tillegg til regulær overvåkning av kommersielle ressurser og miljø, er det et økende behov for mer forståelsesbasert kunnskap om hvordan økosystemet fungerer.
Denne avhandlingen omhandler kartlegging og kvantifisering av krill, maneter, fiskeyngel og fisk i de frie vannmasser i perioden 1980–2013. De frie vannmassene kaller forskerne det pelagiske laget, og dyr som lever der kalles pelagiske organismer. Det pelagiske laget er et viktig matfat for hele Barentshavet. Det som produseres basert på solenergien i de øverste femti meter, forflyttes videre gjennom næringsnettet via trofiske forbindelser (krill, fiskeyngel og lodde er viktig mat for mange fiskearter, sjøpattedyr og fugl). Studien oppsummerer endringer i det pelagiske laget de siste 37 årene. Først opplevde Barentshavet kalde år med mye is og så oppvarming med større området dekket med relativt varmt vann og lite is på overflaten. Innstrømningen av relativt varmt atlantisk vann tar også med seg dyreplankton (små krepsdyr) fra Norskehavet og fiskeegg og fiskeyngel fra norskekysten.
Studien viser at i kalde år er rekrutteringen til fiskebestandene (mengden påfyll av yngel til bestanden hvert år) dårligere og varierer mye mellom årene, men siden 2004 har rekrutteringen vært eksepsjonelt god, flere sterke årsklasser har kommet på rekke og rad (seks sterke årsklasser av torsk, seks av lodde, tre av hyse, sild og uer). Dette sikrer god utvikling av bestandene og mat til flere fiskearter, sjøpattedyr og sjøfugl. Biomassen av fiskeyngel kan i enkelte år være like høy som samlet biomasse av de store pelagiske fiskebestandene. To år var det rekordstore mengder av maneter. Da nærmet biomassen av maneter seg 5 millioner
tonn. Maneter inneholder 95–97 prosent vann; derfor var den reelle biomassen av organisk materiale mye mindre. Maneter spiser plankton og fiskeegg og kan derfor påvirke fiskerekruttering, men foreløpig har det ikke blitt observert negativt effekt. Det ser ut som manetene tar en ledig nisje i systemet. I de siste årene har det også blitt observert større mengder av krill, og økningen kan mest sannsynlig forklares med større tilførsel av en krillart fra Norskehavet, som er større enn Barentshavets krillarter. Godt påfyll av fiskeyngel over flere år og gode beiteforhold for fisk har ført til dobling av biomassen i Barentshavet som videre har ført til gode beiteforhold for større fisk, blant annet torsk og hyse, sjøpattedyr og sjøfugl.
Metodiske utfordringer med innsamling har også blitt studert. Krillovervåkning er vanskelig pga. at størrelse av krill kan variere fra noen få millimeter til flere centimenter, og tradisjonelle planktonhåver underestimerer de største, mens trål underestimerer de minste. For regulær og storskala overvåkning (hele Barentshavet) var en liten pelagisk trål best fordi den filtrerer mer vann, det tas flere prøver og ikke minst fordi samme trålen også brukes på russiske fartøy. Innsamlingsprosedyrer for fiskeyngel ble også vurdert, og det ble foreslått standardisering og optimalisering. Som resultat av evalueringen ble utviklingen av en ny pelagisk trål startet. De innsamlete data er kvalitetssikret og gjort tilgjengelig for forskersamfunnet via Havforskningsinstituttet (Norge) og søsterinstituttet PINRO (Murmansk, Russland).
Avhandlingen viser viktigheten av den regulære, storskala overvåkningen av våre havområder, gjennomført av Havforskningsinstituttet i godt samarbeid med et russisk søsterinstitutt. En betydelig satsing på havovervåkning har gitt unike tidsserier i verdenssammenheng, som forskere bruker til å studere endringer i kommersielle og økologisk viktige bestander, samt miljøet som omgir dem.
Personalia
Elena Eriksen er født 07.01.1970 i Chernomorsk, Sovjet. Hun har mastergraden i fiskebiologi og økologi fra Astrakhan Universitet (Russland) og i fiskeribiologi og forvaltning fra Universitet i Bergen. Hun jobbet i ti år ved det Kaspiske Havforskningsinstituttet og fokuserte på dietten hos beluga, den største av størfiskene. I 1997 flyttet hun til Norge som etterkommer av Kola-nordmenn, og siden 1999 har hun jobbet ved Havforskningsinstituttet.
Tid og sted for disputasen
Fredag 20. januar 2017, kl. 10:15. Stort Auditorium, Høyteknologisenteret, Bergen.
Kontakt: Elena Eriksen, tlf. (+47) 47 31 87 81 / elena.eriksen@imr.no